Riksgrensen

Riksgrensen er Norges landegrense til nabolandene, den er i totalt 2526 km lang, fordelt med 1630 km mot Sverige, 736 km mot Finland og 196 km mot Russland.

Oppmerking

Riksgrensen er hovedsakelig markert med grenserøyser, grensegater og grensestolper. Grensen går i rette linjer mellom hvert markeringspunkt eller brytningspunkt, et umarkert punkt som definerer grensen, som kan være skjæringspunkt mellom rettlinjer basert på de to nærmeste riksrøysene på hver side av brytningspunktet, eller grensen kan følge et vassdrag. I Iddefjorden og i Varangerfjorden går grensen i sjøen fram til territorialgrensen.

Grenserøyser

Grensen er markert med grenserøyser, en steinsetting som kalles røys, selv om de kan være oppmurte.

Grensegater

I skogsområder er det hugget en grensegate. I grensegatene er det på begge sider av grensen ryddet et felt for all vegetasjon som er høyere en 0,5 meter. I grensetraktaten av 1751 ble det bestemt at grensegaten i skog til Sverige og Finland skulle være 16 alen bred, med åtte alen (drøyt fem meter) på hver side. Dette praktiseres imidertid ikke lenger.

Grensegatene blir jevnlig gått opp og ryddet, og også merkingen har blitt justert og forbedret. I 1957 ble Svcerige og Norge enige om en grensegate på totalt fem meters bredde, med 2,5 metter på hver side.

Mot Finland har man imidlertid fulgt en praksis hvor man har ryddet fire meter på hver side, totalt åtte meter. Ettet at Sovjetunionen, og senere Russland, overtok de tidligere finske områdene rundt Petsamo/Petsjenga etter andre verdenskrig, ble det inngått en grenseavtale i 1949 som opprettholdt den tidligere praksisen på denne området.

Grensestolper

Mot Russland er grensen markert med stolper, som på norsk side er gulmalte med sort felt øverst, og på russisk side med røde og grønne felter.

Kilder

• Riksgrensen på Store norske leksikon
• Riksgrense, Geonorge, Kartverket
• Riksgrenseloven, trådte i kraft 7. november 1950] på Lovdata