Rolf Fladby: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tilleggskategorier)
(Utbygging av artikkelen)
Linje 1: Linje 1:
'''Rolf Fladby''' (født 1. juli 1918 i [[Gjerdrum]], død 19. januar 1996 i [[Bærum]]) var historiker. Han var i tretti år, fra 1956 til 1986, leder for [[Norsk lokalhistorisk institutt]].
'''Rolf Fladby''' (født 1. juli 1918 i [[Gjerdrum]], død 19. januar 1996 i [[Bærum]]) var historiker. Han var i tretti år, fra 1956 til 1986, leder for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI).


Bakgrunn, oppvekst og utdanning
Fladby vokste opp på [[Flatby (Gjerdrum)|Nordgarden Flatby]] i [[Sørbygda i Gjerdrum]]. Han kom fra et solid bondemiljø, der faren [[Kristian Fladby]] (1868-1932) i to perioder var romeriksbygdas ordfører. Mora het ''Martha, født Hexeberg'' (1882-1950).
Fladby vokste opp på [[Flatby (Gjerdrum)|Nordgarden Flatby]] i [[Sørbygda i Gjerdrum]]. Han kom fra et solid bondemiljø, der faren [[Kristian Fladby]] (1868-1932) i to perioder var romeriksbygdas ordfører. Mora het ''Martha, født Hexeberg'' (1882-1950).


Han tok examen artium i 1937, og var høsten 1943 i ferd med å avslutte historiestudiene ved [[Universitetet i Oslo]] med en hovedoppgave om [[Bernt Anker]]. Men denne høsten stengte universitetet, og Fladby rømte til Sverige. Han fikk imidlertid sin cand. philol-eksamen ved kongelig resolusjon etter frigjøringa. I 1964 fullførte han doktorgraden ''Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged'', om futeembetets historiske utvikling. I åra 1978-1982 var Fladby [[professor II]] ved [[Universitetet i Tromsø]].
I seinere år var Fladby var bosatt på [[Haslum]] i Bærum. Han var gift med Marie Elisabeth Lenning Nielsen (f. 1921).
 
Han tok examen artium i 1937, og var høsten 1943 i ferd med å avslutte historiestudiene ved [[Universitetet i Oslo]] med en hovedoppgave om [[Bernt Anker]]. Men denne høsten stengte universitetet, og Fladby rømte til Sverige. Han fikk imidlertid sin cand. philol-eksamen ved kongelig resolusjon etter frigjøringa.  
 
Yrkeskarrieren
Fra 1946 til 1952 var Fladby lektor ved Sarpsborg gymnas. 1954 til 1956 arbeidet han som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Fra nyttår 1956 tok han til som den første leder av Norsk lokalhistorisk institutt.
 
I 1964 fullførte han doktorgraden ''Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged'', om futeembetets historiske utvikling. I åra 1978-1982 var Fladby [[professor II]] ved [[Universitetet i Tromsø]].
 
Bygdebøker
Som lokalhistoriker og NLI-leder var Fladby viktig i ei rekke bygdebokprosjekter. Hans første større arbeid var bindet om 1700-tallet i bygdeboka for [[Eidsvoll]], som kom i 1952. Han hadde allerede som student, før han flyktet til Sverige under krigen, vært engasjert av [[Andreas Holmsen]] for å samle stoff til gards- og slektshistoria for denne bygda.
 
I 1953 kom hans første bind av gards- og slektshistoria for [[Lier]]. Andre bind kom i 1962, og året deretter var hans bind om den eldste tida av generelle bygdehistorien for Lier fullført.
 
Også bygda hvor han vokste opp, Gjerdrum, fikk nyte god av hans kunnskaper. Rolf Fladby var 1951-1960 leder i bygdeboknemnda i kommunen og la ifølge forfatteren [[Birger Kirkeby]] ned «et stort arbeid med å lede innsamlinga i arkivene og legge opp arbeidet».
 
Instituttlederen
Rolf Fladby spilte en helt sentral rolle i oppbyggingen av NLI som et veilednings-, forskings- og dokumentasjonssenter innen lokalhistorie som fagdisiplin. I begynnelsen kan en si at den kontaktskapende virksomheten var den viktigste oppgaven. Det er illustrerende at i perioden fra nyttår 1956 til 1. juli 1957 hadde Fladby 73 reisedøgn i embets medfør, og han hadde vært i direkte kontakt med representanter for den lokalhistoriske virksomheten i 110 av landets kommuner. I åra som fulgte utgjorde instituttets utgivelser av kildeskrifter og veiledningslitteratur en vesentlig del av virksomheten. Med Rolf Fladby som hovedredaktør kom etter hvert de store kildeseriene [[Norske kongebrev]] (7 bind), [[Skattematrikkelen 1647]] (17 bind) og samkatalogen [[Gamle norske kart]] (18 bind).
 
Annen faglig innsats 


Som lokalhistoriker og NLI-leder var Fladby viktig i ei rekke bygdebokprosjekter. Også bygda hvor han vokste opp, Gjerdrum, fikk nyte god av hans kunnskaper. Rolf Fladby var 1951-1960 leder i bygdeboknemnda i kommunen og la ifølge forfatteren [[Birger Kirkeby]] "ned et stort arbeid med å lede innsamlinga i arkivene og legge opp arbeidet."   


Fladby var bosatt på [[Haslum]] i Bærum. Han var gift med Marie Elisabeth Lenning Nielsen (f. 1921).


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 15. okt. 2009 kl. 11:44

Rolf Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var historiker. Han var i tretti år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI).

Bakgrunn, oppvekst og utdanning Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda i Gjerdrum. Han kom fra et solid bondemiljø, der faren Kristian Fladby (1868-1932) i to perioder var romeriksbygdas ordfører. Mora het Martha, født Hexeberg (1882-1950).

I seinere år var Fladby var bosatt på Haslum i Bærum. Han var gift med Marie Elisabeth Lenning Nielsen (f. 1921).

Han tok examen artium i 1937, og var høsten 1943 i ferd med å avslutte historiestudiene ved Universitetet i Oslo med en hovedoppgave om Bernt Anker. Men denne høsten stengte universitetet, og Fladby rømte til Sverige. Han fikk imidlertid sin cand. philol-eksamen ved kongelig resolusjon etter frigjøringa.

Yrkeskarrieren Fra 1946 til 1952 var Fladby lektor ved Sarpsborg gymnas. 1954 til 1956 arbeidet han som arkivar ved Statsarkivet i Oslo. Fra nyttår 1956 tok han til som den første leder av Norsk lokalhistorisk institutt.

I 1964 fullførte han doktorgraden Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged, om futeembetets historiske utvikling. I åra 1978-1982 var Fladby professor II ved Universitetet i Tromsø.

Bygdebøker Som lokalhistoriker og NLI-leder var Fladby viktig i ei rekke bygdebokprosjekter. Hans første større arbeid var bindet om 1700-tallet i bygdeboka for Eidsvoll, som kom i 1952. Han hadde allerede som student, før han flyktet til Sverige under krigen, vært engasjert av Andreas Holmsen for å samle stoff til gards- og slektshistoria for denne bygda.

I 1953 kom hans første bind av gards- og slektshistoria for Lier. Andre bind kom i 1962, og året deretter var hans bind om den eldste tida av generelle bygdehistorien for Lier fullført.

Også bygda hvor han vokste opp, Gjerdrum, fikk nyte god av hans kunnskaper. Rolf Fladby var 1951-1960 leder i bygdeboknemnda i kommunen og la ifølge forfatteren Birger Kirkeby ned «et stort arbeid med å lede innsamlinga i arkivene og legge opp arbeidet».

Instituttlederen Rolf Fladby spilte en helt sentral rolle i oppbyggingen av NLI som et veilednings-, forskings- og dokumentasjonssenter innen lokalhistorie som fagdisiplin. I begynnelsen kan en si at den kontaktskapende virksomheten var den viktigste oppgaven. Det er illustrerende at i perioden fra nyttår 1956 til 1. juli 1957 hadde Fladby 73 reisedøgn i embets medfør, og han hadde vært i direkte kontakt med representanter for den lokalhistoriske virksomheten i 110 av landets kommuner. I åra som fulgte utgjorde instituttets utgivelser av kildeskrifter og veiledningslitteratur en vesentlig del av virksomheten. Med Rolf Fladby som hovedredaktør kom etter hvert de store kildeseriene Norske kongebrev (7 bind), Skattematrikkelen 1647 (17 bind) og samkatalogen Gamle norske kart (18 bind).

Annen faglig innsats


Kilder og litteratur