Russarane på Råsvoll

Russarane på Råsvoll er navnet på et sagn som Reidar Svare har gjengitt og gjenfortalt i særbind 2 av Vefsn bygdebok. Den vanligste utgaven av sagnet handler om en russisk adelskvinne eller grevinne på Rossvoll, men det finnes også en variant som knytter henne til Inner-Langmoen som Lars Buddes kone. En spesiell variant skal ha det til at hun var elskerinne med prins Aleksej av Russland, som hadde falt i unåde hos faren Peter den store.

Russarane på Råsvoll er for øvrig ikke det eneste sagnet som knytter høyadel til de gamle storgårdene i Vefsndalen. Fra samme område fortelles det om en greve – tidvis kalt Rosenkrantz – som foruten Rossvoll skal ha eiet Grøva og Kjærstad. Nils Persson ble i 1544 eneeier av Grøva, og vel å merke hadde han et sverd, men sagnet om en greve er åpenbart sammensauset av opplysninger fra flere ubeslektede kilder fra ulike steder og hundreår. I tillegg er tittelen greve en populæretymologisk tolkning av gårdsnavnet Grøva, som i fordums tid ble skrevet Greve. Det samme kan være tilfellet med sagnet om russere på Rossvoll.

Rossvoll

Sagn

Rundt 1700 skal et skip ha stevnet inn i Vefsnfjorden, og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. Kvinnen, som beskrives som adelskvinne eller grevinne som skal ha flyktet fra Russland, giftet seg på Rossvoll med en mann som selv var fra Kvalfors. Det er uklart hvor mange barn adelskvinnen fikk, men hun skal i alle fall ha hatt to sønner, nemlig en på Ramnåga og en på Kvalfors. Men andre ganger fortelles det at adelskvinnen ikke ankom alene, men sammen med mann og stor barneflokk, og de skal da mest ha holdt seg i skjul.

I en brann på Rossvoll gikk adelskvinnens eiendeler tapt, med unntak av en ridehanske. Men i en brann i 1828 gikk også denne tapt. Ved 1900-tallets inngang skal eldre mennesker i Vefsn ha husket å ha sett hansken.

Dette sverdet fantes opprinnelig på Grøva. Gjenstander av dette slaget kan ha bidratt til sagn som greven på Grøva

Sammenlikning med kilder

Rundt 1700 var Hans Arnsson bruker på Rossvoll etter faren, som selv kan ha kommet fra en av nabogårdene: trolig Grøva. Hans Arnsson var gift med Kari Persdotter, hvis far og mor hadde flyktet fra Jemtland etter Sveriges overtakelse i 1645, og hvis mormor hørte til presteslekten Sparf. I sitt andre ekteskap var Hans Arnsson for øvrig gift med Anne Sørensdatter, som i sitt første ekteskap var del av skipperætten på Mo.

Folket på Rossvoll hadde med andre ord både økonomisk og kulturell kapital, og skilte seg dermed fra alminnelige gårder i Vefsn. Sammen med Grøva, Kjærstad, Aufles og flere dannet Rossvoll en slags klynge av gamle, velstående gårder, hvorav flere var odelsgårder, ved Vefsnas utløp. Dette var gårder som vefsninger visste var litt gjevere enn andre, noe som på sin side kan ha gitt opphav til fortellinger – senere sagn – om mennesker, gjenstander og hendelser på Rossvoll.

Når det gjelder adelskvinnens mange artefakter, blant annet ridesal, -hansker og -støvler, var folket på Rossvoll, Grøva og Kjærstad også skippere som blant annet seilte til Bergen by. Gjennom sin jektefart kan de godt ha tilegnet seg forbruksvarer, for eksempel ferdigsydde hansker eller stoff til å sy hansker (importerte tekstiler var på ingen måte ukjent på Helgeland).

Faglig slutning

Reidar Svare mener at sagnet mangler enhver kildedekning. Men Svare kan også tolkes dit at han i alminnelighet ikke avviser russisk innvandring til Vefsn i eldre tider. – Det finst mange og mykje ulike variantar av desse segnene. Variantane kan ofte sjå så ulike ut at ein kan tvila på om dei har same opphav. Det kan vera tale om meir enn ei innflytting av folk frå Russland, har Svare skrevet.

For øvrig stammer flertallet av nedtegnelsene fra tiden under og etter den russiske revolusjonen i 1917. Dramatiske avisreferater om tsarfamiliens skjebne kan ha gitt vefsninger ny ernæring til folkeminner som for lengst hadde grånet.

Greven på Grøva

Sagn

Sagnet om greven på Grøva ser Reidar Svare i sammenheng med sagnet om Rossvoll-dronninga. Foruten Grøva skal greven både ha eiet Rossvoll og Kjærstad. Noen ganger sier sagnet at greven het Rosenkrantz.

Sammenlikning med kilder

På 1600-tallet eiet Ludvig Holgersen Rosenkrantz og Karen Mowat betydelige mengder jord på Helgeland, vel å merke mer langs kysten enn inne i Vefsn. I skattelister står det således «De welb. Rosenkr[antzer] bygger» og liknende under et større antall gårder. For Vefsns del var det i 1647 Andås, Straum og Båtstrand som tilhørte Rosenkrantzene. Grøva var på sin side odel. Vel å merke var Grøvas eier i 1544 i besittelse av et sverd, nemlig det såkalte sverdet fra Grøva, noe som kan antyde at man kanskje ikke har med alminnelige bønder å gjøre. Øks var nemlig bønders vanlige våpen. Men på denne tiden fantes det i alle tilfeller ingen grever i Norge, men riddere og væpnere.

Faglig slutning

Reidar Svare slår fast at «ingen av desse segnene har historiske kjelder å stø seg til».

Se også

• Ludvig Filip av Frankrike

Litteratur

• Svare, Reidar & Arnt Bakke 1973. Frå gamal tid : Tru og tradisjon & Folkemusikken i Vefsn Mosjøen: Vefsn kommune.