Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)
| Sætersundet | |
|---|---|
| |
| Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se Sæterenga. Foto: Widerøes Flyveselskap (1957).
| |
| Utskilt: | 1937 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 54 |
| Bnr: | 6 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Husmannsplassen og småbruket Sætersundet (gnr. 54/6) i tidligere Vinger kommune har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over Glomma mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær Kongsvinger 4 km lenger sør.
Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien.
Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra Grue var her.
I 1865 var var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra Brandval, i Sætersundet sammen med fosterdatteren Johanne flyttet hit. John ble da kalt forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådde 1 skjeppe rug, 1 tønne blandkorn og 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.
Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i Sør-Odal. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.
Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde ti barn født i årene 1872 til 1892. Fire av disse utvandret til USA.
Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over Glomma. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på Roverud øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.
Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Tråstad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”dekke egne behov”.
Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.
Bruket ble skyldsatt i 1884 på den tiden Oliver kom hit, men formelt skjøte ble ikke gitt før i 1937 fra And. H. Kiær & Co. Kjøper var Oliver Setersundets svigersønn Annar Martinsen Sørlie (1884 – 1944) som var gift med datteren Anna (1887 – 1956). Annar og Anna hadde elleve barn født mellom 1906 og 1928.
I 1955 ga enken skjøte til de to yngste sønnene, Reidar og Trygve.
| 6 | Sætersundet | 0 mark 66 øre | Annar Sørlie |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 443. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Seglsten, Johan: Fremad til liv og lyst - skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. av historielagene i Kongsvinger. 2014.
- Irene Tangen, artikkel Kongsvinger-Vinger historielag, nettsider.
- Sæthersundet i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- 0026 Sæthersundet i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Sæthersundet i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Sæthersundet i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Sundet i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet