lokalhistoriewiki.no

Sørkedalsveien

Sideversjon per 20. des. 2022 kl. 10:48 av PaulVIF (samtale | bidrag)

Sørkedalsveien i Oslo går fra Majorstua til Sørkedalen. Den begynner som en fortsettelse av Bogstadveiens løp og går fram til en snuplass ved Skansebakken i Sørkedalen. Veien er svært gammel, men navnet ble offisielt først i 1917. Fram til 1879 ble navnet brukt på den nåværende Bogstadveien.

Begynnelsen av Sørkedalsveien: nr. 1, 3, 5 fra 1936–1938 på høyre side, og nr. 2, Kinopaleet fra 1924 til venstre.
Sett vestover fra veiens første del.
Foto: Roy Olsen (2009).
Sett mot øst fra rundkjøringa i krysset med Fridtjof Nansens vei og Thaulows vei.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett vestover fra Smestadhagan.
Foto: Roy Olsen (2008).
Sett mot vest ved Makrellbekken stasjon.
Foto: Roy Olsen (2008).
Sett sørøststover fra krysset med Griniveien og Røahagan.
Foto: Roy Olsen (2009).
På Røa med nr. 187 til venstre.
Foto: Roy Olsen (2009).
Ved Strøm holdeplass like nord for Bogstadvannet.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett sørover med nr. 537, Bogstadskolen (Strømskolen).
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett nordover ved Tangenveien. Nr. 617, settefiskanlegget til høyre.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett sørover med nr. 821, Nedre Solberg.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett mot sør ved nr. 963, Stubberud.
Foto: Roy Olsen (2011).
Litt vestenfor landhandlen og skolen.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett mot øst ved nr. 1049, Norddal.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett østover ved veiens ende på Skansebakken. Sandbråten gård til venstre.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sørkedalsveiens ende på Skansebakken. Her er også endeholdeplassen for bussruten gjennom dalen.
Foto: Roy Olsen (2011).

Veiløpet i nederste del har blitt noe endra. Det gikk opprinnelig der man nå finner Fridtjof Nansens vei og fikk dagens trasé tidlig på 1900-tallet.

Fra Makrellbekken og USAs ambassade og til Huseby leir dannes veien den nordlige avgrensningen av Husebyskogen.

Veien er nummerert fram til Voksen. Etter dette er det så spredt bebyggelse at man i stedet bruker Sørkedalsnumre, for eksempel Sørkedalen 826 for Bogstad.

Eiendommer

Nummerert del

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 1936–1938 Bygård Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer. Restaurant Larsen holder til her. Adkomst til Majorstuen stasjon gjennom åpning i bygningen.  
2 1924 Kinobygning Kinopaleet, arkitekt Lorentz Harboe Ree og Carl Buch, Revet i 1964, tomten ubebygget.  
3 1936–1938 Bygård Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer.  
5 1936–1938 Bygård Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer.
6 2000–2001 Kontorbygg KPMG-bygningen, arkitekt Lund & Slaatto v/ Pål Bjørnstad. 70 meter høyt med atten etasjer. Tidligere Philipsbygget fra 1956–1958, arkitekt Frithjof Stoud Platou, revet i kontrollert sprengning 2000.  
7–13 2005–2009 Boligkompleks Nye Major, arkitekt Arcasa Arkitekter. 300 leiligheter, kontorer og næringslokaler.
8 1988 Kontorbygg Statoilgården, oppr. Norolgården. Arkitekt Arki-Forum. Administrasjonsbygning for Statoil. Under krigen rekvirert til Lager Sørkedalsveien 8 und 11.
10 1954–1959 Forretningsbygg Arkitekt Odd Nansen og Vilhelm Reinhardt. Oppført for bl.a. Aas & Wahls Boktrykkeri og Ernst G. Mortensens forlag. Ombygd til kjøpesenteret Colosseum senter.
11 2005–2009 Boligkompleks Se ovenfor 7–13. Tidligere lå denne adressen litt lenger oppe i veien i dagens nr 15–17, hvor det tidligere var gartnerier, nå boligblokker oppført for Holmenkolbanens funksjonærer 1949-1950. Til 1939 gikk Røabanen her og krysset Sørkedalsveien. Under krigen rekvirert til Lager Sørkedalsveien 8 und 11.
15 1949–1950 Boligblokk Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange.
17 1949–1950 Boligblokk Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange.
21 1949–1950 Boligblokk Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange.
23 1949–1950 Boligblokk Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange.
24 Bolig  
27 1993 Politistasjon Majorstua politistasjon. Sjuetasjers bygning med celleavdeling i kjelleren.  
31 1860-åra Villa Solbakken, villa i sveitserstil. Lagt til apoteker Harald Conrad Thaulows eiendom Volvat i 1874 og brukt som gjestehus. Senere bebodd av høyesterettsadvokat og politiker Christian Ludvig Jensen (1885–1973), ordfører i Aker 1935–45, stortingsrepresentant 1937–45 og midlertidig fylkesmann i Oslo og Akershus mai–sept. 1945. Idag kontorer.
32 1919 Villa Nybarokk villa med innslag av empire og ny-louis seize. Arkitekt Olaf Boye.
33 1965 Kontorbygg Ring-huset, rund bygning oppført for firma Gustav A. Ring A/S. Ring medisinske senter fra 1985 til 1992; flytta på andre siden av Diakonveien til Borgenveien 2A (ref. nr 37) og heter nå Volvat medisinske senter. Nå møbelkjeden Skeidar.  
35 1859 Skole Her lå Frøen skole, oppført i 1859 i sveitserstil, lagt ned i 1905, og senere brukt som pleiehjem for epileptikere, deretter lærerbolig for Vinderen skole. Revet i 1962 og inngår nå i nr. 33.  
37 1933–1934 Kontorbygg Oppført som administrasjonsbygning i to etasjer for Aker Elektrisitetsverk, kommunearkitekt Georg Greve. I tillegg var det en lagerbygning ved siden av mot Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig. Senere andre kommunale kontorer, fra 1992 Ring medisinske senter, nå Volvat medisinske senter og adresse Borgenveien 2A.  
41 1924 Villa «Villa Tabor» nybarokk murvilla oppført for murmester Karl Wilhelm Johnsens (1883–1955) (arkitekt F. W. Schultz)  
43 1920-tallet Villa Nybarokk murvilla  
64 1909/1930 Krematorium Vestre krematorium. Arkitekt Oscar Hoff.  
66 Gravlund Vestre gravlund  
81 1933–1934 Forretningsgård Buet fasade i typisk funksjonalisme ut mot Smestadkrysset, arkitekt Peter Daniel Hofflund. Ca. 850 m². Restauranten Bakkekroen i andre etasje. Forskjellige småbutikker i første etasje samt begravelsebyrå.  
86 1914 Villa Ekelund, arkitekt Ivar Næss (1878–1936)
88 Villa  
91 Villa Villaen «Rosenhøi», stor nybarokk villa, nå med adresse Smestadhagan 6, med stor eplehage ned mot Sørkedalsveien. I hagen, ved siden og på baksiden av huset er det fra 2000 bygget 14, hovedsakelig småhus.
93 Opprinnelig hotell Her lå tidligere Smestad Hotell og restaurant, åpnet i 1953, opprinnelig en stor nybarokk villa, med tilbygg fra 1963. Lagt ned i 2000, revet og erstattet med boligsameiet Smestadhagan 22A og 22B med adresse dit.  
106 Idrettshall Her lå tidligere husmannsplassen Trasop, revet september 1958. Idag Njårdhallen (1958–1960), arkitekter Frode Rinnan og Roar Wik.  
110 Ca 1800 Husmannsplass Gjetebråten under Nordre Huseby. Idag bolig.  
127 1947–1950 Bolig, tidl. husmannsplass Her lå tidligere husmannsplassen Hellerud. Idag horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.  
129 1947–1950 Bolig Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
131 1947–1950 Bolig Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
133 1947–1950 Bolig Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
134 Ca 1850 Husmannsplass Her lå tidligere husmannsplassen Teigen, en etasjes hus i panelt tømmer. Flyttet i 1982 til nr. 148, Huseby leir.
135 1947–1950 Bolig Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
137 1947–1950 Bolig Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del avHusebygrenda.
139 1947–1950 Bolig Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
143 Ca 1750 Husmannsplass Persbråten under Nedre Smestad.
148 Militærleir Opprinnelig Nordre Huseby gård. Idag Huseby leir, brukes av H.M. Kongens Garde, tidligere også Forsvarets overkommando (nedlagt 2003) hvor husmannsplassen England under Nordre Huseby lå. Våningshuset fra denne er bevart.  
167 1909/1948 Skole Huseby skole, arkitekt Oluf Nicolai Roll (trebygning 1860–1861), Harald Bødtker (murbygg 1910), Georg Greve (utvidelse 1935)  
208  
220 1930-tallet Enebolig Bolig og atelier for Nic Schiøll (1901–1984) fra 1937  
230 Boligblokk Butikk i første etasje, tidligere Røa-Kvikk kolonialforretning.
238 Boligblokk Forretningslokaler i første etasje. Tidligere blant annet Egil Spærens kjøttforretning og Woxen kolonial og kjøkkenutstyr.
243 Bolig Blant beboere var Torolv Herstad, tennisspiller og skihopper. Han anla i 1950-åra en 20-meters hoppbakke i skråningen mot Voksens jorde. Hoppbakken ble revet omkring 1980 fordi det skulle bygges en enebolig i unnarennet.
246/248 Bolig/smie Opprinnelig smie til Voksentåje, ombygd til bolighus.
254 Låve Tilhørende Voksen vestre og østre.
256A–M, 258A–H, 260A–K Tomannsboliger 15 parvis kjedede eneboliger, også benevnt vertikaldelte tomannsboliger, oppført i 2002 i den tidligere eplehagen til Vestre Voksen gård. Eiendommen skrår mot sørvest og grenser i nord mot Ankerveien og Bogstad golfbane.  
257 Industribygg Tidligere renserier: Ultra-Renseriet, Møbel- og Tepperenseriet / Zoric Kjemisk renseri. Senere forskjellige virksomheter, blant annet sykkelverksted.
264A 1939 Bolig
301–305 Gård Voksen østre og vestre.  
331 1913 Skole Bogstadskolen (Strømskolen). Rehabilitert 1998.  

Unummerert del

Etter Voksen har eiendommene Sørkedalsnumre, ikke veinumre til Sørkedalsveien.

Nr. Oppført Type Historie Bilde
377 1900-tallet Gård Stubberud, forpakterbolig.
379-381 1800- og 1900-tallet Gård Stubberud, gårdstunet.
804 1800- og 1900-tallet Gård Bakk, driftsbygning, bolighus og uthus.
814 1800- og 1900-tallet Gård Berg, gårdstunet er bevart.
816 1900-tallet Gård Bergendal vestre, våningshus og annen bolig bevart.
817 1900-tallet Gård Bergendal østre, driftsbygning og uthus bevart.
819 1900-tallet Gård Berger nordre, gårdstunet er bevart.
820 1800- og 1900-tallet Gård Berger søndre, gårdstunet er bevart.
824 Museumsgård Bjørnsgardsamlingen, gårdsbygninger fra 1500-tallet til 1700-tallet.
826 1700t-tallet til 1900-tallet Gård Bogstad, hovedbygning og gårdstun bevart.  
828 Idrettsanlegg Christiania Roklubs treningsanlegg ved Bogstadvannet.
831 1800- og 1900-tallet Gård Brenna, gårdstunet er bevart.
833 1800- og 1900-tallet Gård Strøm, med Murmesterstua, Zinober, Skuggen nordre, Skuggen søndre, Strømsbråten og Jegersborg.  
845 1900-tallet Gård Finnerud
853 1800- og 1900-tallet Gård Søndre Gran.
854 1900-tallet Gård Øvre Gran (Nordre Gran).
866 1900-tallet Gård Hadeland
868 1900-tallet Gård Haga
871 omkr. 1850 Gård Holtet
882 1800-tallet Gård Kjelsås, Oslos høyest beliggende gård, 300 moh.  
893 1700- til 1900-tallet Gård Nedre Lyse
894 1900-tallet Gård Nordre Lyse (Lyse Oppistua) og Lysebråten  
895 1900-tallet Gård Øvre Lyse med Skabråten.
900 1800- og 1900-tallet Gård Mælum.
912 Norddal  
915 1800- og 1900-tallet Gård Pinsle.
916 1900-tallet Gård Pipenhus
918 1900-tallet Gård Søndre Ringerike.
921 1900-tallet Gård Sandbråten med Sørkedalen dampsag, idag utfartsparkering.  
922 1800- og 1900-tallet Gård/skole Østre Venner med Sørkedalen gamle skole og Skansebakken.
938 1800- og 1900-tallet Gård Åsli / Grandalen.
939 1800- og 1900-tallet Gård Nordre Solberg.  
940 1900-tallet Gård Nedre Solberg.
944 1700- til 1900-tallet Gård Søndre Solberg.
946 1800- og 1900-tallet Gård Østre Solberg.
951 1800- og 1900-tallet Gård Storbråten.
953 1800- og 1900-tallet Gård Strømsbråten.
954 1900-tallet Arbeiderbolig Tilhørende Strømsbråten.
955 1900-tallet Gård Harehaugen.
957 1900-tallet Gård Svartorseter.
Kirke Sørkedalen kirke. Arkitekt Georg Greve.  
963 1948 Forretningsbygg Sørkedalen Landhandel og kafé. Åpna som samvirkelag 1946. Nedlagt 2005, og gjenåpna 2006 etter lokal aksjon for å bevare butikken. Tilknytta Norgesgruppen (Joker). Drives som en «altmuligbutikk» med kafé.  
965 1924 Skole Sørkedalen skole. Arkitekt Georg Greve.  
968 1700- til 1900-tallet Gård Søndre Tangen / Bjertnes og Nordre Tangen.
971 1800- og 1900-tallet Gård Tømte.
975 1800- og 1900-tallet Gård Venner gamle.
976 1900-tallet Gård Nordre Venner.
980 1700- til 1900-tallet Gård Søndre Venner.
981 1900-tallet Gård Vestre Venner.  
982 1800- og 1900-tallet Gård Vennerhagen.
984 1900-tallet Gård Venneråsen.
986 1800- og 1900-tallet Gård Ødegården.
991 1800- og 1900-tallet Gård Nordre Åmot.
992 1800- og 1900-tallet Gård Søndre Åmot.
996 1800- og 1900-tallet Gård Årnes.

Galleri

Kilder

Koordinater: 59.92963° N 10.71363° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sørkedalsveien&oldid=1803642»