Sørmarka (Oslo og Viken)

Sørmarka er en del av Oslomarka i Oslo, Nordre Follo og Enebakk kommuner i Viken fylke. Sørmarka er egentlig en naturlig del av Østmarka, men da Enebakkveien (Riksvei 155) ble anlagt i 1860-årene, splittet denne Østmarka i to. I tillegg deler flere gjennomfartsårer selve Sørmarka opp i mindre deler. Området har i alle år vært utsatt for press utenfra, med stadige justeringer av markagrensen som konsekvens.

I vest begrenses Sørmarka av den bymessige bebyggelsen sørover fra Oslo gjennom Nordre Follo, i sør av riksvei 154 mellom Ski og Enebakk. Sør for denne ligger Gaupesteinmarka i grensetraktene mot Indre Østfold kommune, av mange likevel regnet som en naturlig del av Sørmarka. Her finner man de høyeste områdene, hvor Mjærskogkollen rager høyest med sine 300 m.o.h. I den egentlige Sørmarka er Slettåsen, 240 m.o.h., høyest. Den ligger nordvest for Siggerud, ikke langt fra grensen mellom Nordre Follo og Oslo.

Normalt kan en si at Sørmarka (eksklusive Gaupesteinmarka) består av følgende deler:

  • Grønliåsen, avgrenset av tettbebyggelsen fra Hauketo til Sofiemyr i vest, næringsparken på Fløysbonn i sør, E6 i øst og Ljabruveien i nord/nordøst.
  • Oppegårdmarka, avgrenset av næringsparken på Fløysbonn i nord, Tverrveien og tettbebyggelsen langs Østfoldbanen i vest, E6 i øst og tettbebyggelsen på Oppegård i sør.
  • Et mindre område avgrenset av E6 i nord, Assurdiagonalen i vest, Vevelstadveien i sør og Siggerudveien i øst.
  • Skimarka, avgrenset av Vevelstadveien i nord, tettbebyggelsen på Langhus og den nordre delen av Ski tettsted i vest, og Siggerudveien i sør og øst. Dette er det overlegent største av delområdene, selv om også kulturlandskap utgjør en stor andel.
  • Siggerudmarka, avgrenset av Siggerudveien og Langen i nord og vest, Kollerøysveien i sør og Enebakkveien i øst. Dette området består strengt tatt av to deler, delt av Bru-Fjellveien.

Mellom de fire første delområdene er det anlagt overgangsbruer og kulverter som muliggjør forflytninger uten at man eksempelvis vinterstid ikke må spenne av seg skiene. De inngrepene i naturen som de forskjellige gjennomfartsårene har skapt er dermed ikke til fysisk hinder for turfolket.

Kilder