Skjetten: Forskjell mellom sideversjoner
(Tatt bort bilde) |
(Solvangen ny, bilder nye, div. redigering.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Skjetten]]''' er et tettsted i [[Skedsmo kommune]] i [[Akershus]] fylke, med rundt 10 000 innbyggere. | <onlyinclude>{{thumb|Skjettenbyen 1975.jpg|Skjettenbyen sett fra øst 1975. [[Nordbyveien]] nærmest, E6 i bakgrunnen.|Akershusmuseet.}}'''[[Skjetten]]''' er et tettsted i [[Skedsmo kommune]] i [[Akershus]] fylke, med rundt 10 000 innbyggere. | ||
Skjetten | Innenfor Skedsmo grenser Skjetten mot [[Strømmen]], [[Lillestrøm]] og [[Skedsmokorset]]. Tilgrensende nabokommuner er [[Lørenskog]], [[Nittedal]] og [[Oslo]]. | ||
[[Europavei 6]] går gjennom utkanten av Skjetten, forbi det lille industriområdet [[Hvam]], hvor også Olavsgaard hotell ligger. [[Skjetten Sportsklubb]] er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på kunstgressbanen i Skjettenbyen, og ved siden av er det lille kjøpesenteret Skjettensenteret og Gjellerås Skole. Andre lokale organisasjoner er [[Skjetten jente- og guttekorps]], og dessuten også rideskole, speider og skytebane.</onlyinclude> | [[Europavei 6]] går gjennom utkanten av Skjetten, forbi det lille industriområdet [[Hvam]], hvor også Olavsgaard hotell ligger. [[Skjetten Sportsklubb]] er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på kunstgressbanen i Skjettenbyen, og ved siden av er det lille kjøpesenteret Skjettensenteret og Gjellerås Skole. Andre lokale organisasjoner er [[Skjetten jente- og guttekorps]], og dessuten også rideskole, speider og skytebane.</onlyinclude> | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Områder på Skjetten == | == Områder på Skjetten == | ||
{{thumb|Sagdalen med Skjetten.jpg|Sagdalen med Skjettenveien i forgrunnen. Lenger bak Gamle Skjetten og Skjettenbyen. 1978.|Akershusmuseet.}} | |||
=== Gamle Skjetten === | === Gamle Skjetten === | ||
Område bestående av altoverveiende eneboliger og tomannsboliger med store | Område bestående av altoverveiende eneboliger og tomannsboliger med store hager, i likhet med Skjetten skole bygget tidlig på 50-tallet. De senere tiårene har det skjedd noe fortetting ved tomtedeling, og ved at det tidligere gartneriet og jorder blir bebygget. Lavblokker ved Skjetten skole og i Hellaveien. | ||
Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] - med veiene [[Richard Nordraak|Rich. Nordraaks]] vei, [[Johan Svendsen]]s vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: [[Dugnad]]sånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte [[selvbyggerlag]]. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i [[1950]]. Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte [[adobehus]]. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til [[lettbetong]]. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står i beste velgående. | Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] - med veiene [[Richard Nordraak|Rich. Nordraaks]] vei, [[Johan Svendsen]]s vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: [[Dugnad]]sånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte [[selvbyggerlag]]. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i [[1950]]. Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte [[adobehus]]. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til [[lettbetong]]. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står i beste velgående. | ||
=== Solvangen === | |||
{{thumb|Skjetten Nordbyveien 1969.jpg|Skjetten med [[Nordbyveien]], Solvangen under bygging til venstre, Nordby gård i bakgrunnen. 1969.|Akershusmuseet.}}Atriumbebyggelsen Solvangen ble bygd ut i andre halvdel av [[1960-årene]] på eiendommen Solvang ved Nordbyveien, tilhørende tidligere ordfører Kristian Haugen. Bebyggelsen består av i alt 66 atriumhus av ulik form og størrelse, alle utført som trehus med forblending av rød tegl. Husene er plassert i seks grupper, alle med hvert sitt torg. Arkitekter var Mari og Gullik Kollandsrud. | |||
=== Skjettenbyen === | === Skjettenbyen === | ||
Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. | Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. | ||
Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på 1970-tallet, og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken. Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner: | Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på [[1970-tallet]], og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken. Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner: | ||
* Glostrupveien (Glostrup, Danmark) | * Glostrupveien (Glostrup, Danmark) | ||
* Alingsåsveien (Alingsås, Sverige) | * Alingsåsveien (Alingsås, Sverige) | ||
| Linje 30: | Linje 34: | ||
=== Guldhaug/Tømte === | === Guldhaug/Tømte === | ||
Bygget ut på 1980-tallet med overveiende store hus, fjell med skog og små | Bygget ut på 1980-tallet med overveiende store hus, fjell med skog og små hager. | ||
Guldhaug/Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark. | Guldhaug/Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark. | ||
[[Kategori:Skjetten | [[Kategori:Skjetten]] | ||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori:Tettsteder i Akershus]] | [[Kategori:Tettsteder i Akershus]] | ||
Sideversjonen fra 30. jul. 2011 kl. 14:41
Skjetten er et tettsted i Skedsmo kommune i Akershus fylke, med rundt 10 000 innbyggere.
Innenfor Skedsmo grenser Skjetten mot Strømmen, Lillestrøm og Skedsmokorset. Tilgrensende nabokommuner er Lørenskog, Nittedal og Oslo.
Europavei 6 går gjennom utkanten av Skjetten, forbi det lille industriområdet Hvam, hvor også Olavsgaard hotell ligger. Skjetten Sportsklubb er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på kunstgressbanen i Skjettenbyen, og ved siden av er det lille kjøpesenteret Skjettensenteret og Gjellerås Skole. Andre lokale organisasjoner er Skjetten jente- og guttekorps, og dessuten også rideskole, speider og skytebane.
Skoler
- Skjetten skole, barneskole på Gamle Skjetten.
- Gjellerås skole, barneskole i Skjettenbyen.
- Melby skole, barneskole med 1.-4. klasse i Skjettenbyen. Er nedlagt fra 2007.
- Stav skole, ungdomsskole.
Skjetten har ingen videregående skole, den nærmeste er Strømmen videregående skole, som primært har yrkesfag, og Skedsmo videregående skole og Lillestrøm videregående skole i Lillestrøm.
Områder på Skjetten
Gamle Skjetten
Område bestående av altoverveiende eneboliger og tomannsboliger med store hager, i likhet med Skjetten skole bygget tidlig på 50-tallet. De senere tiårene har det skjedd noe fortetting ved tomtedeling, og ved at det tidligere gartneriet og jorder blir bebygget. Lavblokker ved Skjetten skole og i Hellaveien.
Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk - med veiene Rich. Nordraaks vei, Johan Svendsens vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: Dugnadsånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte selvbyggerlag. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i 1950. Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte adobehus. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til lettbetong. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står i beste velgående.
Solvangen
Atriumbebyggelsen Solvangen ble bygd ut i andre halvdel av 1960-årene på eiendommen Solvang ved Nordbyveien, tilhørende tidligere ordfører Kristian Haugen. Bebyggelsen består av i alt 66 atriumhus av ulik form og størrelse, alle utført som trehus med forblending av rød tegl. Husene er plassert i seks grupper, alle med hvert sitt torg. Arkitekter var Mari og Gullik Kollandsrud.
Skjettenbyen
Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på 1970-tallet, og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken. Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner:
- Glostrupveien (Glostrup, Danmark)
- Alingsåsveien (Alingsås, Sverige)
- Landskronaveien (Landskrona, Sverige)
- Karisveien (Karis, Finland)
- Tårnbyveien (Tårnby, Danmark)
- Riihimäkiveien (Riihimäki, Finland)
- Nordens vei (hovedveien gjennom Skjettenbyen)
Guldhaug/Tømte
Bygget ut på 1980-tallet med overveiende store hus, fjell med skog og små hager. Guldhaug/Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark.
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Skjetten» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |