Smestad (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref> | Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref> | ||
I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og [[Nedre Smestad (Oslo)|Nedre Smestad]] (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der [[Holmenveien]] 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av [[Helleveien (Oslo)|Helleveien]]. Sistnevnte har adresse [[Hoffsveien]] 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: [[Øvre Makrellbekken under Nedre Smestad|Øvre]] og [[Nedre Makrellbekken under Nedre Smestad|Nedre Makrellbekken]], [[Trasop under Nedre Smestad|Trasop]] og [[Hougerud]]. senere [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] og [[Jøtulstuen]]. Makrellbekken, opprinnelig ''Markskillebekken'', markerte gardenes vestgrense. | I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og [[Nedre Smestad (Oslo)|Nedre Smestad]] (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der [[Holmenveien]] 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av [[Helleveien (Oslo)|Helleveien]]. Sistnevnte har adresse [[Hoffsveien]] 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: [[Øvre Makrellbekken under Nedre Smestad|Øvre]] og [[Nedre Makrellbekken under Nedre Smestad|Nedre Makrellbekken]], [[Trasop under Nedre Smestad|Trasop]] og [[Hougerud]]. senere [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] og [[Jøtulstuen]]. [[Makrellbekken (bekk)|Makrellbekken]], opprinnelig ''Markskillebekken'', markerte gardenes vestgrense. | ||
== Utvikling av området == | == Utvikling av området == | ||
Sideversjonen fra 19. des. 2020 kl. 08:06
Smestad er et boligområde i bydelene Vestre Aker og Ullern, Oslo. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot Makrellbekken i vest, Hoff og Skøyen i sør, Borgen i øst og Holmen i nord. Sørkedalsveien utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.
Deling og utparsellering
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen Hovedøya kloster, og ble senere krongods, hvilket den var til 1682. I 1700 ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i Jens Nilssøns visitasbøker, men var ute av bruk i 1598.[1]
I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og Nedre Smestad (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der Holmenveien 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av Helleveien. Sistnevnte har adresse Hoffsveien 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Øvre og Nedre Makrellbekken, Trasop og Hougerud. senere Heggeli og Jøtulstuen. Makrellbekken, opprinnelig Markskillebekken, markerte gardenes vestgrense.
Utvikling av området
Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. Disse ble blant annet nyttet til iskjæring, helt fram til 1932. I 1912 ble Smestadbanen (som gikk Majorstua-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover mellomkrigstida. I dag betjener Smestad stasjon både Røabanen og Kolsåsbanen. I tillegg er Smestadkrysset mellom Sørkedalsveien og Ullernchauseen (Ring 3) særdeles trafikkert.
Smestad har barneskole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt Peter Daniel Hofflund), der Bakkekroen har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden 2011.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble Smestadleiren anlagt i strøket, i området rundt Smestaddammene. Øvre Smestaddam ble nedtappet. Leiren var en av de største tyske militærleirene, og brakkeleiren var i første rekke for mannskaper fra Luftwaffe som hadde en antiluftskytsskole her.
Brannstasjon
Smestad hadde opprinnelig en brannstasjon i krysset Dalsveien/Store Ringvei, bygget i 1931 som hovedbrannstasjon for Aker herred. Senere ble det påbegynt en ny brannstasjon i Ullernchauseen 26 (påbegynt i 1947), men arbeidet med denne ble forsinket som følge av sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948, og ikke ferdigstilt før i 1954, da som en av Europas mest moderne brannstasjoner. Denne ble vedtatt revet i 2010, og det ble siden etablert en miljøstasjon på stedet. Den nye brannstasjonen ble bygget i Dalsveien 1 (tidligere Viggo Hansteens vei 26), og ble åpnet i 2011.
Folketallet
I 1930 bodde det 1010 personer i 152 hus på Smestad.[2]
Se også
Referanser
- ↑ Jens Nilssøns visitasbøker, side 5.
- ↑ Norsk Allkunnebok (1948).
Kilder
- Artikler om gardene og området i Oslo byleksikon, 5. utgave, 2010. Red: Knut Are Tvedt.
- Norsk Allkunnebok - 1. bandet, Oslo 1948.
- Artikkel om Smestad i Store Norske Leksikon, lest 16.03.2012.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.