St. Birgitta menighet
St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter Østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten ble grunnlagt i 1878 og har fått sitt navn etter Birgitta av Vadstena. I 2013 var det 2600 registrerte medlemmer i menigheten,[1] og det holdes messer på engelsk, filippinsk, fransk, irakisk, kaldeisk, norsk, polsk og vietnamesisk.
.JPG)
.JPG)
,_faksimile.JPG)
St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Karlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.
På Cicignons tid
Allerede før 1700 satte en katolsk general spor etter seg i Fredrikstad, byen var en av de få der ikke-lutheranere hadde lov til å oppholde seg i dansketiden. Johan Caspar Cicignon var generalen, og han lot innskrifter hugge i sten flere steder både på Trosvik, Kongsten fort og ellers i egnen. Cicignon var selv en ivrig katolikk, og hadde i sine tropper flere katolske soldater. Det er også kjent at det var en misjon av jesuittprester i garnisonsbyen i 1678–1691. Huset de holdt til i gikk med under bybrannen i 1690. Misjonærene ble kalt tilbake da Christian V.s norske lov av 1687 trådte i kraft, og friheten for katolikkene falt bort.
Fra husmenighet til egen kirke
Martin Dehli forteller i det tredje bindet av Fredrikstad bys historie at det i 1870-årene var kjent at det ikke var mange byer med flere «sekter» enn Fredrikstad, og en av disse var den katolske kirken. I pinsen 1875 holdt mr. Blanck som var prest ved menigheten i Fredrikshald messe i et provisorisk kapell ved torvet på Vestsiden, og rommet hadde i følge Fredriksstad Tilskuer vært overfylt. I 1876 ble åtte personer registrert som medlemmer av den katolske kirke. På denne tiden var det nok en del skepsis mot den katolske kirke, for redaktøren i Tilskueren avsluttet en omtale av den blant annet at det at katolikkene kom til byen og ville starte en menighet «må vekke alvorlige tanker hos enhver luthersk kristen».[2] Det kan ikke ha vært helt enkelt å etablere seg i byen den gangen, noe som også Frelsesarmeen fikk erfare.
I 1877 kom St. Josephssøstrene til Fredrikstad, og de begynte hospitalsvirksomhet i en gård i Storgaten.[3], samme år kom også pastor K.F. Carlén til byen for å berede grunnen for en katolsk menighet. Selv var han en tidligere luthersk prest fra Sverige. Han ble bare ett år. Da Kjelsberg kom året etter hadde menigheten 45 medlemmer, av disse var 22 konvertitter fra statskirken. Den unge menigheten fikk erfare pressens reaksjon da Tilskueren insinuerte at fattigfolk konverterte for å få barna inn på et katolsk institutt i Kristiania – gratis. I mangel av en egen kirke feiret menigheten messe først i et lokale ved jernbanestasjonen og deretter i prestens bolig, som i følge folketellingen 1885 befant seg i Jens Thiis' gård: nummer 118 i Storgade og Tomtegade. Pastor Kjelsberg kom fra grunnleggervirksomhet i Hammerfest, der St. Mikael menighet hadde kommet i gang.
Like før århundreskiftet opplevde menigheten en byggeboom, i 1898 ble presteboligen som også rommet plass til skole og møtelokaler i Kongens gate 9 på Cicignon oppført, og året etter kunne kirken innvies. Kirken lå på hjørnet av Kongens gate og Ridehusgaten, og begge var tegnet i dragestil av arkitekt Ole Sverre. St. Josephssøstrene kjøpte villaene i Ridehusgaten 22 og 24 og flyttet hospitalsvirksomheten dit, dette ble St. Josephs hospital og etterhvert ville hoveddelen av dette kvartalet opptas av virksomhet tilknyttet den katolske kirke på en eller annen måte.
På grensen til et nytt årtusen
St. Birgittas menighet vokste etterhvert ut av den laftede tømmerkirken som Ole Sverre hadde tegnet til den, og var i behov av bedre lokaliteter som kunne romme den store menigheten på slutten av det 20. århundre. Fra to messer på søndagene, har det vokst til flere messer på søndag og aktiviteter hele uken. En løsning ble funnet, og arkitektene Arntzen og Solheim tegnet en sentralkirke med bedre plass til alle menighetens aktivtiteter. Den nye St. Birgitta kirke ble innviet 101 år etter den forrige, i 1990. Kirken har adresse St. Josephs gate 15-17, og strekker seg fra J.N. Jacobsens gate til Ridehusgaten.
Sogneprester og tilsvarende i St. Birgitta
- 1878–1879: Karl Franciskus Karlén
- 1879–1887: Peter Edvard Kjelsberg
- 1887–1890: Aloysius Crul
- 1890–1894: Georg Yntema
- 1894–1895: Pastorert fra Halden (St. Peter menighet)
- 1895–1897: Peter Ugen
- 1897–1898: Johannes Weiring
- 1898–1901: Wilhelm Timmers
- 1902–1923: Peter Maesch
- 1923–1930: Wenceslaus Möllenbeck
- 1930–1932: August Rottier
- 1934–1937: Eugen Laudy
- 1937–1947: Alf Høgh
- 1947–1954: Harald Taxt
- 1954–1962: Haakon Kielland Bergwitz
- 1962–1964: Lars Paul Messel
- 1964–1971: Gerard Vranken
- 1971–1977: Johan J. van Vugt O.F.M,
- 1977–1983: Jacob Boekema S.M.
- 1983–1988: Teodor Famula O.M.I.
- 1988–1994: Wieslaw Kowal O.M.I.
- 1994–2005: Teodor Famula O.M.I.
- 2005–2006: Piotr Pisarek O.M.I.
- 2006–2011: Nguyen Tuan Van Peter
- 2011– : Jagath Premanath Gunapala O.M.I.
Kapellaner og vikarer
- 1901–1902: Johannes Schulte
- 1926–1927: Leonardus Nicolaus van Delft
- 1927–1928: Josef Theeuwes
- 1932–1934: Henrik Irgens
- 1938–1939: Gijsbert Hogenes
- 1946–1947: Lars Paul Messel
- 1950–1962: Alphons Wysiecki
- 1961: Gustave de Paepe
- 1993: Richard Czepek OMI
- 2009–: Antoni Skrobis O.F.M.
Referanser
- ↑ «Menighetens historie» på St. Birgittas sider på katolsk.no
- ↑ Dehli 1973: 253.
- ↑ Kaurel 1986: 137.
Kilder
- Petter Edward Kjelsberg i folketelling 1885 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie. 3 : Sagbrukstiden : 1860-1914, s.253-254, Fredrikstad : Kommunen, 1973.
- Kaurel, Finn: Fredrikstad byleksikon, [Fredrikstad] : Fredriksstad blads forlag, 1986.
- Kjelstrup, Karl: «7. Fredrikstad menighet» i Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge, Oslo : Apostoliske vikariat, 1942.
- Norske kirkebygg: «Sankta Birgitta kirke».
- St. Birgitta menighet, Fredrikstad: «Kort historisk oversikt»