Statsarkivene: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]]. | '''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Blant de arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i ststsarkivene (1875, 1885, 1900). | ||
Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]]. | |||
Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene). | |||
Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår: | Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår: | ||
| Linje 11: | Linje 15: | ||
* [[1987]] – [[Statsarkivet i Tromsø|Tromsø]] | * [[1987]] – [[Statsarkivet i Tromsø|Tromsø]] | ||
* [[1994]] – [[Statsarkivet i Kongsberg|Kongsberg]] | * [[1994]] – [[Statsarkivet i Kongsberg|Kongsberg]] | ||
==Ekstern lenke== | ==Ekstern lenke== | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2009 kl. 09:28
Statsarkivene er åtte arkiv underlagt Arkivverket. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Blant de arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i ststsarkivene (1875, 1885, 1900).
Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en statsarkivar.
Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).
Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:
- 1850 – Trondheim
- 1885 – Bergen
- 1914 – Oslo
- 1917 – Hamar
- 1934 – Kristiansand
- 1970 – Stavanger
- 1987 – Tromsø
- 1994 – Kongsberg