Thorvald Astrup

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Thorvald Astrup fotografert før 1916.
Foto: Ukjent, hentet fra Fougner 1916: Norske ingeniører og arkitekter.

Thorvald Astrup (født 18. mai 1876 i Kristiania, død 12. august 1940) var arkitekt med en meget stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygninger, blant annet Hydrogenfabrikken på Vemork (målet for Tungtvannsaksjonen i 1943), men han tegnet også boliger og kulturbygg, som kinoen Soria Moria i Oslo.

Familie

Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann Harald Astrup (1831-1914) og Johanne Emilie Smith (1836-1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen (1880-1967). Han var far til arkitekten Henning Thorvaldssøn Astrup (1904-1983) og bror av polarfareren Eivind Astrup (1871-95).

Liv og virke

Hydrogenfabrikken på Vemork, tegnet av Thorvald Astrup (1928), målet for Tungtvannsaksjonen i 1943, revet i 1977.
Foto: Emil Hanssen (1930).
Soria Moria i Oslo, tegnet av Thorvald Astrup (1928).
Foto: Commonsbrukeren Jpfagerback []
Margarinfabrikken Norge på Bjølsen i Oslo, tatt i bruk i 1929, arkitekt Thorvald Astrup.

Thorvald Astrup tok middelskoleeksamen i Kristiania i 1891 og gikk deretter på Kristiania tekniske skole. 1892-1893 fulgte han undervisningen i bygningsfag på Kunst- og håndverksskolen samtidig som han i feriene var assistent hos arkitekt Henrik Nissen.

I 1896 begynte Astrup på Technische Hochschule Berlin. Etter avsluttet utdannelse i Berlin i 1898 var Astrup førsteassistent hos Henrik Nissen. Rundt århundreskiftet var han utenlands med Statens reisestipend, og arbeidet blant annet en periode ved et arkitektkontor i London.

I 1901 åpnet Astrup arkitektpraksis i Kristiania, fra 1934 sammen med sønnen arkitekt Henning Thorvaldssøn Astrup (1904-1983) under firmanavnet Thorvald og Henning Astrup.

Thorvald Astrup var meget produktiv, og er kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikkbygg. Han var i en årrekke også fast arkitekt for Norsk Hydro.

Blant Astrups arbeider kan nevnes:

  • Kongegata 16a i Larvik (Prebensengården).
  • Theodor Henrichsens Sjømandshjem i Oslo (1905)
  • Kraftstasjonen i Tyssedal i Odda, Tysso I (1906).
  • Administrasjonsbygning "Admini" ved Såheim kraftstasjon, Sølvvoldveien 3, Rjukan (1908).
  • Tinnoset stasjon på Tinnosbanen (1909).
  • Våler kommunehus, Hedmark (1910).
  • Skjennungstua i Nordmarka (1910).
  • Hafslund hovedkontor, Slemdalsveien 37 i Aker (1911).
  • Dagaliveien 22 i Aker, egen villa (1911). Her fant attentatet mot forlagssjef Wilhelm Nygaard sted i 1993.
  • Såheim kraftstasjon, Rjukan II, sammen med Olaf Nordhagen (1912).
  • Tonsen transformatorstasjon, Sinsenveien 86 i Aker (utvidelse, 1909)
  • Villa, Fritzners gate 2 (1914), oppført for lege Hans Huitfeldt.
  • Hovedbygningen ved Vamma kraftstasjon i Østfold (1914).
  • Tøyen Transformatorstasjon, Hovinveien 1 i Kristiania (1915), tidligere adresse Ensjøveien 2.
  • Rånåsfoss kraftstasjon (1920).
  • Villa Lagaasen, Lysaker (1920), sammen med Ivar Næss.
  • Skøyen Transformatorstasjon, Drammensveien 118 i Kristiania (1921).
  • Kommunebygningen på Nøtterøy (1921).
  • Telefonsentral, Frognerseterveien 23 i Aker (1922).
  • Østmarkseteren i Aker (1926), brant i 1927, gjenreist i 1928.
  • Hydrogenfabrikken på Notodden (1926).
  • Kikutstua, Nordmarka (1926).
  • Hydrogenfabrikken på Vemork (1928), målet for Tungtvannsaksjonen i 1943 (revet i 1977).
  • Kinoen (senere kulturhuset) Soria Moria i Oslo (1928)
  • Lambertseter Radio (1929).
  • Margarinfabrikken Norge, Stavangergata 42 i Oslo (åpnet i 1929).
  • Sodafabrikken på Herøya (1933).
  • Det Norske Medicinske Selskab, Drammensveien 44 i Oslo (1934-35), med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup.
  • Leiegård, Majorstuveien 18 i Oslo, med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup (1936).

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania i 1885 er Thorvald Astrup oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen Wergelandsveien 7. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som arkitekt sammen med foreldrene og en søster på adressen Niels Juels gate 40, og ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen Fearnleys gate 10.

Rundt 1911 flyttet han inn i en villa i Dagaliveien 22 i Aker, som han hadde tegnet selv. Her bodde han i en årrekke, men mot slutten av livet flyttet han til Majorstuveien 18, en leiegård tegnet av ham selv og sønnen Henning. Her er han oppført i adresseboka for Oslo for 1939, året før han døde.

Ettermæle

Thorvald Astrup er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I sin artikkel om Thorvald Astrup i Norsk biografisk leksikon beskriver Åse Moe Torvanger ham slik som arkitekt (utdrag):

Astrups utvikling som arkitekt kan karakteriseres ved at bygningene frem til ca. 1920 var regionalt inspirerte og stedstilpassede, i 1920-årene gjorde nyklassisisme seg gjeldende og funksjonalisme i 1930-årene. Formspråket ble alltid tilpasset bygningenes funksjon med enkle, klart definerte bygningsvolumer og balanserte, dekorative elementer satt inn i og på rene flater og med en tydelig markering av inngangspartiet.

Thorvald Astrup er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Galleri, enkelte bygninger tegnet av Thorvald Astrup

Kilder og referanser