Vemork kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftverket med vannstoffabrikken|[[Emil Blix Hansen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1930}} | {{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftverket med vannstoffabrikken|[[Emil Blix Hansen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1930}} | ||
{{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Sidesporet fra [[Rjukanbanen]] inn i kraftverket med portalen til kraftverket inne i fjellet.|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}} | {{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Sidesporet fra [[Rjukanbanen]] inn i kraftverket med portalen til kraftverket inne i fjellet.|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}} | ||
'''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk vest for [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]]. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven [[Måna]] i [[Skiensvassdraget]]. Kraftverket ble etablert av [[Norsk Hydro]] og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]], og satt i drift med ti aggregater 11. mai [[1911]]. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan. | '''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk vest for [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]]. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven [[Måna (Tinn)|Måna]] i [[Skiensvassdraget]]. Kraftverket ble etablert av [[Norsk Hydro]] og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]], og satt i drift med ti aggregater 11. mai [[1911]]. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan. | ||
Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største. | Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største. | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2018 kl. 13:59
Vemork kraftverk er et vannkraftverk vest for Rjukan i Tinn kommune. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven Måna i Skiensvassdraget. Kraftverket ble etablert av Norsk Hydro og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, og satt i drift med ti aggregater 11. mai 1911. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan.
Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største.
Det ble modernisert i 1971, og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle.
Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S.
Tungtvannfabrikken
Utdypende artikkel: Tungtvannsaksjonen
I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant acv kraftverket, arkitekt var Thorvald Astrup.
Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen tungtvannsaksjonen 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I septemer/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen.
Norsk Industriarbeidermuseum
Utdypende artikkel: Norsk Industriarbeidermuseum
De gamle produksjonshallene i den tidligere kraftverksbygningen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.
Fredning
Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av Rjukan-Notodden industriarv en del av Verdensarven.
Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram september/oktober 2017. Hensikten var å sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie.
Kilder
- Vemork hos NVE
- Vemork kraftverk i Store norske leksikon
- Vemork fredet idag, Riksantikvaren, 29. mai 2015
- Trodde Norges mest berømte kjeller var tapt for alltid - fant den i god behold - Dagbladet
- Nå starter jakten på gulvet til tungtvannsfabrikken, NRK, 18. september 2017, besøkt 29. mars 2018
- De første bildene fra tungtvannskjelleren, NRK, 6. oktober 2017, besøkt 29. mars 2018