Skiensvassdraget

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hei på deg! Denne siden heter Skiensvassdraget

Skiensvassdraget
Mikaelshulen.jpg
Østre og vestre gren møtes i Norsjø. Her utsikt fra Mikaelshulen
Basisopplysninger
Alt. navn: Telemarksvassdraget
Lengde: 252 (Østre gren) km
Samlet fall: 1204 m
Nedslagsfelt: 10 772 km²
Kilde: Østre gren: Holmavatnet (1204 moh.) på Hardangervidda, Odda
Vestre gren: Filleherbergvatnet (1 149 moh.), Vinje
Høyde ved kilde 1204/1149 moh.
Utløp: Frierfjorden ved Porsgrunn
Høyde ved utløp: 0 moh.
Renner gjennom: Hordaland, Telemark
Sideelver: Seljordsvassdraget

Skiensvassdraget er et vassdrag i Telemark, som har avløp til havet i Frierfjorden gjennom Skienselva. Vassdraget har to hovedgrener som renner henholdsvis gjennom Øst-Telemark og Vest-Telemark. Disse grenene samles i innsjøen Norsjø som ligger 15 moh. Ut til denne munner også sidevassdraget Seljordvassdraget (Bøelva).

Største lengde er rundt 252 km målt langs Østvassdraget fra elva KvennaHardangervidda.

Vassdraget et Norges tredje største, etter Glomma og Drammensvassdraget.

Kanalisert

Utdypende artikkel: Telemarkskanalen

Skiensvassdraget er sammen med Haldenvassdraget landets mest kanaliserte vassdrag. 1. mai 1861 åpnet Skien sluse og Løveid sluser ved Skotfoss og disse løfter båter opp til Norsjø, og fra Norsjø er det vannveis forbindelse på vassdragets østre gren til Notodden.

Fra Ulefoss ved Norsjø går det fra Eidselva og gjennom vassdragets vestre gren et omfattende sluseanlegg bygget i årene 1887 til 1892 opp til Flåvatnet og videre til Dalen.

Formålet med kanaliseringen var primært å legge bedre til rette for tømmerfløting, men også person- og varetransport. I tillegg skulle kanalen fungere flomdempende, og skaffe vann til sagene i nedre del av vassdraget. Kanalen ble viktig for industrien i Telemark, men fikk på sikt ikke fullt så stor betydning som man hadde tenkt seg. Transport på landjorda ble etterhvert billigere, først på grunn av jernbanen og senere ved hjelp av tungtransport på veinettet. Tømmerfløtingen ble også mindre atraktiv da den krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke. I den nedre delen drev man imidlertid helt fram til 2006 med tømmerfløting, men etter nedleggelsen av Union Fabrikker i Skien opphørte dette. Fire av slusedammene er bygget om til kraftverksdammer.

Dette er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er vassdragets naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen.

Kraftproduksjon

Rjukanfossen fotografert før reguleringen av vassdraget, vannet går nå til kraftproduksjon i Vemork kraftverk og Såheim kraftverk.

Nest etter Glomma er Skiensvassdraget det vassdrag i Norge med størst kraftproduksjon. I alt 33 kraftverk i både østre og vestre gren har en samlet ytelse på 2179 MW og 9932 GWh midlere årsproduksjon, dette utgjør 5,5 prosent av landets samlede årsproduksjon.

Østre gren

Vassdragets østre gren er den lengste, og har sine kilder på Hardangervidda, og renner gjennom Kvenna til Møsvatn (900,0-918,5 moh.), som er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for Frøystul kraftverk. Fra Møsvatn renner derfra renner elva Måna, som også danner Rjukanfossen, gjennom Vestfjorddalen til Tinnsjø, som også elva Mår som kommer fra Kalhovdfjorden munner ut i Tinnsjø ved Mæl (187-191 moh.)

Hele strekningen med i alt 727 m fall fra Møsvatn til Tinnsjø er utbygd i fem kraftverk, hvor Vemork kraftverk og Såheim kraftverk er de største, med en samlet maskininstallasjon på 506 MW og en samlet midlere årsproduksjon på 2237 GWh. I tillegg kommer produksjon i Mår kraftverk, som utnytter vannet i elvene Mår og Gjerdøla. Dette renner deretter ut i Måna nedenfor Rjukan, og dette gjør vannet også nyttes i Mæl kraftverk som er den nederste av de fem kraftstasjonene i Måna.

Fra Tinnsjø går Tinnelva (Tinne), som faller i Heddalsvatnet ved Notodden. Heddalsvatnet opptar Heddøla fra vest og har gjennom Sauarelva (Saua) avløp til Norsjø, som også opptar Bøelva og vestre gren.

Vestre gren

Vrangfoss sluser i Telemarkskanalen, med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.
Foto: Knud Knudsen/Nasjonalbiblioteket (1900-1902).

De vestre del kommer fra Songavatn som er regulert med høyde 974–939 moh. som magasin for Songa kraftverk og har sitt fjerneste tilsig fra Filleherbergvatnet, 1149 moh. ved Fonnagavlen, lengst vest i Hellevassdalen i Odda kommune i Hordaland i den sørlige delen av Hardangervidda.

Songavatn har avløp gjennom elva Songa som faller ned i Totak ved Arabygdi i Vinje kommune, 687-680 moh. Fra denne renner elva Tokke sørover, og tar opp Vinjeåa fra Vinjevatnet i nordvest og danner de svære Tokkefallene før den renner ut i Bandak ved Dalen i Tokke kommune.

Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er Tokke kraftverk som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeelvas restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.

Vannet beveger seg videre gjennom de naturlige, men regulerte elvene og innsjøene Bandak, Strauman, Sundkilen, Kviteseidvatnet, Fjågesundstraumen og Flåvatnet som alle ligger på samme høyde (72 moh.). Fra Flåvatnet, som ligger i både Kviteseid kommune og Nome kommune, renner vassdraget videre gjennom Straumen, Apalnesfjorden og Eidselva og ut i Norsjø (15 moh.) ved Ulefoss.

Gjennom Eidselva ligger slusene til Telemarkskanalen ved Hogga, Kjeldal, Lunde, Vrangfoss, Eidsfoss og Ulefoss. Det er kraftstasjoner i Vrangfoss, Eidsfoss og to i Ulefoss, med samlet ytelse på 63 MW.

Felles løp

Etter at vassdragets ulike løp samles i Norsjø, renner det videre med navnet Farelva til Hjellevannet (5 moh.) nedenfor Skotfoss og fossene i Skien sentrum (Klosterfoss og Damfoss) til Bryggevannet og Skienselva, før den munner ut i Frierfjorden ved Porsgrunn.

Kilder


Koordinater: 59.289016° N 9.304107° Ø