Vemork kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner
(23 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|13373 Vemork kraftverk - no-nb digifoto 20160412 00209 bldsa EYDE 5 07B 062.jpg|Kraftverket som nyetablert.|[[Anders Beer Wilse]]/Eydesamlinga}} | {{thumb|13373 Vemork kraftverk - no-nb digifoto 20160412 00209 bldsa EYDE 5 07B 062.jpg|Kraftverket som nyetablert.|[[Anders Beer Wilse]]/Eydesamlinga}} | ||
{{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftverket med vannstoffabrikken|[[Emil Blix Hansen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1930}} | {{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftverket med vannstoffabrikken|[[Emil Blix Hansen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1930}} | ||
{{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg| | {{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Øvre del av [[Rjukanbanen]]s sidespor til kraftverket. Sporet deler seg, et spor går gjennom reservekraftstasjonen til den gamle kraftstasjonen og ut på baksiden mellom hovedbygget og rørgaten, og et spor går inn i det nye kraftverket og ender inne i turbinhallen i fjellet.|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}} | ||
'''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk | '''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk vest for [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]]. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven [[Måna (Tinn)|Måna]] i [[Skiensvassdraget]]. Kraftverket ble etablert av [[Norsk Hydro]] og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]], og satt i drift med ti aggregater 11. mai [[1911]]. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan. | ||
Det ble modernisert i [[1971]], og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. | Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største. | ||
Det ble modernisert i [[1971]], og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle. | |||
Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S. | Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S. | ||
__NOTOC__ | |||
== Tungtvannfabrikken == | |||
{{Utdypende artikkel|Tungtvannsaksjonen}} | |||
I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant av kraftverket, arkitekt var [[Thorvald Astrup]]. | |||
Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen [[tungtvannsaksjonen]] 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I september/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen. | |||
== Norsk Industriarbeidermuseum == | == Norsk Industriarbeidermuseum == | ||
{{Utdypende artikkel|Norsk Industriarbeidermuseum}} | {{Utdypende artikkel|Norsk Industriarbeidermuseum}} | ||
De gamle produksjonshallene i den tidligere kraftverksbygningen huser i dag [[Norsk Industriarbeidermuseum]]. | |||
== Fredning == | |||
Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av [[Rjukanbanen]]s sidespor og restene av hydrogenfabrikkens kjeller med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av [[Rjukan-Notodden industriarv]] en del av [[Verdensarven]]. | |||
Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram september/oktober 2017. Hensikten var å sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie. | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Tinn, Vemorkbrua-1.jpg|Veien til Vemork går over Vemorksbrua, som krysser Vemorksjuvet.{{byline|Roy Olsen (2019)}} | |||
Fil:Vemork turbinhall 2021.JPG|Turbinhallen (maskinhallen) ved Vemork kraftverk.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
Fil:Trappeløp Vemork kraftverk.JPG|Trappeløp inne i turbinhallen ved Vemork kraftverk.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
Fil:Vemork kraftverk plakett.JPG|Plakett inne i kraftverket med navnene til de som sto bak utbyggingen.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
Fil:Fasade Vemork kraftverk 2.JPG|Del av fasade, Vemork kraftverk. "RK" står for "Rjukan kraftanlegg", som var det opprinnelig navnet på utbyggingen ved Vemork.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
Fil:Fasade Vemork kraftverk.JPG|Del av fasade, Vemork kraftverk.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=493 Vemork hos NVE] | * [https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=493 Vemork hos NVE] | ||
* [https://snl.no/Vemork_kraftverk Vemork kraftverk] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Vemork_kraftverk Vemork kraftverk] i [[Store norske leksikon]] | ||
* [https://snl.no/kraftutbyggingen_i_Rjukan Kraftutbyggingen i Rjukan] i Store norske leksikon | |||
* {{kulturminne|179963}} | |||
* [https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/2015/Vemork-fredet-i-dag Vemork fredet idag], [[Riksantikvaren]], 29. mai 2015 | |||
* [https://www.dagbladet.no/nyheter/trodde-norges-mest-beromte-kjeller-var-tapt-for-alltid---fant-den-i-god-behold/68764657 Trodde Norges mest berømte kjeller var tapt for alltid - fant den i god behold] - [[Dagbladet]] | |||
* [https://www.nrk.no/telemark/na-starter-jakten-pa-gulvet-til-tungtvannsfabrikken-1.13688847 Nå starter jakten på gulvet til tungtvannsfabrikken], NRK, 18. september 2017, besøkt 29. mars 2018 | |||
* [https://www.nrk.no/telemark/de-forste-bildene-fra-tungtvannskjelleren-1.13721668 De første bildene fra tungtvannskjelleren], NRK, 6. oktober 2017, besøkt 29. mars 2018 | |||
{{Artikkelkoord|59.87119|N|8.49219|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.87119|N|8.49219|Ø}} | ||
[[Kategori:Kraftverk]] | [[Kategori:Kraftverk]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1911]] | [[Kategori:Etableringer i 1911]] | ||
[[Kategori:Norsk Hydro]] | |||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
[[Kategori:Rjukan]] | [[Kategori:Rjukan]] | ||
[[Kategori:Verdensarven]] | |||
[[Kategori:Skiensvassdraget]] | [[Kategori:Skiensvassdraget]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
Nåværende revisjon fra 15. sep. 2022 kl. 22:51
Vemork kraftverk er et vannkraftverk vest for Rjukan i Tinn kommune. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven Måna i Skiensvassdraget. Kraftverket ble etablert av Norsk Hydro og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, og satt i drift med ti aggregater 11. mai 1911. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan.
Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største.
Det ble modernisert i 1971, og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle.
Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S.
Tungtvannfabrikken
Utdypende artikkel: Tungtvannsaksjonen
I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant av kraftverket, arkitekt var Thorvald Astrup.
Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen tungtvannsaksjonen 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I september/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen.
Norsk Industriarbeidermuseum
Utdypende artikkel: Norsk Industriarbeidermuseum
De gamle produksjonshallene i den tidligere kraftverksbygningen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.
Fredning
Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av Rjukanbanens sidespor og restene av hydrogenfabrikkens kjeller med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av Rjukan-Notodden industriarv en del av Verdensarven.
Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram september/oktober 2017. Hensikten var å sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie.
Galleri
Kilder
- Vemork hos NVE
- Vemork kraftverk i Store norske leksikon
- Kraftutbyggingen i Rjukan i Store norske leksikon
- Vemork kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Vemork fredet idag, Riksantikvaren, 29. mai 2015
- Trodde Norges mest berømte kjeller var tapt for alltid - fant den i god behold - Dagbladet
- Nå starter jakten på gulvet til tungtvannsfabrikken, NRK, 18. september 2017, besøkt 29. mars 2018
- De første bildene fra tungtvannskjelleren, NRK, 6. oktober 2017, besøkt 29. mars 2018