Vestfos Cellulosefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(gaaseoeyne, lenking av oppslagsord, avslutning av onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Vestfos Cellulose 1950-tallet.jpg|Vestfos Cellulosefabrik på 1950-tallet, sett fra [[Strandajordet]]. Foto: [[Eiker arkiv]]s bildebase}}'''Vestfos Cellulosefabrik''' lå i tettstedet [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Vestfos Cellulose 1950-tallet.jpg|Vestfos Cellulosefabrik på 1950-tallet, sett fra [[Strandajordet]]. Foto: [[Eiker arkiv]]s bildebase}}'''[[Vestfos Cellulosefabrik]]''' lå i tettstedet [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. | ||
Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stifta i [[Kristiania]] i 1886. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken starta, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Eker Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.<onlyinclude> | Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stifta i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken starta, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Eker Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude> | ||
I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt | I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Trikken]]» eller «[[Maskin]]». | ||
Etter andre verdenskrig satsa bedriften på finpapir, men dette gikk dårlig. På 1960-tallet viste regnskapet underskudd i flere år, men fabrikken ble redda for ei kort stund da Mustadgruppen gikk inn som eier i 1967. Høsten 1970 var det imidlertid slutt. | Etter andre verdenskrig satsa bedriften på finpapir, men dette gikk dårlig. På 1960-tallet viste regnskapet underskudd i flere år, men fabrikken ble redda for ei kort stund da Mustadgruppen gikk inn som eier i 1967. Høsten 1970 var det imidlertid slutt. | ||
Lokalene brukes i dag av mindre sørvisbedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig [[Vestfossen kunstlaboratorium]]. | Lokalene brukes i dag av mindre sørvisbedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig [[Vestfossen kunstlaboratorium]]. | ||
== Antall ansatte == | == Antall ansatte == | ||
*1890: 100 | *1890: 100 | ||
*1920: 350 | *1920: 350 | ||
| Linje 18: | Linje 16: | ||
(Dette er cirkatall) | (Dette er cirkatall) | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997. | |||
*Ek, Bent: | *Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251. | ||
*Nilsson, Christer: | |||
[[Kategori:Bedrifter i Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Bedrifter i Øvre Eiker kommune]] | ||
Sideversjonen fra 18. nov. 2009 kl. 18:48
Vestfos Cellulosefabrik lå i tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen.
Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stifta i Kristiania i 1886. Drivkraft var forretningsmannen Wilhelm Melhuus fra Drammen, som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren Anton Løvstad fra Skien som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken starta, nemlig Vestfossen Træmassefabrik og Eker Træsliberi. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.
I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via Vestfossen stasjon, og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «Trikken» eller «Maskin».
Etter andre verdenskrig satsa bedriften på finpapir, men dette gikk dårlig. På 1960-tallet viste regnskapet underskudd i flere år, men fabrikken ble redda for ei kort stund da Mustadgruppen gikk inn som eier i 1967. Høsten 1970 var det imidlertid slutt.
Lokalene brukes i dag av mindre sørvisbedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig Vestfossen kunstlaboratorium.
Antall ansatte
- 1890: 100
- 1920: 350
- 1967: 300
- 1968: 250
(Dette er cirkatall)
Kilder og litteratur
- Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i Julehefte for Vestfossen, 1997.
- Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251.