Herman Colbjørnsen Øyset

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.

Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell.

Tidlig liv

Anne Brannfjell tjente hos Øyset i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.

Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øyset fikk etternavnet (også skrevet Øiseth eller Øyseth) fra garden Øvre Øyset i Vinger, der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet Colbjørnsen, er derimot usikkert.

Gullsmedgjerning

Øyset tjente først som lærling hos gullsmed Halfdan Urdal i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der. I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania bedømmer den slik:

Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.

Øyset var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.

Familie

Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I 1835 fikk Øyset skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler. I 1838 kjøpte han så Akersgata 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.

Herman Øyset ble gift to ganger, hans første kone var niese Olivia Andrea Rebekka (1817-1843) som var datter av hans bror Hans Christian. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Brannfjell (1815-1905).

Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øyset kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler. Øyset døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.

Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Arbeider

Øyset utførte iallfall disse arbeidene:

• Alterkalk og disk med bymerke, guardeinstempel og årsstempel 1844, Stange kirke.
• Alterkalk, Sand kirke i Nord-Odal.
• Vinkanne, Slottskapellet.
• Arvefyrstekrona.
• Fiskespade med guardeinstempel, årsstempel 1835, månedstempel og lødighetsstempel, Norsk Folkemuseum.
• Strøskje, Norsk Folkemuseum.
• Spiseskje med årsstempel 1834 og lødighetsstempel, Norsk Folkemuseum.
• Gaffel med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1843 og månedstempel, Norsk Folkemuseum.
• Teskje med årsstempel 1835, Norsk Folkemuseum.
• Kaffe. og sjokoladeservise med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1844 og månedstempel, privat eie.
• Pokal med årsstempel 1845, privat eie.
• Fløtemugge med årsstempel 1841 og lødighetsstempel, privat eie.
• Suppeøse med årsstempel 1835 og lødighetsstempel, privat eie.

Kilder og litteratur

Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1881, dødsannonse for Herman Colbjørnsen Øyset.

• Berit Øiseth Bakken. Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon.
• Jorunn Fossberg. Norske sølvstempler: gullsmedhåndverk i byene på Østlandet før 1870. Oslo, Universitetsforlaget, 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Henrik Grevenor. Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
• Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind II. 1975.
• Hermand Colbjørnsen Øyset i Historisk befolkningsregister.

Lenker

• Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 6 (1807-1817), Fødte og døpte 1815, side 410-411 (Jakobine Wilhelmines dåp).
• Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.
• Hermand Colbjørnsen Øyset i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Panteregister for Oslo by, Vestre distrikt, protokollnummer 2, side 129 (Nedre slottsgate 19).
• Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.
• Arvefyrstekronen på nettsidene til Det norske kongehus.