Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bøverby
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 82
Bnr: 2

Bøverby, adresse Børsvollvegen 25, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Tomta har et areal på nær 1,2 mål. Grunnen ble fradelt fra garden Sivesindhagen i 1902.

De første beboerne omring år 1900

Ved folketellingen i 1900 bodde det to husstander på eiendommen Bøverby ved Bøverbru.[1] Dette er første dokumentasjon av at det var et bolighus på eiendommen. Beboerne var tømmermann Johan Helmer Bergsveen med kone og to barn, og jernbanearbeider Erik Bye med kone og tre barn.

Johan Bergsveen (1872-1929) brukte ofte patronymet Larsen, og var en aktiv husbygger på Bøverbru. Om det var han selv som bygget huset på Bøverby er ikke dokumentert. Men sommeren 1901 skaffet han seg tomt på den andre siden av elva Bøvra og satte opp bolighuset Sandberg. Dette solgte han sommeren 1903 og bygget seg nytt hus i nabolaget, nemlig Furulund.

Erik Bye – fullt navn Erik Emil Andersen/Andersson Bye – var født i Fågelvik i Värmland, og er dermed eksempel på svensker som kom til Norge og deltok i jernbaneutbyggingen. I 1893 giftet han seg i Vestre Toten med Anne Margrete Haakensdatter.[2] Hun var fra en plass under Dotset på Eina.[3] Det ser ut til at familien bosatte seg på Bøverby ganske kort tid før folketellingen i 1900, for ved barnedåper på 1890-tallet – den siste så sent som i april 1899 – hadde de andre bosteder. En fødsel i mars 1901, for øvrig av et barn som døde rett etter fødselen, er siste gang Erik Bye og familien nevnes som beboere på Bøverby.[4]

Skylddeling og ny eier 1902

Bøverby var satt opp på grunn tilhørende garden Sivesindhagen, men noe formalisering av grunneierforholdet ble ikke foretatt før på førjulsvinteren 1902. Skylddeling ble foretatt 7.november 1902 etter forlangende av selgeren, Hans O. Sivesindhagen. Skylddelingen ble tinglyst 12.desember 1902. Bøverby omtales der som solgt til Mathias Høstland.[5]

Matheus Klemetsen Høstland var opprinnelig trønder, født i Flatanger i Namdalen. Han er omtalt i bygdebok fra Flatanger, men bare første del av livet.[6] Det var arbeid ved jernbanen som brakte han til Toten. I 1900[7], da Gjøvikbanen var under bygging, var han oppsynsmann ved baneanlegg og bodde med familie på Eina, nærmere bestemt på bruket Sætra[8] nær det som ble Hågår stasjon.

Den 22.november 1902 flyttet Høstland og familien til Bøverby på Bøverbru.[9] Nå hadde han tittelen banevokter, for Skreiabanen var klar for ordinær drift og ble åpnet 4 dager senere.
Familien Høstland ble ikke lenge på Toten. I juni 1903 emigrerte Matheus Høstland til USA.[10] Sammen med ham reiste hans kone Anna[11], døtrene Aslaug[12] og Ingrid[13], og sønnen Anton.[14]

I matrikkelen for 1904 står Høstland fremdeles som eier av Bøverby.[15] Bøverby rommet 4 rom og kjøkken, ifølge eldste tilgjengelige spesifikasjon av huset.[16] Den er fra 1920, men det er ikke kjent at det da var gjort noen endring av det opprinnelige huset.

1903-1926 Baneformann Jensen

Før han flyttet sørget Ole Jensen for å by fram mye av sitt løsøre på auksjon i oktober 1926. Halvdan Berger fra Reinsvoll var auksjonarius.

Neste kjente beboer på Bøverby er også en jernbanemann; baneformann Ole Jensen. Han meldte flytting til Bøverbru – uten spesifisering av bosted – i mai 1903.[17] Tidspunktet samsvarer svært godt med familien Høstlands emigrasjon. Nedskrevet muntlig tradisjon sier at baneformann Jensen bodde på Bøverby fra tidlig på 1900-tallet[18], men første offentlige registrering er folketellingen i 1910, da Jensen bodde på Bøverby med kone, sønn og datter.[19] Formalitetene ved eiendomsoverdragelsen er noe uklare, men Ole Jensen fikk ikke skjøte på Bøverby før enn i 1912, og skjøtet var ikke utstedt av Høstland, men av opprinnelig grunneier Hans Olsen Sivesindhagen.[20]
Ole Jensen (1865-1940) var opprinnelig fra Løten. Folketellingen i 1920, da ekteparet Jensen var i 50-årsalderen, viser hvordan de tok seg av sine barnebarn.[21] En 5 år gammel datterdatter som var fast bosatt hos foreldrene på Hamar var hos besteforeldrene akkurat på telledatoen. Mer permanent bosatt var den 6 år gamle sønnesønnen Aksel, for guttens far – Jensens eneste sønn – hadde mistet livet ved en ulykke da barnet var nyfødt. Gutten ble døpt[22] og faren ble begravet[23] samme dag i Ås kirke.

Ole Jensen sluttet i jobben ved Skreiabanen i 1926 og solgte eiendommen Bøverby. Samtidig avhendet han mye løsøre på auksjon.[24]. Ekteparet flyttet til Vang ved Hamar, der de ble boende resten av livet. «Familien Jensen var meget avholdt på Bøverbru» ifølge Arne Lunds minneberetning. Han skriver også at Ole Jensen «var en meget bestemt herre; en fremragende arbeidsleder, men real og godt likt.»[25]

Fortsatt bolighus etter 1926

Nye eiere overtok Bøverby ved skjøte tinglyst 1.november 1926.[26]

Bøverby er fremdeles boligeiendom.

Referanser

  1. ↑ Bøverby i folketelling 1900 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  2. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894 i Vielse 1893 fra Digitalarkivet
  3. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 419
  4. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906 i Døpte 1901 fra Digitalarkivet
  5. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 18, 1901-1903, side 482 nr 40 i Digitalarkivet
  6. ↑ Landre, Arnt: Fastlandsfolket i Flatanger. Utg. Flatanger kommune 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 563
  7. ↑ M. Høstland i folketelling 1900 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  8. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 491-492
  9. ↑ Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918 i M. Klemmetsen Høstland fra Digitalarkivet
  10. ↑ Emigranter over Oslo 1867-1930 i M. Klemmetsen Høstland fra Digitalarkivet
  11. ↑ Emigranter over Oslo 1867-1930 i Anna Høstland fra Digitalarkivet
  12. ↑ Emigranter over Oslo 1867-1930 i Aslaug Høstland fra Digitalarkivet
  13. ↑ Emigranter over Oslo 1867-1930 i Ingrid Høstland fra Digitalarkivet
  14. ↑ Emigranter over Oslo 1867-1930 i Anton Høstland fra Digitalarkivet
  15. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904. Utg. Stenersen. 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket side 292
  16. ↑ Husliste Bøverby i Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred i Digitalarkivet
  17. ↑ Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918 i Ole Jensen fra Digitalarkivet
  18. ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983
  19. ↑ Bøverby i folketelling 1910 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  20. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, s. 549 nr 42 i Digitalarkivet
  21. ↑ Bøverby i folketelling 1920 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  22. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 i Døpte 1914 fra Digitalarkivet
  23. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 i Begravde 1914 fra Digitalarkivet
  24. ↑ Vestopland 21.oktober 1926. Digital versjon på Nettbiblioteket
  25. ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983
  26. ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 32, 1926-1927, nr. 167 i Digitalarkivet


Koordinater: 60.66283487° N 10.67149088° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bøverby_(Vestre_Toten_gnr._82/2)&oldid=1915758»