Vevegrenda
Vevegrenda på Toten var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter Kristian Tollersrud. I omtalen av den kvinnelige husfliden på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra Skreia, øvre del av Lensbygda og utover Kolbu en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».
Heimeindustrien i Vevegrenda var organisert i et forlagssystem. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i Christiania. Etter hvert ble firmaet Gunerius en av de største kjøperne. Også til markedene, som Grundsetmartn, hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt totenverken.
Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt første verdenskrig. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som H. J. Hveem på Kapp og Joh. Narum på Lena. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»
På 1920-tallet ble husflidsvevinga utkonkurrert av gardinfabrikker, blant annet Landheim Væveri, som i 1922 ble etablert på Lena og seinere flytta til Skreia. Noen av veverskene fortsatte allikevel, men la om produksjonen til putetrekk, løpere og liknende. Disse samarbeida tett med Husfliden i Oslo, som skaffa mønster og garn og tok imot produktene. De holdt også kurs.
Steder og personer i Vevegrenda
- Julie Bråten (1866-1936), gardkone i Skinnerstuggun.
- Røyse i Skreien. Johanne Beate Røise (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, Otilie Skullerud).
- Helene Johansen Skomagerstuen (1836-?) og barnebarnet Hilda Paulsen Homb (1879-?) var gardinveversker i 1910. De bodde i Skomakarstuggua under Klauvstad.
- Johanne Karine Skullerud (1862-1939), bosatt i Lundgård, dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge folketellinga for 1910.
- Sina Johansen Vestli (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på Holmstad.
- Anna Borghild Risehagen (1891-1859) bosatt i Risehagen i Lensbygda og drev som husmor, gardskone og veverske. Ble enke tidlig, og satt igjen med 10 barn.
- Amalie Berget (1896-1976) bosatt i Solum i Lensbygda drev som veverske etter at hun fikk barn. Dette skal hun ha drevet mye med og det hun vevde kunne måles i kilometer.
Kilder og litteratur
- Søk på «gardinvæverske» og «gardinvævning» i folketellinga 1910.
- Søk på «væverske» og «vævning» i folketellingene 1900 og 1910.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, se s. 342-344.
- Totens Blad 1966.12.06. 19661206. Digital versjon på Nettbiblioteket.