Bernt Gustav Somdalen
- Må ikke forveksles med jernbanemannen og lokalpolitikeren Bernt E. Somdalen (1868-1945)
Bernt Gustav Somdalen (født 1. juli 1917 i Bodø, død 7. juni 1986 i Oslo) var frontkjemper og arbeidet deretter for det tyske sikkerhetspolitiet under andre verdenskrig. Han er i ettertid mest kjent for den rolle han spilte for landssvikpolitiet etter krigen.
Bakgrunn
Somdalen vokte opp i Bærum og var sønn av skattefullmektig Erling Martin Somdalen (1893–1955) og Rachel Terese Somdalen (1894–1966), og barnebarn av jernbanemannen og lokalpolitikeren Bernt E. Somdalen (1868-1945).
Han giftet seg 20. november 1937 med Olga Janny Thorkildsen (1915–1991) i Østre Aker kirke i Oslo.
Den siste tiden før krigen kom til Norge arbeidet han på Freia sjokoladefabrikk.
Krigen
Etter å ha tjenestegjort som frontkjemper i saniteten i Den norske legion kom han tilbake med grad av SS-Rottenführer (tilsvarende korporal kl. 1) og var fra september 1943 ansatt som tolk og etter hvert
også som agent ved Gestapos Referat IV N. Han opptrådte ved flere anledninger som provokatør, og infilterte motstandsgrupper, for senere å angi dem han ble kjent med. Han kunne også delta i arrestasjonene av dem.
Han er også med fra våren 1944 på å lage den falske motstandsavisen Reveljen, og gjennom denne kom han også i kontakt med folk tilknyttet motstandsbevegelsen. Formålet med avisen var også å skape usikkerhet og forvirring innnen motstandsbevegelsen. Avisen ble distribuert rundt på større arbeidsplasser i Oslo, som Akers mekaniske verksted, Nylands mekaniske verksted og flere andre.
Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.
Arbeid for landssvikpolitiet
Etter frigjøringen i 1945 gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i Ilebu fengsel (krigens Grini og dagens Ila). Etterhvert var han innsatt også i andre fengsler, bare fra fengselet på Akershus leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var Vindingstad fangeleir utenfor Gjøvik i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i Valdres og påviste hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende opphold i Notodden, Kragerø/Sannidal, Porsgrunn, og deretter en rekke steder rundt på Østlandet.
Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent. Saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.
Rettsoppgjøret
Han ble i rettsoppgjøret dømt 13. oktober 1947 av Eidsivating lagmannsrett til døden for landssvik. Dommen ble anket til Høyesterett og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han sonte først på Akershus til fengselet ble lagt ned i 1950, og deretter på Botsfengselet hvor han ble løslatt 14. desember 1956.
Tiden etter soning
Etter at han ble løslatt flyttet han inn i en leilighet i Cort Adelers gate 2 som tidligere var eid og bebodd av hans avdøde farfar Bernt E. Somdalen (1868-1945).
Her levde han et tilbaketrukket liv og ga han fram til sin død ga privatundervisning i språk og matematikk under navnet SOM-skolen. Han hadde i tyskundervisningen utviklet en egen pedagogsk tilnæring med tre kurs som hver hadde 100 sentrale setninger på norsk og tysk, og som fanget opp de sentrale grammatikalske reglene.
Han ble gravlagt i en familiegrav 28. oktober 1986 på Vår Frelsers gravlund.
Kilder
- Grav på Vår Frelsers Gravlund - Gravferdsetaten, Oslo kommune
- Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn: Gestapo 1940–1945, ss. 167-168, 394, Kagge Forlag, Oslo 2014, ISBN 978-82-489-1507-2
- Pryser, Tore: Hitlers hemmelige agenter: Tysk etterretning i Norge 1939–1945. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2001. ss. 214, 389, 424-425
- St. Meld. nr. 64 - 1950: Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne, Somdalen omtales fra side 19, og særlig fra side 21-24, 68-79, 84, 87.
- Espen Schaanning: «Provokasjoner i det godes tjeneste», Arr - Idéhistorisk tidsskrift
- «Lot krigsforbrytere etterforske» - Vårt Land 15. juni 2015
- Pryser, Tore: «Arkivmaterialet som forsvant», Dagbladet, 21. desember 1998
- Ola Karlsen: «Mørke krefter kaster lange skygger», ABC nyheter, 4. juli 2015
- Bernt Gustav i Klokkerbok for Østre Bærum prestegjeld 1912-1929 fra Digitalarkivet
- Bernt Gustav Somdalen i Døde 1951 - 2014 fra Digitalarkivet
- Bernt Gustav Somdalen i Historisk befolkningsregister.