Breide Samvirkelag
Breide Samvirkelag på Vestbygda i Snåsa kommune ble stiftet på Brede meieri den 22. november 1919. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september 1917, mens andre heller mer til at det var Vestbygda småbrukarlags fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasen Handelsforening, som etablerte seg på Viosen i 1878? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av Snåsa Handelslag
«Vanskelig» opprinnelse
Ivar Mediås forteller i Breide Samvirkelags 25-årsberetning at det er fra et møte i Vestbygda småbrukarlag tirsdag den 11. mars 1919 at den første spire til forbrukersamvirketanken i Vestbygda ble nedtegnet. Der drøfta man etablering av et kooperativt handelslag. Men Jørn Sandnes har funnet at den første nedtegnelsen må være fra et møte på Brede meieri den 3. september 1917, for der skrev man i protokollen, som sak 2, at man hadde snakket om å etablere «et kooperativt handelslag for Vestbygda tilsluttet Norges kooperative handelslag». Styret for meieriet mente at et kooperativt handelslag ville være heldig for distriktet. Man tenkte seg at jernbanen, som allerede året etter ville passere gjennom bygda ville skape jordbunn for god gjentjening av investert kapital i samvirkeforetaket. Allerede 3. september 1917 valgte styret i Brede meieri 10 menn til å «underhandle med hr. handelsmann H. Hegli om at få håndgivelse på kjøp eller leie av handelsstedet Bredheim (…).»: Størker Jørstad, Harald Finsås, O. Tømmerås, Andreas P. Jørstad, Jon Viom, Bernt A. Klev, E. Holsing, Ole L. Jørstad, T. S. Kjøbli og N. Vekseth. Disse ble også anmodet om «at foreta tegning av medlemmer i et opprettende kooperativt handelslag.» Denne protokollen var i følge Sandnes undertegnet av Nikolai Kjenstad, John Jørstad, Erik L. Viem, John Holsing, Lorents J. Brede og Johan L. Jørstad. Så vet vi ikke mer om de forpostfektninger som Brede meieri foranstaltet i 1917, før åtte mann møttes på meierisalen lørdag 8. november 1919 for å forsøke å konkretisere planene som møtet i småbrukarlaget hadde drøfta i mars. Da var det meieristyrer Hans Kvistad, Johan J. Jørstad og (igjen) Nikolai Kjenstad som inviterte til møte, og de øvrige som møtte var Jon Viem, Ole G. Wikkelsmo, Ole Sandstad, Oluf Klev og Lorents Jørstad. Dette møtet gjorde vedtak om «(…) stiftelse av et handelslag for Vestbygda (som) blir å holde på Brede meieris sal lørdag den 22. november f. k. (…)». Til alt overmål forteller så Jørn Sandnes i Snåsabokas bind 2 at det blant leverandørene til Brede meieri var opprettet et innkjøpslag der hovedbestanddelene var kraftfôr, kunstgjødsel, men også en del husholdningsvarer - og :«På den måten var det samvirketanken slo rot på Vestbygda.» Og når vi dertil får vite at Brede meieri ble påbegynt i 1893, og satt i drift i november 1894, kan vi jo tenke at samvirketanken var slått rot allerede før århundreskiftet.
Stiftelsen
I Breide Samvirkelags 50-årsskrift fortelles det at «Den første spire til samvirkelaget var innkjøpslaget som Brede meieri stifta for innkjøp av kraftfôr og gjødsel. Men innkjøpslaget kunne ikkje selja til andre enn interessentane i meieriet, og dette gjorde at spørsmålet om å stifta eit kooperativt handelslag vart drøfta på eit møte i Vestbygda småbrukarlag den 11. mars 1919.» Så kan det vel hende at karene på meierisalen i 1917 enda opp med å starte et kjøpelag isteden for et samvirkelag. Uaktet foranstående. Joralf Gjerstad bruker samme ordlyd som vi tidligere har sitert fra i praktverket om Snåsa Handelsforening, men han sier at han har det fra «Breide Meieris protokoll fra den 3. september 1917.» Hvorfor han da kaller Brede meieri for «Breide Meieri», og kun har med det som finnes i notatet etter Jørn Sandnes, kan vi bare spekulere i. Til lørdag 22. november 1919 ble det tegnet 24 medlemmer med en samlet aksjekapital på kr 2.150,-. Navnet ble bestemt til Breide Samvirkelag. Lovene ble vedtatt og man ble enige om å velge styre i laget på Brede meieris sal lørdag 6. desember. En komité skulle tegne medlemmer i Brede Samvirkelag: Ole Th. Steinkjer, Ole L. Jørstad, Ole J. Sandstad, Erik Wiem, Lorents Brede, Johan L. Jørstad og Ole G. Wikkelsmo.
Breide Samvirkelag i gang
De sju hadde tegna 52 nye medlemmer og på konstitueringsmøtet ble det tegnet ytterligere sju, mao var det nå 83 medlemmer i alt, som til sammen svarte for 6.950 kroner i aksjer. I lagets første styre ble Nikolai Kjenstad valgt til formann og Johan L. Jørstad nestformann, som fikk Hans Kvistad, Jon Viem og John Holsing sammen med seg, samt at B. E. Bredesmo, Ole L. Jørstad og Ole P. Jørstad ble varamenn. Disse 34 underskrev protokollen: Nikolai Kjenstad, Johan L. Jørstad, H. Kvistad, Lorents J. Brede, Jon Viem, Ole Th. Stenkjær, Anton Fjeldseth, G. L. Klev, Ole G. Wikkelsmo, B. O. Saurstrø, J. E. Grøndahl, O. L. Jørstad, Andreas Jørstad, Ole J. Sandstad, Olof Hansson, Eril L. Viem, Lorents Jørstad, Jakob I. Gifstad, Johan P. Jørstad, Lorentz L. Gifstad, B. E. Bredesmo, M. Lyngberg, John Holsing, Anton Strindmo, Peter Holsing, Kristen Brede, Ingvar Strand, Lorents Svenning, Ole O. Kleivsand, Anton Brede, Roland Gifstad, Kristen Kjenstad, Eilert Bredesmo, N. N. Brede, Albert I. Jørstad og Ole Telnes. Som vi ser; folk fra alle deler av Vestbygda Det ble til at laget kjøpte eiendommen Bredheim (for 10.000 kroner) fra handelsmann Haakon Hegli og åpnet sitt første utsalg der den 3. juli 1920. Olav E. Holsing ble førstebetjent og Olga Bredesmo, seinere gift Finsås, ble butikkdame. Hans Kvistad ville starte som bestyrer etter å ha avviklet sitt tilsettingsforhold som styrer ved Røra meieri, hvor han nyss var tilsatt, men seinere viste det seg at han valgte å fortsette i stillingen på Røra.
Inn i NKL
Ved nyttår 1921 hadde 104 medlemmer tegnet seg i laget. Dvs at nær alle heimene i Vestbygda var kooperatører. Og på årsmøtet 4. mars 1922 ble det vedtatt å melde laget inn i Norges Kooperative Landsforening. Nå gikk det stadig framover med laget, som etter hvert også overtok leveransene av varer til anleggsfolka på Sunnan-Grongbanen. Til å begynne med var det Sunnan Samvirkelag som hadde denne leveransen, men da folka ble oppmerksomme på Breide Samvirkelag, tok de varene herfra. Den store plaga for administrasjon og styret ble også ved dette samvirkelaget, den leie kreditten. 16. august 1926 vedtok styret at alt salg fra forretningen skulle være kontant fra 15. september s.å.
Forretningsgårdene
Bredheim ble fort for trang til å romme både butikk, boliger og lagerlokaler, selv om Håkon Hegli i si tid fikk tilslaget på lagerskuret på auksjonen etter handelsvirksomheten som Christen Mediås drev på Kleivsand. I 1926 vedtok Breide Samvirkelag å vurdere flytting fra Bredheim, noe som også skyldtes at veien var omlagt, slik at beliggenheten ikke lenger var så sentral som før, da også meieriet, som brant i 1924, lå i nærheten. Etter litt fram og tilbake delte årsmøtet 1928 seg med flertall for å bygge nytt ved Jørstad stasjon, mens mindretallet ville ha nybutikken ved Breidesgrinda. Tomta som ble kjøpt av Johan N. Brede fikk navnet «Samtun». Arkitektforslaget fra NKL ble forkasta til fordel for den lokale varianten utarbeidet på dugnad. Det var i det heile lett å få bistand til oppføringa, folk stilte opp med hest og vogn, materialer og arbeidsinnsats. Sommeren 1929 ble huset satt opp, og uthuset med lagerrom fra Bredheim ble flytta til Samtun. Torsdag 14. november ble utsalget åpna i den nye forretningsgården. Her var det i tillegg til butikk og kontor i 1. etasje, også to lagerrom og kafé. I 2. etasjen var det et lagerrom, leilighet for styreren og to hybler for betjenter. Årsmeldinga for 1929 viser at kostnadene for hus og flytting er ført opp med kr 14.442,76 per 31. desember 1929. Dette tilsvarer i overkant av 421.300,- 2009-kroner. Knappe sju år seinere måtte det utvidelser til. I 1936 kom NKLs arkitekter opp med et forslag til om lag 15.000 kroner. Årsmøtet 1937 ba styret om en utredning på utvidelser samt bygging av kjølerom. 20 februar 1938 vedtok man en utbygging som ville koste 12.000 kroner. Endskapen ble at det sommeren 1938 og vinteren 1938/1939 også ble gjort ombygginger inkl butikkinnredninger som kosta ytterligere 4.000. I 1948 starta planene om ny renovering og utvidelser, men de ble ikke realisert og ferdigstilt før etter tolv år. I 1960 ble det tatt opp et lån på 25.000 kroner til å fullføre arbeidet som i forkant hadde kosta over 240.000 kroner.
Framgang
Allerede i første halve driftsåret kom omsetninga opp i over hundre tusen kroner. Så kom det et «krakk». Årsaken lå i en overdrevet «salg på borg», som ledet til stor varegjeld. Men man red stormen av, og framgangen fortsatte. I 1925 var omsetninga hele 264.000, så gikk det ned til 158.000 i 1930, økte til 182.000 i 1935 og kom opp i 346.000 i 1940. Ved nyåret 1921 var medlemstallet økt til 104 og siden økte det jamt; til over 200 i 1936 og gode 300 i 1942. Den kooperative ide hadde klarte å skaffe seg en god posisjon blant vestbyggene. Noe ikke minst bestyrer Nils Morch skal ha mye av æren for. Framgangen fortsatte - også etter krigen, og etter at utvidelsene under Morch var fullførte i 1960, ble det igjen nødvendig med utvidelser og ominnredninger slik at butikken i 1967 framsto med et areale på nesten 300 kvadratmeter.
Ny bestyrer
Da Morch avslutta i 1962, kom Kåre Teveldal og overtok den viktige bestyrerfunksjonen. Han fortsatte i samme ånd som Morch hadde bygd opp, men la fort nye ideer og linjer til grunn for å lede samvirkelaget inn i den nyere tid. Det falt i Teveldals lodd å lede samvirkelaget inn sammen med Snåsa Handelsforening - inn i Snåsa Handelslag fra 1989. Her registrerer vi likevel den pussighet at laget nå, ved inngangen til 1989 hadde mistet mange medlemmer, idet man da hadde 247 registrerte medlemmer.
Landmannsprodukter
Det er ikke funnet generelle opptegnelser over omfanget av innkjøp fra lokale produsenter. Men bestyrer Teveldal forteller at det rikeste bæråret i manns minne - for Vestbygdas vedkommende, må ha vært i 1976. Da registrerte man at det ble tatt i mot 14 tonn tyttebær og tre tonn multer. Bæra ble henta av NKLs fruktbil som tok med seg last i retur til lageret i Trondheim. Men enkelte år, med store leveranser, ble det også eksportert moltebær til Bodø og Sørlandet. Vilt, så som hare, rype og storfugl ble i hovedsak videresolgt til et firma i Oslo.
Kvinner i Samvirkelaget
Ved lagets 25-årsjubileum ser vi at det til da ikke hadde vært noen kvinner i styret. Men «butikkdamer» var det flere av:
- Olga Bredesmo (Finsås): 01.07. 1920 – 15.10. 1921
- Kristine Brede: 01.11. 1921 – var tilsatt i mer enn 31 år (50-årsberetn).
- Bergljot Breidesmo (Lauvhaug): 15.10. 1937 – 07.01. 1942
- Ingegerd Klevmo: Desember 1941 – 31.01. 1943
- Gunvor Jørstad Olsen 01.06. 1942 – forts.
- Solveig Drogseth (ekstrahjelp) 1940 og 1941
- Dagny Klev: 01.12. 1945 – forts
I 50-årsberetninga ser vi at følgende kvinner har vært med i styret for Breide Samvirkelag fram til 1969
- Olga Finsås var første kvinne med i styret 1950 - 1951
- Hjørdis Jørstad Moen 1952 - 1953
- Bergljot Lauvhaug 1954 - 1957
- Margit Brønstad 1958 - 1961
- Gunvor Olsen 1962 - 1963
- Dagrun Jørstad 1964 - 1967
- Elin Vekseth 1968 - 1969
- Ingebjørg Jørstad 1968 - 1969
.jpg)
Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag
I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…).» De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet 1988/89 til Snåsa Handelslag. Kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Men deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter Foreningas feilslåtte etableringen på Klevsand i 1885, aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda? Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte, hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste snåsninger hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på Breide antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de nok ikke det samme før langt opp i 1970-åra, ca 50 år etter at den kom til Jørstad.
Bestyrere
- Hans Kvistad ………………………… 1920 – 1921
- Olav E. Holsing ……………………… 1921 – 1921
- R. Krogstad …………………………… 1921 – 1924
- Nils Morch …………………………… 1925 – 1962
- Kåre Teveldal ………………………… 1962 - 1988
Styreformenn
- Nikolai Kjenstad ……………………… 1920 – 1921
- Johan L. Jørstad ………………………… 1922
- Nikolai Brede …………………………… 1923 – 1929
- Nikolai Kjenstad ……………………… 1930 – 1936
- O. Aadde ……………………………… 1937 – 1939
- Ivar Mediås …………………………… 1940 – 1945
- Ole Kjelvik …………………………… 1946 – 1952
- Jakob Petter Holsing …………………… 1953
- Torleiv Kjenstad ……………………… 1954 – 1958
- Jakob Petter Holsing …………………… 1959 – 1961
- Torstein Utne ………………………… 1962 – 1963
- Ottar Myrvold ………………………… 1964 – 1970
- Olav R. Kjenstad ……………………… 1971 – 1974
- Ingvar Børstad ………………………… 1975 – 1986
- Jan Heistad …………………………… 1987 – 1988
Det første styret
Første styreformann i Breide Samvirkelag,
Nikolai Kjenstad.
Johan L. Jørstad
Nestformann.
Hans Vistad
Styremedlem.
Jon Viem
Styremedlem.
John Holsing
Styremedlem.
Kilder
- Breide Samvirkelag:Årsmelding og regnskap 69. driftsår, Namsos U.Å. (1989)
- Gjerstad, Joralf: Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989, Steinkjer U.Å.
- Kjenstad, Nikolai: Snåsa Handelsforening : 1878-1978, Snåsa 1978
- Mediås, Ivar: Breide Samvirkelag : 1919 – 25 år – 1944, Steinkjer 1946
- Mediås, Ivar: Breide Samvirkelag : 1919 – 50 år – 1969, Steinkjer U. Å. (1970?)
- Sandnes, Jørn: Notat om Brede meieri/Breide Samvirkelag – befinner seg ved Snåsa folkebibliotek.
- Sandnes, Jørn: Snåsaboka bd 2, 1960
- Teveldal, Kåre: Udatert notat mottatt 2. november 2010.