Christopher Borch (1817–1896)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Christopher Borch (1817-1896)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Borchs signatur på den ene av løvene utafor Stortinget.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Christopher Borch (født 18. januar 1817 i Drammen, død 11. august 1896 i Holmestrand) var billedhogger. Hans mest kjente verk er løvene som har gitt navn til Løvebakken utafor Stortingsbygningen i Oslo, og ChristiestøttenMuséplassen i Bergen.

Slekt og familie

Han var sønn av kjøpmann Christopher Borch (1784–1833) og Petronelle Margrethe Møller (1784–1838).

Den 8. august 1852 ble han gift på Kongsberg med Thora Marie Arveschoug (1832–1923). Hun var datter av Ole Siewers Arveschoug og Dorothea Tyrholm.

Liv og virke

Etter konfirmasjonen begynte han i snekkerlære hos D. Koch i Christiania, og han tok svennebrev i 1835. Deretter reista han rundt i Europa, og besøkte flere storbyer. Underveis lærte han seg treskjærerkunsten, og i 1838 begynte på studier ved Kunstakademiet i København.

Han var fra 1845 flere år i arbeid i Herman Wilhelm Bissens atelier, og tilegna seg en stil som er sterkt prega av Bissen og arven etter Bertel Thorvaldsen. Han kom også inn i kretsen rundt N.F.S. Grundtvig, og hogde ut døpefonten til Vartov kirke der Grundtvig var prest. Han hadde flere utstillinger på Charlottenborg, den første av dem i 1848. Hans første utstilling i Norge var i 1849, og etter denne fikk han en bestilling på relieffer til Oscarshall, som da var under oppføring.

Da det skuile reises et monument over Wilhelm Frimann Koren Christie i Bergen, oppfordra Bjørnstjerne Bjørnson Borch om å søke. Han fikk oppdraget i 1852, men det skulle drøye helt til 1868 før monumentet kunne avdukes. Han leverte også inn forslag i konkurransen om statuen av Karl III Johan foran Slottet, men Brynjulf Bergslien trakk det lengste strået.

En av de to løvene ved adkomsten, kalt Løvebakken. Stortingsbygningen til høyre, Grand Hotel til venstre bak.
Foto: Stig Rune Pedersen (2006).

I 1858 kom han tilbake til Norge etter nok et utenlandsopphold, og ble lærer ved Den kongelige norske tegne- og kunstskole i Christiania,

Løvene foran Stortinget ble satt opp i 1866. De var tegna av Borch, og ble hogd ut av to straffanger fra Slaveriet på Akershus: Søren Andersen Buskerudseie, født på Ringerike i 1816 og Theodor Pedersen Vøyen, født på Sagene utenfor Christiania i 1827. (I over ett hundre år har det vært fortalt at begge løvene, eller iallfall en av dem, var hogd av Gulbrand Eriksen Mørstad, men undersøkelser i 2021 har vist at dette ikke er korrekt.) Borch drev undervisning på slaveriet, og de to var blant hans mest lovende elever.

Fra slutten av 1870-åra slo han seg ned i Norge for godt, etter å ha tilbrakt mye av sin tid i utlandet. Fra 1880 fikk han en årlig påskjønnelse fra Stortinget for sitt arbeid med fangene på Akershus. Men noe senere fikk en av elevene hans et raseriutbrudd og raserte atelier og ødela skisser og arbeider. Dette gjorde Borch så nedbrutt av han ga opp arbeidet som billedhogger. Han flytta i 1883 til Hamar og malte en del. I 1889 flytta han så til Holmestrand, hvor han drev med mekaniske eksperimenter og oppfinnelser.

Litteratur og kilder