Den Norske Husflidsforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunvald Gulliksen var disponent fra 1892 til 1942.
Foto: Oslo Museum (rundt 1935).

Den Norske Husflidsforening (DNH) ble stiftet 29. september 1891 da de daværende, og relativt nystiftede husflidforeningene Det Norske Husflidsbolag fra 1886, Norsk Husflids Venner fra 1887 og Foreningen for National Textil Kunstflid fra 1889 slo seg sammen.

Formål

I den nye foreningens statutter ble det nedfelt at man skulle avholde husflidskurs og opprette mønster- og modellsamlinger. Man ønsket også å jevnlig holde husflidsutstillinger og opprette permanente utsalgssteder rundt omkring i landet.

Foreningens formål er fortsatt å arbeide for husflid, både til eget bruk og salg.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Husflid

Under den sterke industrialisering på 1800-tallet ble det en tilbakegang gor den tradisjonelle husfliden. Dette førte til at at mange av hovedstadens framstående borgere ivret for å bevare de norske håndverkstradisjonene.

På 1880-tallet begynte denne interessen å ble stadig sterkere som foruten husflid omfattet også kretsen rundt Kunstindustrimuseet i Kristiania, mållagene, bondeungdomslagene og Hulda Garborgs bunad- og folkedansbevegelse.

Mens filantropene tidligere hadde vært opptatt av nytte, var det nå «kunstfliden» og det nasjonale som ble vektlagt. Arbeidet hadde mye felles med The Arts and Crafts Movement i England. På begynnelsen av 1900-tallet var det likevel enkel, salgsrettet produksjon som ble sentralt for husflidsforeningene.

Utvikling

Karl Johans gate 27, hvor husflidslaget hadde utsalg 1894-1898.
Foto: Nasjonalbiblioteket (rundt 1880).

Allerede året etter stiftelsen ble Gunvald Gulliksen (1867–1949) ansatt som disponent, en stilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).

Den første tiden

Noe av det første Gulliksen gjorde som nyansatt disponent var å reise ut på bygdene for å etablere kontakt med lokale håndverkere, og hadde med seg distriktslegen og husflidspioneren Christian Rømcke (1847–1917) som veileder. Takket være inntektene fra husflidsforeniingen var det flere som fikk vitkige ekstrainntekter og noen slapp på denne måten å være avhengig av Fattigvesenet.

Tanken bak husflidssaken var opprinnelig at man ville fremme nytteproduksjonen som tilleggsnæring for trengende. Men i stedet hadde kunstfliden opptatt en stor del av produksjonen og omsetningen den første tiden. En som krasst påpekte dettevar kunstveversken Frida Hansen.

Gulliksen var oppmerksom på probemet og skrev at mange anså «den almindelige nyttehusflid» som «for simpel». Han tok opp saken og i 1909 forfattet han skriftet «Hjælp til Selvhjælp – et Forslag». Tanken var å igangsette lokale selvhjelpskontorer rundt omkring i landet som kunne fungere som engros-avdelinger for Den Norske Husflidsforening. Den sosiale tankegangen var tydelig i argumentasjonen.

Jubileumsutstillingen i 1914

Bygningene for Det utflyttede Norge og Husflid på jubileumsutstillingen.
Foto: Oslo Museum (1914).

Den Norske Husflidsforening begynte arbeidet med jubileumsutstillingen på Frogner sommeren 1914 i 1912 da en komité for husflidens deltakelse ved denne ble satt ned. Man besluttet å oppføre en egen husflidsbygning i nærheten av hovedinngangen til utstillingen.

Under jubileumsutstillingen var husfid en viktig bestanddel og inngikk illustrende nok i Industriavdelingen. Denne var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m².

Husflidsutstillingen besto av en rekke mindre utstillinger fra husflidslag rundt om i landet og styret i Den Norske Husflidsforening delte ut stipender til noen av feriekursenes beste elever og til fremtredende husflidsprodusenter slik at de kunne delta på utstillingen, og Husflidsforeningen hadde selv et utstillingsareal på 290 m².

Første verdenskrig

Mellomskrigstiden

Andre verdenskrig

Etterkrgstiden

Utsalg

Omsetningen vokste slik at DNH flyttet til den nyoppførte gården i Karl Johans gate 45 i 1897.

Allerede i etableringsåret åpnet foreningen et utsalg for husflidsvarer ved Egertorget. Det gikk såpass godt at allerede i 1894 ble virksomheten utvidet og flyttet til Karl Johans gate 27.

Disse lokalene ble også raskt for små og i 1898 flyttet virksomheten til nye lokaler i den nyoppført bygården i Karl Johans gate 45. I tillegg åpnet også Husflidskjelleren i Storgata 1 hvor det ble solgt rimelige husflidsptodukter for menigmann.

Fra 1963 holdt virksomhet til i Møllergata 4, med inngang fra Linaaes gate, i store lokaler i seks etasjer. Disse lokalene inneholdt etter hvert butikk med gaveavdeling og strikkegarn i første etasje. I andreetasjen var det ryeavdeling, broderiavdeling, vevgarn- og vevutstyrsavdeling samt en stor møbelavdeling. I kjelleretasjen var Husflidskjelleren med salg av trevarer, tøfler og kurver. Resten av bygningen inneholdt kontorer, ekspedisjonsavdeling, spisesal, engrosavdeling og lager, en stor vevstue, kirketekstilavdeling med tegnekontor, bunadavdeling og teppevevingsrom. Det var også egne avdelinger som tok seg av produsentene rundt i landet – de mange veversker, strikkersker, spinnersker og åkleveversker. På loftet var det billedvevatelieret, rosemalingsverkstedet og modellverkstedet for trevarer.

På 1980-tallet ble butikkdriften skilt ut som eget aksjeselskap heleid av DNH, som fortsatt hadde rettighetene til alle mønster og modeller. I 1987 ble det bestemt at bygningen skulle ombygges for utleie. På loftet var da billedvevatelieret i drift, men rosemalingsverkstedet og modellverkstedet for trevarer sto tomme.

Virksomheten fortsatte imidlertid å være på samme stedet fram til våren 2004 da den flyttet til Centralgården ved Stortingsplass. Forretningsdrift ble imidlertid slått konkurs samme år, med åpnet året etter i Rosenkrantz' gate 19/21.

Bak den nye butikken sto DNH, Oslo Fylkeshusflidslag og private investorer. I 2007 ble aksjemajoriteten kjøpt av Bondeungdomslaget i Oslo (BUL) og butikken flyttet tilbake til Møllergata, denne gang i underetasjen på Christiania Glasmagasin.

I dag er virksomheten eid av Bondeungdomslaget i Oslo som kjøpte de resterende aksjene i 2022. Virksomheten har nå systue og utsalg i bygningen til Hotell Bondeheimen, med inngang fra Arbeidergata, og har beholdt utsalget i Christiania Glasmagasin.

Kilder