Erling August Thomle (1904–1979)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Erling August Thomle.
Foto: Hentet fra Norges prester og teologiske kandidater (1958)

Erling August Thomle (født 16. juni 1904 i Kristiania, død 30. mars 1979) var prost i Ringerike prosti fra 1957 til 1974, og sokneprest til Hole prestegjeld fra 1948 til 1974.

Slekt og familie

Han var sønn av assuransedirektør August Thomle (f. 1863) og Jenny Thomle (f. 1877). Farsslekta Thomle kom opprinnelig fra Nordre Land. I folketellinga 1910 finner vi familien i Oscars gate 13; Erling August var da den yngste av tre søsken i hjemmet.[1]

I 1933 ble han gift i Vestre Aker kirke med Randi Helene Wegge. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1954. Paret fikk tre barn: August (f. 1935), Iver (f. 1937) og Ingeborg Marie (f. 1945).

Liv og virke

Thomle utdanna seg til offiser, og i 1925 finner vi ham i en oversikt over ulønnede løytnanter som nylig var uteksaminert fra Krigsskolen.[2] Han fikk så et kall til å bli prest, og ble cand. theol. i 1930. I 1932 ble han hjelpeprest i Uranienborg menighet i Oslo, og året etter bar det til Østerdalen der han ble assisterende menighetsprest i Trysil. Han gjorde seg der bemerka ved å gå på ski til alle de 25 skolekretsene i prestegjeldet. Han var så hjelpeprest på Vålerenga fra 1934 til 1948. I den perioden var han også timelærer ved Oslo katedralskole og Foss skole.

Hans virke på Vålerenga ble avbrutt under andre verdenskrig. Rundt nyttår 1944/1945 ble han arrestert, og han satt fengsla til slutten av krigen. Ifølge en del litteratur skal han ha sittet på Grini fangeleir, men han er ikke å finne i Norsk fangeleksikon, og satt trolig et annet sted. Årsaken til at han ble tatt skal ha vært at han nekta å forrette i en utensokns hirdbegravelse, noe som fikk Quisling til personlig å beordre arrestasjon. Han var sekretær i [Den midlertidige kirkeledelse]] fra 1942 til 1945.[3]

I 1947 søkte han på sokneprestembetet i Øyer prestegjeld.[4] Det var hard konkurranse, med hele 44 søkere, og han nådde ikke opp i den omgangen. Våren etter prøvde han seg på Nord-Aurdal prestegjeld, sammen med 27 andre søkere.[5] Heller ikke den jobben fikk han. Men litt senere på året etter kom utnevnelsen til Hole. Han var sokneprest i Hole da nye Hole kirke sto klar i 1954 etter at den gamle kirke brant etter et lynnedslag i 1943. Forgjengeren i embetet, Fredrik Wilhelm Landmark, var aktiv i byggekomiteen helt til kirka sto ferdig, selv om han gikk av på grunn av sin alder. Kirkevigselen ble leda av biskop Bjarne Skard, og Thomle ba innvielsesbønnen. Det kan forøvrig nevnes at da Thomle ble innsatt som sokneprest i desember 1948 måtte dette skje i Bønsnes kapell.[6]

Da han kom til Hole slet han med å komme seg fra prestegården til Tyristrand kirke, og folk i menigheten samla derfor inn penger så han kunne kjøpte seg en Folkevogn.

Thomle var frimurer, og 13. mai 1973 fylte han søndagsgudstjenesten i Hole kirke med 40–50 frimurere og deres familier, som ville høre «Ht. Oppl. Br. sogneprest og prost Erling August Thomle».[7]

Thomle var også formann i skolestyret i Hole kommune, og han engasjerte seg i bygginga av Tyribo aldershjem. Han bosatte seg på [Nordre Gomnes (Hole)|]] i Hole da han gikk av som prest i 1974, og er gravlagt på Hole kirkegård.

Det henger et maleri av Thomle i Hole kirke.

Referanser

  1. Erling August Thomle i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  2. «Ulønte løitnanter» i Morgenbladet 1925-11-05. {bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19251105_107_343_1}}.
  3. «Hole og Tyristrand fikk en ung sokneprest» i Ringerikes Blad 1948-08-28. Digital versjonNettbiblioteket
    og «60 år» i Morgenbladet 1964-06-16. Digital versjonNettbiblioteket
  4. «44 søkere til Øyer sokneprestembete» i Lillehammer tilskuer 1947-01-24. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. «Søkere til Nord-Aurdal sokneprestembete» i Valdres 1948-05-13. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. «Hole menighet ønsker sin nye sokneprest velkommen» i Ringerikes Blad 1948-12-06. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Vange og Selstad 1999: 59.

Litteratur og kilder