Ervik skole
Ervik skole i Harstad kan regne sin historie tilbake til 1860-åra. Kretsen het da Gamnes krets og omfattet gårdene Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Møkkeland, Gamnes, Vika og Berg. Det hadde vært skolehus på Gamnes alt i 1860-åra. Skolehuset der tjente også som bolig for læreren. Dette huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 6 i Harstad. (Der gikk det senere under navnet "Kaffebrenneriet".) I 1936 kjøpte Telegrafverket huset og hadde kontorer der. Da Telegrafverket i 1949 bygde nytt hus tomta der Kaffebrenneriet sto, ble huset solgt i 1951 til Jermund Karlsen, som rev det og satte det opp igjen i H.F. Giævers gate 16. der er det blitt påbygd og pusset utvendig med betong.
I 1877 hadde kommunen kjøpt en parsell av Ervik gård ved Sjøvollen (br.nr 5) – sener kalt Skolejorda. Her ble det i ca. 1910 bygd ny lærerbolig, og lærer Nils Reppen kunne flytte hit fra Gamnes.
I 1892 ble det reist ny skole i Ervik på tomt ervervet fra Kristian Andreas Killengren (1848-1926). Denne bygningen skulle bli bygdas skole i 70 år og ble etter det omgjort til bygdas forsamlingshus, kalt «Bygdestua». Enda senere har bygningen tjent som barnehage. En tid før skolen ble bygd, foregikk undervisningen i et hus på Stornes, og kretsen her da Stornes-Kaltdalen krets. Etter 1892 ble navnet Ervik krets.
I størsteparten av denne perioden dominerte tre habile styrere. Ole Heide Aas, Nils Reppen og Reidar Fuhr. Det var to klasser – en for de yngste og en for de eldste elevene og det var undervisning annenhver dag.
I 1963 ble det bygd ny, stor skole på to parseller ervervet fra Leif Wibe og Birger Mathisen, og i 1982 ble skolen utvidet med gymsal og flere klasserom. I 2008 ble Kasfjord skole nedlagt og elevene der flyttet til Ervik skole.
26. januar 2012 vedtok Harstad kommunestyre å legge ned Ervik skole fra høsten 2012 og sentralisere undervisningen. - Vedtaket ble gjort mot heftige protester fra foreldre i skolekretsen.
De eldste elevene ved Ervik skole 1946
- Første rekke fra venstre: Arne Kolbeinsen - Karl Johan Olsen - Reidar Frantzen - Asbjørn Røsberg - Markus Markussen - Enok Enoksen.
- Andre rekke fra venstre: Martin Bjørkholdt - Håkon Olsen - Aron Olsen - Gunhild Telnes Iversen - Sigrun Røck Olsen - Ranveig Hoel Markussen - Bjørn Bjørnstad - Nils-Johan Jørgensen – Magne Vaskin.
- Tredje rekke fra midt på bildet: Astrid Mustaparta Lind - Inger Mathisen Solberg - Åse Mikkelsen - Karen Olsen - Hans Stoltenberg - Lærer Reidar Fuhr.
- Fjerde rekke fra venstre: Ivar Tennbakk - Hallvard Fuhr - Knut Myreng - Helge Myreng - Hans Petter Hansen - Thorvald Hansen - Johan Killengreen - Wilhelm Harila.
- Femte rekke fra venstre: Agnes Iversen - Herdis Olsen - Alfhild Johnsen Jørgensen - Aud Telnes Knutssen - Martha Bjørnstad - Ruth Wibe - Ada Forberg Isaksen - Karin Pedersen Reppen - Mathilde Killengreen.
Mange av disse har hatt sitt bo og virke i bygda hele livet og har barn og barnebarn som har fylt opp den fine skolen i mange år helt til skolen ble nedlagt i 2012.
De yngste elevene ved Ervik skole 1946
- Første rekke fra venstre: Bjørn (etternavn?) - Jacob Lauritsen - Kristian Fredrik Kulseng - Svein Mangnus Klausen - Harald (etternavn?) - Johannes Sørvoll - Bernt Ludvig Berntsen - Ole Johan Røsberg - Gunnar Dahl.
- Andre rekke fra venstre: Åse Bjørnstad - Liv Birkeland - Bodil Kulseng - Liv Enoksen - Ragnhild Fuhr - Kitty Skotnes - Anne Bergitte Isaksen - Solveig Myreng - Ingrid Rustad - Randi Mustaparta.
- Tredje rekke fra venstre: Lærer Otilie Isaksen (Tella) - Oddrun Hansen - Jorunn Solsvik - Margit Solsvik - Anne Marie Solsvik - Vally Stoltenberg - Aud Bergersen - Aud Rustad - Sofie Bjørkholdt.
(Elever uten etternavn gikk en kort periode på skolen.)
Tyskerne inntok skolebygningen
Da de tyske okkupantene kom til Harstad 1940, ble de fleste skolene i distriktet rekvirert til tyskernes formål, og undervisningen måtte foregå rundt om i private hjem. I Ervik fikk man beholde skolen til 1943. Da tok tyskerne den til lager for våpen og ammunisjon. Bygningen ble overvåket med væpnet vakthold og schäferhunder. Undervisningen foregikk da i stua til Magnus Olsen, Gamnes til krigens slutt. For å sikre at elevene fikk skikkelig næring i denne tiden da det var knapphet på mat, sørget kommunen for at elevene fikk varm havresuppe hver dag. Sånn var det også i Ervik.
Ervik skole ble også i en lang periode benyttet av tyskerne til et stort skomakerverksted, der 12-14 skomakere fra distriktet var innkalt for å produsere militærsko, forteller Kurt Lind, som var evakuert fra Harstad og bodde på Kilen. Hans stefar var skomaker og jobbet på skolen. Ellers var det mange familier fra Harstad som var evakuert til gårdene i Ervik mens byen var utsatt for daglig bombing.
De nye styresmaktene tok ikke bare skolehusene, de ville også ha styring med hvordan elevene skulle undervises og oppdras. Lærerne fikk påbud om å melde seg inn i NS-partiet og det kom stadig rundskriv med pålegg om nazifisering. Disse skulle bekjentgjøres ved oppslag. Unnlatelse kunne bety strenge straffer. Likevel kunne skrivene bli slått opp på steder der nesten ingen så dem. Dette ga grunnlag for nye skriv fra Kirke- og undervisningsdepartementet med påbud om å sette dem opp på lett synlige steder.
Vyrdnad for uniform til Hirden
I Ervik var det ingen påviselige nazister under okkupasjonen, men flere steder i landet vervet norsk ungdom seg til NS og iførte seg Hird-uniform. De uniformerte kunne få mange hånlige bemerkninger slengt etter seg. Også ungene kunne plage hirdmennene ved å fotfølge dem på veiene og gjøre narr av dem på den måten. Dette var så påtakelig at departementet 18. november 1940 sendte ut dette rundskrivet til skolene – som også kom til Ervik skole:
- «Uniforma til Hirda er eit symbol på den nasjonale attreisinga av landet vårt, og vanvyrdnad av uniforma er difor vanvyrdnad av denne grunnlina i det nye Noregs politikk. Å forfylgja eller vise vanvyrdnad i ord eller gjerning mot dei som ber uniforma til Hirda er av denne grunn strengt forbodi og vil draga etter seg dei ålvorlegaste fylgjer. Det er i skolen si eiga interesse å sjå til at både lærarar og elevar viser vyrdnad for uniforma.:»
Skrivet var undertegnet av R. Skancke (alias Ragnar Skancke, professor og NS-leder i Trondheim, arbeidsminister og kirke- og undervisningsminister i Quslings regjeringer, ble dømt til døden i Landsvikoppgjøret og henrettet i 1948).
Skolens musikkorps
I 1960 fikk skolen sitt eget musikkorps. Initiativtaker og første dirigent var Leif Roger Johansen, som tidligere hadde startet korps både ved Harstad Folkeskole og Sama skole. Korpset har bidratt sterkt til det aktive musikklivet som bygda kan fremvise - bl. a. med eget storband og årlige kulturarrangementer.
Styrere (rektorer) ved Ervik skole
- Ole Kristian Olsen var styrer ved skolen på Gamnes fra 1871 til 1885 da han ble kirkesanger i Trondenes etter Aage Lund til han døde i 1891, bare 51 år gammel.
- H. Nilsen, (født 1856), eksamen ved Tromsø lærerskole 1876, tilsatt i Gamnes krets i tida 1885-1893.
- Christian Johansen, vikar ved Ervik skole 1893.
- Ole Heide Aas, var ved skolen i tida 1894-1900. Han ble berømt for sine fortellinger i boka «Vett og Uvett».
- Nils Reppen var skolens lærer i tida 1900-1935. I denne perioden var Alida Johanne Øverland (1885-1968) småskolelærer flere år
- Reidar Reppen og hans kone Ruth vikarierte i skoleåret 1935-1936.
- Reidar Fuhr 1936-1963. I denne perioden var Otilie Amanda Isaksen (1897-1976) lærer i småskolen i mange år. Hun ble av elevene populært kalt «Tella». Etter avgangen som styrer fortsatte Fuhr som lærer til oppnådd aldersgrense i 1971.
- Jann-Richard Aronsen (1937-2015) var rektor i tida 1970-1971,
- Hjørdis Holm 1971-1985
- Helge Eriksen 1985-1987
- Tor Arne Krøttø 1987-2010
- Anne Helen Madsen 2010-2011
- Anne Berit Ytterstad 2011-2012.
Kilder
- Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok – Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
- Jørgensen, Nils-Johan: Kastevind. Solum forlag. Oslo 2011.
- Borgersrud, Lars: Like gode nordmenn? - (om Ragnar Skancke). SAP forlag 2012.
- Ervik skoles arkiv.
- Samtaler 2013 med Anne Berit Ytterstad, Marius Nilsen, Alf Einar Jørgensen, Karin Reppen, Tor Arne Krøttø, Gunnar Dahl, Margit Killengreen Myreng.
- Reseach: Gunnar Reppen.