Flikkeid stasjon
Flikkeid stasjon på Flekkefjordbanen hadde først status som stoppested, men ble oppgradert til stasjon i 1912. Stasjonen hadde stasjonsbygning, privet med vedbod og et vanntårn i vakker design. Dette er et av meget få vanntårn som er bevart. Tårnet har tank for åtte kubikkmeter vann. Det er stor stigning fra Flekkefjord og opp mot Flikkeid - derfor brukte damplokomotivene mye av både kull og vann på strekningen. Vanntårnet er nylig restaurert.
Stasjonsbygningen ble prototyp
Stasjonsbygningene på Flekkefjordbanen ble tegnet av arkitekt Paul Armin Due (1870-1926) sammen med faren, jernbanens faste arkitekt, Paul Due (1835-1919). P.A. Due var utdannet i Tyskland og tegnet også en rekke andre stasjonsbygninger i landet.
Stasjonsbygninger av "Flikkeid-typen" ble et begrep, og tilsvarende bygninger har med sikkerhet blitt oppført på stasjonene Nittedal (Gjøvikbanen) samt Rise og Froland på Treungenbanen (Arendalsbanen). Flikkeid-typen har også dannet mønster for andre stasjonsbygninger her i landet. Mange av dem ble levert fra Strømmen Trævarefabrik.
Fredning
Flekkefjordbanen ble i 2015 gjenstand for en omfattende fredning. Flikkeids stasjonsbygning ble revet i 1967, men stasjonen for øvrig inngår i fredningen i sin helhet - se vedlagte kart fra Riksantikvaren.
Galleri
- Flikkeid, Nittedal, Froland og Rise stasjoner. Reisverk A. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
- Flikkeid, Nittedal, Froland og Rise stasjoner. Reisverk B. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
- Flikkeid, Nittedal, Froland og Rise stasjoner. Reisverk. Fasader og snitt. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
- Flikeid, Nittedal, Froland og Rise stasjoner. Plan førsteetasje. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
- Flikeid, Nittedal og Grua stasjoner. Plan annen etasje. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
- Vanntårn på Flikeid og Rise stasjoner. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
Kilder
- Fylkeskonservatoren i Vest-Agder
- Riksantikvaren
- Kent Jensby Sørensen
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |