Flekkefjordbanen
Flekkefjordbanen ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk 1. mars 1894. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i 1897 med strekningen fra Flekkefjord til Egersund. Denne var opprinnelig en forlengelse av Jærbanen, og 1. oktober 1904 gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år.
Det er særlig to forhold som gjør at det knytter seg spesiell interesse til Flekkefjordbanen. Det første er at banen i 2015 ble gjenstand for en omfattende fredning. Banen kalles her «et jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie». Og videre: «Banen går i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse.» - Det andre er at to av bygningene på banestrekningen, Flikkeid (revet i 1964) og Sirnes (revet i 1972), har vært prototyper for stasjonsbygninger som ble bygget andre steder i Norge. I det følgende gjengis Riksantikvarens fredningsbegrunnelse:
Riksantikvarens fredning 2015
Flekkefjordbanen i Vest-Agder er et autentisk jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie. Banen går fra Flekkefjord til Sira i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse.
Flekkefjordbanen bygges
I 1897 begynte arbeidet med Flekkefjordbanen på strekningen fra Flekkefjord til Egersund. Denne var opprinnelig en forlengelse av Jærbanen, og 1. oktober 1904 gikk det første ordinære toget på banestrekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. Banestrekningen er 17 km lang og har 13 tunneler. Fra starten hadde strekningen to stasjoner, Flekkefjord stasjon og Sirnes stasjon. Flikkeid stoppested, som er omtrent på banens høyeste punkt, ble oppgradert til stasjon i 1912. Der ble også bygget vanntårn og kullager.
I 1940 startet arbeidene med å koble sammen Flekkefjordbanen og Sørlandsbanen. Strekningen fra Sirnes til Sira (3,2 km) måtte legges i ny trasé, og banen ble lagt om til normalspor. I årene 1941-1944 gikk det tog med begge sporvidder.
Flekkefjordbanens profil, i tunneler og over broer, er derfor vesentlig mindre både i bredde og høyde sammenlignet med Sørlandsbanens normalspor. I 1944 ble banen offisielt et sidespor til Sørlandsbanen, og fikk kun togtrafikk på normalspor. Etter at jernbanetraseen mellom Sirnes og Moi ble lagt om, fikk den i 1946 nytt liv som veitrasé for hovedveien mellom Kristiansand og Stavanger. Den erstattet traseen over Tronåsen og Bakke bru som ble bygget i 1844.
Krevende topografi
Flekkefjordbanen ligger i et krevende terreng med stupbratte fjellsider. Banen har derfor et høyt teknisk nivå både med omfattende tunnel- og murarbeider. Steinarbeidet kommer godt til syne i bratte partier der store fjellskjæringer, lange tunneler og høye fyllinger krevde stor faglig dyktighet ved byggingen av banen.
Spesielt på strekningen mellom Flekkefjord og Sirnes er topografien krevende. Banen har stigning opptil 19 %, og strekker seg 14,3 km, hvorav 5,4 km går i tunnel. Ravnejuvet tunnel som ble drevet for hånd, er med sine 1 174 meter strekningens lengste. Den var Norges lengste i to år inntil Gravhalstunnelen mellom Upsete og Myrdal på Bergensbanen stod ferdig i 1906.
Stasjonsbygningene
Stasjonsbygningene på Flekkefjordbanen ble tegnet av arkitekt Paul Armin Due (1870-1926) sammen med hans far, jernbanens faste arkitekt, Paul Due (1835-1919). P.A. Due var utdannet i Tyskland og tegnet også flere stasjonsbygninger på Gjøvikbanen og Bergensbanen.
To av bygningene på banestrekningen, Flikkeid (revet i 1964) og Sirnes (revet i 1972), har vært prototyper for stasjonsbygninger som ble bygget andre steder i Norge. Den opprinnelige stasjonsbygningen i Flekkefjord ble revet i 1967, og ble erstattet av godshuset på stasjonen som ble innredet som stasjonsbygning.
Stortingsvedtak om bygging, og om nedlegging
Vedtaket om å bygge Flekkefjordbanen var en del av Det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk 1. mars 1894. Avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen.
I 1991 ble strekningen Sira – Flekkefjord nedlagt, også denne gang ved stortingsvedtak. Det siste ordinære toget på Flekkefjordbanen gikk 31. desember 1990. Etter nedleggelsen har deler av banen vært tilgjengelig for turister som kan leie dresin for å oppleve deler av den unike jernbanestrekningen.
Nasjonal verneplan
Flekkefjordbanen er valgt ut og anbefalt fredet i Jernbaneverkets verneplan, «Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen». Flekkefjordbanen er fredet for å sikre infrastruktur som stasjoner, holdeplasser, gjerder, telegraflinje i luftstrekk, bygninger og innretninger for lasting, lossing, drift og vedlikehold for fremtiden.
Kilder
- Fylkeskonservatoren i Vest-Agder
- Riksantikvaren
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |