Forside:1901

Om 1901 Klara Haugom fra Gjøvik var en av de hundre kvinnene som ble valgt inn i kommunestyrer rundt om i landet i 1901. Foto: Mjøsmuseet I 1901 hadde kvinner for første gang stemmerett i lokalvalg. Menn hadde fått alminnelig stemmerett tre år tidligere, og det skulle drøye til 1913 før kvinner fikk samme rettighet. I 1901 måtte kvinner ha inntekt på minst 300 kroner årlig på landet og 400 i byene, og de måtte ha betalt skatt. Stemmerettsalderen ble satt til 25 år, det samme som for menn. Endringa i 1901 var et stort skritt framover for kvinners rettigheter. Hundre kvinner ble valgt inn i kommunestyrer rundt om i landet, og prosessen som førte til lik stemmerett i 1913 var godt i gang.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Petter Moen Foto: Våre falne bind 3 (1950) Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok. Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen. Det ble senere kjent at Moen var lederen for gruppen rundt London-Nytt som sto bak Aula-brannen 28. november 1943. Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den. I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie.   Les mer … Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget en kopi av Ramnes stasjonsbygning, i regi av Vestfold Privatbaners Museum. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Tønsberg-Eidsfossbanen var en smalsporet privatbane i Vestfold. Den åpnet 18. oktober 1901 og ble nedlagt 1. juni 1938. Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. Den hadde den felles strekning med en annen privatbane, Holmestrand-Vittingfossbanen som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof. Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med Vestfoldbanen ved Jarlsberg points utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med D/S «Stadshauptmand Schwartz» som seilte på Eikern mellom Eidsfoss og Vestfossen fram til 1925. Den hadde opprinnelig utgangspunkt på egen stasjon fra Gamle Tønsberg jernbanestasjon, som ligger i Nedre Langgate 50, som hadde åpnet for trafikk i 1881. Denne ble lagt ned i 1915, da jernbanelinjen i Tønsberg ble lagt helt om, og banen fikk felles stasjon nordover til dagens Tønsberg stasjon nær Stoltenbergparken sammen med NSB.   Les mer … Gudstjeneste i Adath Jeschurun. Adath Jeschurun var en jødisk menighet i Kristiania. Menigheten ble stiftet 1901, og dens første forstander var rabbiner Mayer Aschkanaze. Meyer hadde tidligere vært forstander i Det mosaiske trossamfunn. Menigheten fikk en relativt kort levetid, da den i 1906 gikk inn i Den israelittiske menighet. I følge Oskar Mendelsohn holdt de i sin aktive periode til i Brugata 5.   Les mer … Peter Soelberg Peter Herman Emil Soelberg (født 1837 i Kristiania, død 1901) var ordfører på Gjøvik i 1873. Han er også kjent for sin innsats for norsk fengselsvesen. Soelbergs yrkeskarriere begynte ved Gaustad asyl, der han var undervokter. I 1862 hadde distriktsfengselet på Gjøvik blitt oppretta, og i 1866 kom han dit. Soelberg ble tilsatt som fengselsvaktmester, og hele familien fikk leilighet på fengselsområdet. I 1870 bodde Soelberg her sammen med kona Randi Emilie (f. 1844 i Kristiania) og deres tre barn.   Les mer … Halász Ignácz. Foto:  ukjent, seinast 1901 Halász Ignácz eller Ignaz Fischer (f. 26. mai 1855 i Tés i Ungarn, d. 9. april 1901 i Budapest) var ein ungarsk-jødisk filolog som i Skandinavia særlig er kjent for arbeidet sitt med å dokumentere samiske språk. Ignaz Fischer vart fødd i Tés laurdag den 26. mai 1855. Han gikk på gymnas i Veszprim og Stuhlweissenburg og studerte så ved Universitetet i Budapest. Frå 1877 til 1892 underviste han ved overgymnaset i Stuhlweissenburg, og i 1893 vart han utnemnt til professor i ungarsk filologi ved Universitetet i Klausenburg. Mellom 1880 og 1890 sendte Det ungarske vitskapsakademiet han til Noreg og Sverige for å gjera filologisk feltarbeid blant samane.   Les mer … Sandsundvær, noen år etter ulykka. Foto: Ukjent Sandsundværulykka inntraff tirsdag den 22. januar 1901, som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i Herøys nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.   Les mer …		Kategorier for 1901 1901 Dødsfall i 1901 Etableringer i 1901 Forside 1901 Fotografi fra 1901 Fødsler i 1901 Opphør i 1901   Mest lest De første kvinnene i bystyret i Kristiania Sandsundværulykka Thorstein Eggum Halász Ignácz Laura Müller Peter Soelberg Adath Jeschurun Tønsberg-Eidsfossbanen Petter Moen (1901–1944)