Forside:1970

Om 1970 Utbygginga av Mardalsfossen utløste den første store miljøaksjonen i 1970. Foto: Peter John Acklam (2004) 1970 var året da den første store miljøaksjonen i Norge, Mardøla-aksjonen, fant sted i protest mot utbygging av flere vassdrag i Møre og Romsdal. Det var også i dette året av merverdiavgift ble innført som erstatning for den tidligere omsetningsavgifta. Både i Oslo og i Bergen ble det studentstreiker blant annet på grunn av de økte levekostnadene da momsen kom. En av de største ulovlige streikene i nyere tid, Saudastreiken, varte i neste fem uker sommeren 1970. Folketellinga 1970 viste at det var 3 874 133 innbyggere i landet.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Strømmen Staals emblem Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner. Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.   Les mer … Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret. Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm.   Les mer … Historielaget sin logo. Helgeland Historielag vart stifta i Sandnessjøen 14. mars 1970 etter initiativ av Arnt O. Åsvang, Vevelstad. Åsvang var formann fram til 1992. Laget har til formål å auke og spreie kunnskap om Helgelands fortid, ivareta og verne om materielle kulturminne i distriktet og berge den munnlege tradisjonen som enno finst om liv og arbeid i eldre tider. Sidan 1970 har laget årvisst gjeve ut Årbok for Helgeland, og Helgelands historie har kome ut i fire band. Årsmøta er heldne over heile Helgeland, og har vore to-tre-dagars samlingar med fagopplegg og turar til ulike sjåverdigheiter. Siden 1994 har historielaget vært medlem i Landslaget for lokalhistorie. Pr. 2019 er det 267 medlemmer. Medlemsbladet Helgelendingen kjem ut tre–fire gonger i året.   Les mer … Blaker og Sørum Historielag er et historielag i Lillestrøm kommune på Romerike. Det ble stiftet i 1970, da Blaker Historielag og Sørum Historielag ble slått sammen. Dette var et resultat av at Blaker i 1962 ble innlemmet i Sørum kommune. I 2020 ble Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Romerike Historielag. Medlemsbladet Sørum-Speilet kommer ut seks ganger i året. I tillegg mottar medlemmene Skytilen fire ganger årlig.   Les mer … Erland Frisvold, ordfører i Harstad 1911-1912 og 1926-1928. Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes. Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke Foto: Kr. F. Holst. Erland Frisvold (født 13. mai 1877 på storgarden Kjæstad i Lom, døde 1971) var oberst, stadsingeniør og ordfører i Harstad. Han var eldst av de åtte barna til gardbruker Pål Erlandsson Frisvold (1846-1912) og Anne Rolvsdotter Blakar (1850-1937). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så Sunde i Vågå før de overtok morens slektsgard Blakar i Lom i 1890. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i Garmo i Lom kommune, bare et steinkast fra Knut Hamsuns antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, Paal Frisvold.   Les mer … Anneken Pettersen, ca. 1930-1935. Foto: Ukjent (eies av Oslo museum) Anneken Louise Pettersen (født 14. mai 1877 i Drammen, død 4. mars 1970 samme sted) var konservator ved Drammens Museum og Norges første kvinnelige museumsdirektør. Anneken Pettersen var datter av distriktslege Georg Henrik Pettersen (1839-1923) og Olga Jacobea Pettersen (1846-1929). Ved folketellingen i 1900 bodde familien i Gjetergata i Drammen, mens i 1910 hadde de flyttet til Grev Wedels plass. Pettersen forble ugift hele livet. Da hun døde, bodde hun i Løkkebergveien 1 i Drammen.   Les mer …		Kategorier for 1970 1970 Dødsfall i 1970 Etableringer i 1970 Forside 1970 Fotografi fra 1970 Fødsler i 1970 Opphør i 1970   Mest lest Mardøla-aksjonen Harald B. Knutsen Anneken Pettersen Bergljot Trolie Erland Frisvold Hans Christian Bergersen (1886–1970) Blaker og Sørum Historielag Helgeland Historielag Norges Hjemmefrontmuseum Strømmen Staal Solhaug Samvirkelag Vestfos Cellulosefabrik