Forside:Arkivvesen

Om Arkivvesen Motiv frå eit arkiv. Arkiv er institusjonar eller avdelingar innafor ei verksemd som tek vare på dokument frå verksemda. Ordet nyttast óg om sjølve samlinga av dokument, og om lokala der dei vert lagra. For historieforskinga er arkivet staden som ikkje gløymer, der vårt kollektive minne er lagra. I eit moderne arkiv tyder ikkje lenger dokument «gulna ark», men «alle fysiske spor av verksemda». Arkiva kan såleis innehalde alt frå handskrivne notat til digitale databasar. Eit arkiv kan vere aktivt, til dømes eit kommunalt arkiv der ein kan gå inn og hente fram vedtak frå seinare tid. Det kan óg vere historisk, med dokument frå ei verksemd som hører fortida til eller dokumentar som ikkje lenger er aktuelle for eigaren. Mange arkiv kombinerer dei to funksjonane, til dømes byarkiva som både har ein aktiv og ein historisk avdeling. Arkiv kan óg vere private, knytta til ein einskild person. Arkiva har ein dobbeltrolle. På den eine sida skal dei ta vare på dokument for framtida, og det gjer ein best ved å gje så få som mogleg direkte tilgang. På den andre sida skal dei legge til rette for at dei som treng å bruke dokumenta får tilgang til dei. Ein kan tenke på det som å både vere museum, med gjenstandane i monter eller magasin og på same tid bibliotek med lesesal der brukarane sjølv kan gå gjennom dokumenta. Ny teknologi har gjort denne floka mindre utfordrande. Mange arkiv har nå digitalisert deler av samlingane, og gjer dei tilgjengelege på nett. Brukarane får då tilgang til nøyaktige avfotograferingar, medan sjølve dokumenta kan oppbevarast trygt. Eit skilje mellom arkiv og bibliotek er at arkivdokumenta som regel ikkje er publisert. Dei er ofte unike, anten i streng forstand fordi det berre finst eit eksemplar, eller fordi det handlar om ein original. Dette sett óg strengare krav til skydd for dokumenta. Den nasjonale arkivtenesta i Noreg er organisert som Arkivverket. Det består av Riksarkivet, dei åtte statsarkiva og Samisk arkiv. Verksemda er heimla i arkivlova av 1992 (i kraft frå 1999), som mellom anna krev avlevering av arkiv frå offentlege institusjonar. Arkivverket står bak Digitalarkivet, som mellom anna har lagt ut avfotograferingar av dei fleste kyrkjebøkene.   Les mer ...   Smakebitar Oppstadvev på Norsk reiselivsmuseum i Balestrand Foto: Siri Iversen (2017) NEG S6 Oppstadgogn er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1952 med tittel Oppstadgogn. Utsendar var Marta Hoffmann og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer … Helge Ingstad med pipe i munnen er fra et album etter Gunhild Sandberg er fra 1936 - med teksten Pelsjegeren fremført i privat. NEG 92 Bruk av tobakk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Bruk av tobakk. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Spørsmål 21 og 22 i denne lista i korresponderer med NEG 114 Tenner og tannverk, spørsmål 9 i NEG 45 Barnestell 1 og spørsmål 48-55 i NEG 46 Barnestell 2.   Les mer … Musikkorps med medlemmer fra Hokksund og Steinberg i Øvre Eiker kommune omkring år 1900. Foto: Eiker Arkiv NEG 104 Diverse musikkinstrumenter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Diverse musikkinstrumenter. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 103 Blåseinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.   Les mer … Hesteutstyr på Sterke-Nils-tunet på Dyrskuplassen i Seljord. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2009) NEG 97 Hesteselen - tilleggsliste er eit tillegg til spørjelista NEG 77 Hesteselen sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Hesteselen. Etter at det kom svar inn til NEG 77, kom det fram informasjon som krav nye spørsmål. Resultatet vart å sende ut NEG 97 Hesteselen - tilleggsliste. Utsendar var Helmut Hagar.   Les mer … <onlyinclude> Minnesmerke (fredsmonument) fra 1914 plassert akkurat på riksgrensen mot Sverige ved Morokulien (Eidskog og Eda kommuner). Foto: Stig Rune Pedersen (2008) NEG 200 Broderfolk imellom er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Broderfolk imellom. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking, Norsk Folkemuseum og Nordiska Museet i samband med ei felles vandreutstilling. Introduksjon til spørjelista Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert. I 2005 er det 100 år siden unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Da hadde de to landene hatt samme konge i 91 år. For å fortelle om forholdet mellom nordmenn og svensker i årene 1814-2005 skal Norsk folkemuseum i Oslo og Nordiska museet i Stockholm arrangere en felles utstilling. Utstillingen åpner i Oslo våren 2005 og flytter senere samme år til Stockholm. Likhetene mellom Norge og Sverige har alltid vært store, og kontakten mellom de to landene har vært betydningsfull opp gjennom historien. Vi har samarbeidet, kranglet, giftet oss med hverandre, arbeidet og handlet i hverandres land både før, under og etter unionstiden. Vi har i mange tilfeller hatt samme forutsetninger og begrensninger og gjør mye på samme måten, men tar også beslutninger som er helt forskjellige, for eksempel når det gjelder medlemskap i EU. På tross av likhetene fins det mange nasjonale stereotyper om hvordan svensker og nordmenn ”er". Som en del av forberedelsene til utstillingen sender Norsk etnologisk gransking og Nordiska museet ut en spørreliste til sine medarbeidere om temaet nordmenn og svensker. Svarene skal være et underlag når utstillingene skal fortelle om hvilke forestillinger vi har om hverandre, hva vi tror om hverandre og hvor mye – eller lite – vi vet om hverandre og hverandres land. Det er derfor viktig at du ikke bruker oppslagsbøker eller annet til hjelp når du besvarer spørrelisten. Spørrelistens utforming med nummererte spørsmål er tilpasset utstillingens innhold om nordmenns og svenskers oppfatninger om hverandre på forskjellige områder. Men som vanlig ber vi deg om å disponere svaret ditt som du vil og skrive helt fritt ut fra spørrelistens tema. Les gjennom spørrelisten før du begynner å skrive. Lykke til! Brukt i publikasjonar Tolgensbakk, Ida: Partysvensker go hard! En narratologisk studie av unge svenske arbeidsmigranters nærvær i Oslo. Avhandling Universitetet i Oslo 2014. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Broderfolk imellom (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Annonse i Aftenposten. Foto: Aftenposten 28. januar 1885. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no. Falkumelvens Iskompani ble startet i 1875. Iskompaniet skar is på Falkumelva og oppbevarte isen i ishus som lå på Myren i Skien. Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875. Før dette hadde Richard Arnold og Eduard Otto Jonassen inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av Søndre Falkum i Eilert Sundts gate 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 spesiedaler i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra. Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på Gråten.   Les mer …		Kategoriar for Arkivvesen Arkivvesen Arkivarer Arkivinstitusjoner Arkivsamlinger   Andre artiklar Knut Fredrik Bødtker (1895–1968) Ragnar H. Albertsen Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark Sauherad lokalhistoriske arkiv Arkivkilder til Henrik Ibsen Filmarkivet Norges dokumentarv Opplandsarkivet avd. Valdresmusea Midt-Telemark lokalhistoriske arkiv Digitalisering Fotosamlingen ved Gunnerusbiblioteket Oslobilder Misjonsforeninger i Aust-Agder Misjonsforeninger i Vestfold NEG 151C Tradisjoner (til barn og ungdom) NEG 118 Matklokka Knut Robberstad NEG 192 Holdninger til krigsbarn - "Tyskerunger" NEG 10 Lynging og mosing NEG 23 Bordskikk til hverdags NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar NEG 42 Tau NEG 7t Skav NEG 6t Folkelege musikkinstrument NEG 65 Ord og nemningar i samband med husdyr NEG 71 Gifteferdig ungdom NEG 93 Barn i skolealderen fram til konfirmasjonen NEG 104 Diverse musikkinstrumenter NEG 116 Vevstol og veving NEG 141 Amatørrevyar og revyviser