 Sommertoget stoppet på Ustaoset stasjon 31. juli 2017. Her intervjues Inger Brit Vindegg, næringsdrivende på Ustaoset, og Petter Rukke, ordfører i Hol kommune, i en av de gamle stolene til Geilo Taubane, som er gjort om til hammock. Foto: Odd Letnes. er et navn på fjernsynssendinger der en vanlig, dagligdags hendelse vises i sin helhet. Man har lenge hatt innslag av sakte-TV i form av enkeltsegmenter, men det å lage større produksjoner er et fenomen som bare går tilbake til 2009, da NRK lagde Bergensbanen minutt for minutt. Hele 1 246 000 nordmenn var innom programmet, hvilket betyr at en fjerdedel av befolkninga så på minst deler av turen mellom Oslo og Bergen. Siden har det kommet en rekke slike «minutt for minutt»-produksjoner fra NRK. Den største produksjonen per 2017 er Hurtigruten minutt for minutt fra 2011, som ble vist kontinuerlig i 134 timer, 42 minutter og 45 sekunder på NRK2. Sendingene har også blitt lagt ut på nett-TV.
Etter at de første programmene kom fra NRK ble det også laget et stort antall egenproduserte programmer forskjellige steder i landet - noen som var rene parodier, og andre som var lokale, nedskalerte versjoner av NRK-programmene.
Konseptet sakte-TV er egentlig eldre enn NRKs program fra Bergensbanen. Det første eksempelet som er kjent er kunstfilmen Sleep fra 1963, der Andy Warhol viste dikteren John Giorno som sov i fire timer og tjue minutter. NRK har allikevel en helt sentral plass i historia til sakte-TV, både gjennom at kanalen populariserte sjangeren både i Norge og internasjonalt, og ved å lage den første direktesendte produksjonen i 2011. Les mer …
 Aud Schønemann og hennes ektemann gjennom mer enn et halvt århundre, Jan Pande-Rolfsen. (1970) (født 13. november 1922 i Østre Aker, død 30. oktober 2006 i Oslo) var en av våre mest kjente og kjære skuespillere gjennom mer enn femti år. Hun var ledende blant kvinnelige komikere, og huskes nok aller best for rollene som «Moder'n» i Fleksnes, som «Valborg» i filmene om Olsenbanden og som «Margit» i Fredrikssons fabrikk. Hennes karriere omfatta også alvorlige roller, og hun var like populær på scenen som på kinolerretet og fjernsynsskjermen. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 14. februar 1987: utsnitt av omtale av Marie Foss ved hennes 80-årsdag. Marie Foss (født 14. februar 1907 i Vejle, Danmark, død 27. februar 1993) var musikkpedagog, fiolinist og kordirigent. Etter å ha giftet seg med en nordmann flyttet hun til Norge på slutten av 1930-tallet. I 1947 ble hun ansatt som kordirigent i NRK, hvor hun ble helt til 1985, hovedsakelig som leder for NRKs Jentekor.Marie Foss var født og oppvokst i Danmark. Hun var utdannet fra Det kongelige danske Musikkonservatorium 1924-1927 med fiolin som hovedinstrument, og en tid underviste hun ved København Drengekorps Musikskole. 1936–1938 var hun ansatt ved København Musikkonservatorium og Folkemusikkskole. Hun giftet seg med nordmannen Daniel Foss i 1933, og i 1938 flyttet hun til Norge, hvor hun hadde sitt virke resten av livet.
Marie Foss begynte sin karriere i Norge med å undervise ved Robert Rieflings klaverinstitutt. I 1947, på initiativ fra Lauritz Johnson, startet hun NRKs Jentekor. Hun forble i NRK resten av yrkeskarrieren.
Under Foss' strenge ledelse utviklet NRKs Jentekor seg til å bli av høy kvalitet, både nasjonalt og internasjonalt. I 1972 startet hun også en ungdomsgruppe, det senere NRKs Studiekor. Tre ganger fikk dette koret BBCs Silver Rose Bowl i konkurransen Let the people sing.
Les mer …
 Herbjørn Sørebø. Karikatur fra Dagsrevyens «søndagskommentar» 10. desember 1989. Tegning av Hans P. Hosar. (født 25. april 1933 i Fjaler, død 29. mars 2003) var journalist, kringkastingsmann og forfatter, kjent som mangeårig politisk journalist i NRK, herunder sjef for Dagsrevyen, men også som engasjert nynorskmann og kulturpersonlighet. Sørebø tok examen artium på Firda landsgymnas, og begynte deretter som redaksjonssekretær i Norsk Barneblad. 1955-1956 gikk han på Journalistakademiet, før han begynte i avisa Vårt Land. Les mer …
 Edvard Drabløs les Ivar Aasens brev og dagbøker. Foto: Leif Ørnelund (fødd 1. april 1883 i Sykkylven, død 27. april 1976 i Oslo) var skodespelar, fødd og oppvaksen på Dravlaus i Velledalen, Sykkylven kommune. Foreldra var Jens Helgesen Drabløs (1856–1925) og Olave Velle (1852–1917). Edvard Drabløs vart i 1920 gift med Astrid Peersen (1895–1979). Edvard Drabløs var i nesten heile sin karriere ein av hovudkreftene ved Det Norske Teatret, som han hadde vore med å grunnlegge. Drabløs var æresmedlem i Norsk skuespillerforbund, fekk Statens kunstnarløn frå 1959 og vart riddar av St. Olavs Orden i 1953. Les mer … | 
