Forside:Folkeminne

Om Folkeminne thumb Foto: Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934. Med begrepet folkeminne menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske Volkskunde. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som traderes fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet folklore tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.   Les mer ...   Smakebiter Portrett av Kristine Andersen Vesterfjell. Foto: Helgeland museum Kristine Andersen Vesterfjell, av og til skrevet Westerfjell (født 1910, død 1987) var en sørsamisk reingjeterske fra Lomsdalen på Helgeland, og en viktig informant for sørsamisk tro og kultur. Hun var en av de sentrale skikkelsene som førte til at Henrikdaltromma ble funnet i 1969. Selv om hun aldri hadde sett tromma i bruk, visste hun hvor den var blitt gjemt – trolig i begynnelsen av 1900-tallet, hvordan skinnet så ut, hva symbolene betydde og hvordan runebommene ble brukt før i tiden. Hun bodde i lag med onkelen sin, reinsamen Nils Andersen Vesterfjell. Siste bruker var Nils' bestefar og hennes oldefar Nils Johan Johannessen Vesterfjell (1819-1871).   Les mer … Susanne Pedersdotter Krabbe (f. 1627) var dotter av Aure-presten Peder Lauritsen Krabbe (f. 1596). Ho vart gift med borgarmeistaren i Trondheim, Lars Bastiansen Stabell (ca. 1604-1669). Etter ei tid tok dette ekteskapet slutt (av uviss årsak), og Susanne kom fattig attende til Aure. Ho enda sine dagar på husmannsplassen Skiphamna. Folketradisjonen frå Aure framstiller Susanne som overlegen og fæl til å skryta, etter som ho var dotter til den rikaste mannen på Nordmøre. Etter kvar har det utvikla seg ei segn omkring dette, der det finst visse historiske drag.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 2. mai 1958: utsnitt av redaksjonell nekrolog over Nils Lid. Nils Lid (født 16. januar 1890 på Voss, død 30. april 1958 i Oslo) var folkelivsforsker og språkmann, professor i etnologi fra 1940, landets første.Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i Nordfjordeid, og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania. I sine unge år drev Lid også med boksing. Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved Voss landsgymnas. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved Norsk Folkeminnesamling. I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr.philos. på avhandlingen Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område.   Les mer … Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum. Foto: Stig Rune Pedersen (2023) Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (fødd 31. januar 1911 i Bergen, daud 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.   Les mer … Fant-Karl (også skrevet «Karl-Fant», «Ka'l-Fant») var en norsk romani/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av 1700-tallet. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855. Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «Fel-Jakup» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes valsen som den eldste blant norske runddanser (gammeldans). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Møre og Romsdal, Valdres og Østerdalen har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en halling og flere springleiker som knyttes til han.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …		Kategorier for Folkeminne Folkeminne Eventyr og sagn Folkemedisin Folkeminnesamlere Folketru Folklorister Minnesamlinger Norsk Folkeminnesamling Overnaturlige hendinger Tradisjonsbærere   Andre artikler Dale (Bygland) Talgsjøen Olavskilden (Lørenskog) Jostedalsrypa Røykjenessteinen Storjorda (Vefsn) Bingsherrene Roretrollet Rev Spikolje Mor Sæther Lisbet Pedersdatter Nypan Anne Brannfjell Bygd og Bonde Kommuniserte minner Joronn Housken Ole Bråvoll Knut Strompdal Kristian Østberg Martina Søylen Einar Stoltenberg Anne Marie Gjerløw Jo Turtumøygard Oskar Ernst Bandle Seljordsormen Brynjulf Alver UFO-saken i Mosjøen (1954) Mugg Byklum Runer Marit Trulsdotter (d. 1621)