 1939: Vestlandske tidendes portrett av Oliver Tjomsland i anledning av idrettslaget Express' 20-årsjubileum. Foto: Vestlandske tidende 13/5 1939 (1900-1946) arbeidet som forsikringsagent og journalist og var aktiv i idrettslag og bedehus. Han bodde på Fevik. Han utgav også en serie postkort fra området. Les mer …
 Marcus Thrane. Foto: Ukjent, ukjent år (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire, Wisconsin, USA) er mest kjent som mannen bak thranerørsla eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere arbeiderbevegelsen. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også husmennene var viktige deltagere. Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane og Helene Sophie Bull. Selv gifta han seg med Marie Josephine Buch den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren Paul Thrane, som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken. Les mer …
 Fotograf Mariane Christine Balchen Foto: Ukjent - fra Stod i fortid og nutid (født i Lyngen kommune 17. april 1834, død i Steinkjer 3. juli 1896) var fotograf på Finnmarka i Steinkjer.
 Mariane Balchen annonserte i Indhereds-Posten 13. august 1864. Hun var datter av sogneprest Thomas von Westen Balchen og Mariane Christine Tandberg. Hun etablerte forretning i Steinkjer 1864, hvor hun bygget seg et lite enetasjers hus med bolig og atelier i Kongens gate 169 på Finnmarka. Året etter finner vi henne bosatt på adressa Kongens gate 91. Hun er oppført som ugift fotograf i folketellinga. I 1868 lot hun huset påbygge en etasje, og innredet der sitt atelier. I folketellinga 1875 finner vi henne fortsatt på samme adresse som ugift fotograf. Søstera Wilhelmine Balchen (f. 1843 i Stod) var kopist ved atelieret. Mora og ei annen søster bodde også der; her er moras navn oppgitt å være Caroline Balchen (f. 1809 på Kongsberg).
Hvor hun hadde fått sin fotografopplæring er uklart. Susanne Bonge skriver at hun var i lære hos Ludwik Szacinski De Ravicz i Kristiania.[1] Men hun skriver også at brødrene Szacinski ankom Norge i 1865,[2] og uansett om de har kommet noe før kan det ikke ha vært tidlig nok til å lære opp Balchen. Trolig gikk hun i lære hos en annen fotograf omtrent samtidig som Ludwik Szacinski var i lære i Frankrike.
Visittkortportrett av Fredrikke Marie Qvam - fotografert av frk. Balchen i 1880
Mariane Balchen drev atelieret fram til 1882, men lot det drive i eget navn fram til i 1885 da hun overlot forretningen til sin mangeårige assistent og svoger, Lars Bach, som igjen overlot den til H. Henriksen i 1914.
Les mer …
 Pål Kluften Foto: Ukjent. (fødd i Nord-Fron 16. november 1888, død i Ringebu 30. april 1942) var typograf, spelemann, folkemusikk- og folkeminnesamlar, diktar, journalist og arbeidarpolitikar. Han kombinerte sine sosialistiske haldningar med norskdomsstrev, og var blant dei framståande kulturpersonlegdomane som gjorde sitt for å legitimere målsaka i arbeidarrørsla. Hans verksemd var med på å fremje den massive overgangen til nynorsk i Gudbrandsdalen i slutten av 1930-åra. Les mer …
Markus Elias Schmedling (fødd 3. mai 1853 i Nesset kommune, død 1912) var son av den danskfødde byggmeisteren Frants Ferdinand Schmedling. Markus Elias Schmedling dreiv som bokbindar og fotograf, og han signerte bilda sine både med Kristiansund og med "Atelier ved Kristiansund". Han bruka òg signaturen "Schmedling & Co.". I Aalesunds Museums bildearkiv finst eit par portrett i visittkortformat med namnet åt Schmedling kartongbaksida. Utvandra til USA i 1880 og dreiv som fotograf i Chattanoga i Tennessee. Han reiste heim att og bygde huset "Lokaut" ved Flatsetsundet på Frei. Les mer …
 Sigurd Røisli i 1938. Bilde utlånt av Kjell Røisli. (født 25. august 1894 på Østre Toten, død 10. mai 1970) dreiv foto- og radioforretning på Lena på Østre Toten. Han virka også som bygdefotograf. I utgangspunktet var fotograferinga en hobby, men etter hvert ble dette en vesentlig del av utkommet hans. Han etterlot seg et sted mellom 10 000 og 15 000 negativer som spenner over en periode på ca. 50 år, fra litt før 1915 til midt på 1960-tallet. I 2010-åra arbeider sønnen Kjell Røisli med å digitalisere samlinga. I dag henger Sigurd Røislis gamle og velbrukte Leica på veggen hjemme hos Kjell. Som årene gikk fikk den noen tekniske defekter, og de siste årene måtte han supplere med nyere utstyr. Det må vel ha vært mot slutten av 1950-tallet at han skaffet seg en Rolleiflex, noe som betydde et skifte i så vel filmformat som teknologi. I mange år var nok Hasselblad den store drømmen, men det var hinsides det som var økonomisk oppnåelig. Men han ga aldri helt opp Leica’n, selv om den fusket både i lukker og filmframtrekk. Les mer … | 
