Forside:1814

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Grunnlovsdagen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1814
Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland
Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.
 
Smakebiter fra artikler
Hilmar M. Krohg. Etter ein pastell, truleg av J.Juel.
Hilmar Meincke Krohg (fødd i Trondheim 1. januar 1776, død i Bolsøy, nå Molde kommune 13. august 1851) var jurist, amtmann i Finnmarkens amt, Nordre Bergenhus amt og Romsdals amt, stiftamtmann i Trondheim, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han kom frå ein prominent og velståande offisers- og borgarfamilie. Foreldra var oberst Nicolai Frederik Krohg (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Som faren var også tre av Hilmars brør, tre av farbrørne og farfaren alle offiserar. Derimot vart ingen av Hilmar Meincke Krohgs eigne fire søner offiser. «Offisersdynastiet» Krohg var grunnlagt av farfaren, Christian Nilsen Krohg (1693-1752), ein bondegut som vart offiser. Mor til Hilmar kom frå det «flensburgske» storborgarskapet i Trondheim. Far hennar var kjøpmann og verkseigar Hilmar Helmer Meincke.   Les mer …
N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson.
Nicolai Schejtli (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.

Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen.

På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar.   Les mer …
17. maisteinen på Snåsa.
Foto: Arnt-Erik Selliaas

17. maisteinen på Snåsa er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den 17. mai 1814, som står på Lyshusberget i Snåsa i Nord-Trøndelag. Den unge studenten og prestesønnen Ole Rynning fra Snåsa var til stede ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av Wergeland og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé.

Ole Rynning var født i Ringsaker på Hedmark 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, Jens Rynning, var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en potetprest i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke poteter. Men han var også en lojal tilhenger av Karl Johan, som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.   Les mer …
Distriktslege A.C.Møller. Etter maleri av C. Lehmann.
Alexander Christian Møller (født 1762, død 1847) var lege og Eidsvollsmann. Møller arbeidet i noen år som apoteker i Christiania, Helsingør og København. Han studerte også ved Københavns universitet, og tok der kirurgisk eksamen i 1792. Samme år begynte han som privatlege i Arendal, og 1796–1835 var han distriktslege i Nedenes amt. Ved siden av sitt virke som lege var han en ivrig naturviter og opplysningsmann, og han hadde en stor mineralsamling.   Les mer …
Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år)
Valentin Christian Wilhelm Sibbern (født 9. september 1779, død 1. januar 1853) var major, amtmann og eidsvollsmann. Der representerte han både «Aggershuske Ridende Jæger Corps» og Smaalenenes amt.Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I 1814 ble han valgt til representant ved Riksforsamlingen for korpset og for Smaalenenes amt, og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til grev Wedels parti, men var først og fremst en tilhenger av Christian Frederik. Han møtte igjen på det overordentlige storting 1814 som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.   Les mer …
Bautaen ved Sem kirke.
Ole Rasmussen Apenes, født 1765 på Apenes i Borre, død 1859 på Gulli i Sem, var bonde, lensmann og eidsvoldsmann. Han var haugianer. Halvdan Koht skriver om ham at «han fik en førerstilling blandt bønderne i Jarlsberg».På Eidsvoll i 1814 representerte Apenes Jarlsberg grevskap. Han ble regnet til Unionspartiet, men tok aktiv del i forhandlingene bare i spørsmål som gjaldt bøndenes økonomiske og politiske stilling.   Les mer …
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Mest lest
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:1814&oldid=735968»