Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Afsløringen af Henrik Wergelands Monument i Christiania 17. Mai 1881. Foto: Severin Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket NEG 161 Nasjonalfølelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1992 med tittel 161 Nasjonalfølelse. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer … W.F. Koren Christie. Etter maleri av Jacob Munch. Wilhelm Frimann Koren Christie (født 7. desember 1778 i Christiansund, død 1849 i Bergen) var jurist og politiker. Han var ferdig utdannet som cand.jur. i 1799, og virket som sekretær ved Danske Kancelli i 1801–1808. I 1809 reiste han hjem til Norge, og ble sorenskriver i Nordhordland. Ved Riksforsamlingen i 1814 var han første representant for Bergen byes deputerede. Han hørte der til selvstendighetspartiet. Tidligere i året hadde han i den politiske-litterære kretsen Quodlibet vært med på flere debatter om selvstendighet, og han hadde der sammen med Peter Motzfeldt vært talsmann for konstitusjonelt styre inspirerert av styresettene i USA, Storbritannia og Frankrike, fremfor det danske eneveldet. Under krigen i 1814 var han formann for forhandlingskomitéen, og han har fått hovedæren for at Mossekonvensjonen ble utformet slik at Norge beholdt sin selvstendighet i en personalunion fremfor å bli innlemmet i Sverige.   Les mer … Hovedbygningen på Kirke-Balke, som ligger like ved Balke kirkegard. Bygningen, som er freda, ble satt opp av Peder Paulsen Balke rundt 1810. Foto: Anders Bugge (1921) Peder Paulsen Balke (født 4. mai 1779 i den nåværende Østre Toten kommune, død 6. september 1840 samme sted) var gardbruker, underoffiser og eidsvollsmann. Under grunnlovsforhandlingene tilhørte bonden på Kirke-Balke Selvstendighetspartiet. Han var del av ei innflytelsesrik slekt på Toten, som inkluderte svogeren og søskenbarnet Niels Dyhren (eidsvollsmann) og nevøen Ole Larsen Hammerstad (stortingsmann). Han var sønn av gardbruker Paul Pedersen Balke og Berte Larsdatter f. Kobberstad. Familien eide garden Kirke-Balke, en mellomstor eiendom som lå i tun med Balke kirke. Den yngre broren Lars Paulsen, far til stortingsmann Ole L. Hammerstad, ble gift til Hammastad i Totenvika. Søstera Marte Paulsdatter gifta seg med Niels Dyhren, på nabogarden Dyrin. Peder P. Balke fant sjøl ektefelle i det nærmeste nabolaget, nemlig Mari Andersdatter Balke, datter av Anders og Pernille i Oppistuggun Balke. Peder Balke tok over farsgarden Kirke-Balke i 1813, og da var det 4 hester, 13 kuer og 12 sauer der.   Les mer … Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841. Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter. Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen. Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard.   Les mer … En minneplate på Konventionsgården i Moss viser hvor konvensjonen ble signert. Foto: Chris Nyborg Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814. Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var: Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen. Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen. Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget. Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.   Les mer … Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo Museum. Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold. I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etter hvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær. I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Liste over artikler om 1814 Konventionsgården Adresse og fullmakt Val til Riksforsamlinga 1814 i Sund Val til Riksforsamlinga 1814 i Romsdals amt Nils Taugbøl Valg til Riksforsamlinga 1814 i Aurskog Valg til Riksforsamlinga 1814 i Sørum Val til Riksforsamlinga 1814 i Lesja Alexander Christian Møller Peter Motzfeldt Anders Eriksson Lysgaard Eilert Waldemar Preben Ramm Henrik Frederik Arild Sibbern Niels Johannesen Loftesnæs Hans Jacob Stabel Daniel Larsen Schevig Helge Ellingsen Waagaard Ole Olsen Amundrød Gustav Peter Blom