Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Afsløringen af Henrik Wergelands Monument i Christiania 17. Mai 1881. Foto: Severin Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket NEG 161 Nasjonalfølelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1992 med tittel 161 Nasjonalfølelse. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer … Jens Erichstrup. Ukjent kunstnar Jens Erichstrup (fødd i Skien 10. november 1775, død i Stavanger 18. august 1826) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var fødd inn i ein handverkarfamilie. Foreldra var glasmeister Daniel Jensen Erichstrup og Dorothea Jonsdotter. Han fekk utdanning og tok i 1798 embetseksamen i juss på dansk (ikkje latin). Hans tenestemanns- og embetskarriere byrja med teneste i Rentekammeret i København, fyrst som kopist 1801-1803 og deretter som fullmektig. I 1810 vart han utnemnd til fut i Lister fogderi, så vidt ein kan sjå busett i Farsund. I 1818 fekk han same embetet i Larvik, og allereie året etter konstituert amtmann i Larvik amt. Han vart utnemnd til amtmann i Stavanger 16. april 1825, men døydde allereie året etter. Han var ugift.   Les mer … Thor Rejersen Lilleholt (1770-1822) representerte Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han var gårdbruker på gården Lilleholt i Holt prestgjeld fra 1790, lensmann i Holt fra 1803 til 1807, og lensmann i Dypvåg fra 1803 til 1812. På Eidsvoll var Lilleholt valgt inn som deputert fra Nedenes sammen med Jacob Aall og Hans Jacob Grøgaard. Han stemte med unionspartiet hele veien. Jacob Aall har senere berømmet ham for å kunne uttale seg klokt om spørsmål, selv om Lilleholt selv aldri uttalte seg offentlig, verken muntlig eller skriftlig.   Les mer … En minneplate på Konventionsgården i Moss viser hvor konvensjonen ble signert. Foto: Chris Nyborg Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814. Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var: Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen. Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen. Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget. Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.   Les mer … Konventionsgården. Foto: Chris Nyborg (2006) Konventionsgården, også kjent som Verket nr. 1, er en fredet toetasjes murbygning i Moss. Navnet Konventionsgården kommer av at det var i denne bygningen Mossekonvensjonen ble undertegnet den 14. august 1814. Bygningen ble påbegynt i 1756, og stod ferdig i 1778. Den ble reist som kontorbygning for Moss Jernverk. I det 18. århundre vakte den flotte barokkhagen og vannkaskadene stor oppsikt i byen.   Les mer … Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland Kongeriket Norges Grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814, og underskrevet og datert den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik valgt til konge. Etter en kortvarig krig med Sverige måtte Norge akseptere en personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814, og den ble supplert med Riksakten av 6. august 1815 i forhold til de deler av grunloven som berørte unionen. Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjonen i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk konstitusjon, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordelingsprinsippet. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge.   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Eidsvoll Verk Konventionsgården Grunnlovsdagen Mossekonvensjonen Val til Riksforsamlinga 1814 i Råbyggelaget Val til Riksforsamlinga 1814 i Ørskog Val til Riksforsamlinga 1814 i Valle Valg til Riksforsamlinga 1814 i Asker Ole Olsen Evenstad (1766–1833) Brødrene Lars og Paul Larsen Forseth Anders Eriksson Lysgaard Carl Adolph Dahl Jens Erichstrup Carl Stoltenberg (1770–1830) Peter Ulrik Magnus Hount Severin Løvenskiold (1777–1856) Gustav Peter Blom Frederik Schmidt Helmer Andersen Gjedeboe 17. mai i Lindesnes