Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Afsløringen af Henrik Wergelands Monument i Christiania 17. Mai 1881. Foto: Severin Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket NEG 161 Nasjonalfølelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1992 med tittel 161 Nasjonalfølelse. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer … Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814 Foto: Stortinget Jødeparagrafen var en bestemmelse i Grunnloven av 1814 som forbød jøders, jesuitters og «munkeordener» til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til 1851 — om enn med en noe endret tolkning fra Høyesterett i november 1844. Den siste delen av paragrafen, forbudet mot jesuitter, ble ikke opphevet før i 1956. Paragrafen lød: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Når det står at jøder «ere fremdeles udelukkede» viser dette til bestemmelsen i Christian Vs Norske Lov av 1687 om at jøder måtte ha kongelig leidebrev for å oppholde seg i Norge. I den nye bestemmelsen var det ingen åpning for bruk av leidebrev, og jøder som kom til Norge risikerte arrestasjon og deportasjon. I noen tilfeller ble de også bøtelagt.   Les mer … Lensmann Evenstads adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Olsen Evenstad (født 23. september 1766, død 20. februar 1833) var skogeier, gårdbruker, lensmann og Eidsvollsmann. Han ble født på Evenstad i Stor-Elvdal, og var sønn av skogeier, gårdbruker og lensmann Ole Olsen Evenstad og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen Ole Olsen Evenstad. Ole var odelsarving til en av de største gårdene i Østerdalen. I 1783, bare 17 år gammel, overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til Riksforsamlingen i 1814 var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for Hedemarkens amt. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Henrik Wergeland skrev om han: "Lensmand Evenstad. En Kjæmpefigur af en Østerdøl, med større Forstand end Kjæmper pleier at have". Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under grunnlovsdebatten. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.   Les mer … Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo Museum. Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold. I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etter hvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær. I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.   Les mer … Eidsvollsbåten på Puddefjorden, truleg tidleg i 1890-åra «Eidsvollsbåten» har sidan tidleg på 1800-talet vore namnet var ein vengbåt som vart bygd kring 1770 for futen Hans Thiis Nagel eller sonen hans, Jens Worm Nagel, på Svanøy i Sunnfjord. Båten hadde fem par årar og var opphavleg råseglrigga på jektevis. Båten hadde akterspegel, og mellom bakronga og bakbandet var vengen som fungerte som lugar for dei som vart skyssa. Da enkja etter J.W. Nagel gifte seg med hoffagent Herman Dietrich Janson på Damsgaard i Bergen i 1791 (eller 1798?), vart vengbåten med som medgift. Frå den tida av var denne vengbåten Janson-slekta sin eigedom. Namnet «Eidsvollsbåten» fekk båten etter at han vart bruka til å skysse bergensrepresentantane frå Bergen til Lærdalsøyri på veg til Eidsvoll i samband med riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814.   Les mer … Eidsvollsbygningen 1956. Nasjonalbibliotekets bildesamling. Foto: Fotograf: G.S Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus Stormannsmøtet på Eidsvoll, eller Notabelmøtet, var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins Christian Frederik den 16. februar 1814. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling.   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Konventionsgården Grunnlovsdagen Adresse og fullmakt Valg til Riksforsamlinga 1814 i Jevnaker Val til Riksforsamlinga 1814 i Råbyggelaget Val til Riksforsamlinga 1814 i Ørskog Valg til Riksforsamlinga 1814 i Strinda Beleiringen av Fredriksten 1814 NEG 252 Grunnlovsjubileet i 2014 Gregers Winther Wulfsberg Fredrik Meltzer Andreas Michael Heiberg Diderich Hegermann Hans Hein Nysom Paul Steenstrup Hieronymus Heyerdahl (1773–1847) Peder Johnsen (eidsvollsmann) Daniel Larsen Schevig Even Thorsen (1778–1867) Michael Østgaard