Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Eivind Lande malte denne ølbollen i 1809. Foto: Haakon Michael Harriss / Norsk Folkemuseum Eivind Torkjelson Lande (fødd 1758 i Bygland, død 9. mai 1833 same stad) var gardbrukar og eidsvollsmann. Eivind Torkjelson vart fødd på Åsen i Bygland i Setesdal. Han vart døypt i Årdal kyrkje den 1. januar 1759, og konfirmert i same kyrkje i 1775. Det var små kår på Åsen, og Eivind måtte tidleg jobbe for føda. Han vart gjetar på Skreland i Bygland. Etter konfirmasjonen reiste han ut av bygda, og jobba mellom anna i Telemark. Han var med på slåtten i Heddal og Åmotsdal og på vintrene skipsbygging i Skien. I 1788 vart han trulova og gift med Gyro Torsdotter Lande Det var ikkje lett for dei å få gifte seg, for Tor Lande ville ikkje ha ein frå så små kår til verson. Historie om Eivinds friarferd er bevart i nokre stev, som ender med at Tor måtte la dei gifte seg. I 1814 vart Eivind Lande fyrst vald som valmann for Bygland. I amtsvalet vart han vald som andre representant til riksforsamlinga. Han reknast med til Unionspartiet, men er ikkje heilt liketil å plassere. Eivind Lande var bland dei mest aktive av bonderepresentantane. Han arbeidde saman med Theis Lundegaard for å sikre at bøndene fekk ein så stor part som mogleg av stortingsrepresentantane, og han skreiv saman med andre bonderepresentantar på Riksforsamlinga eit godt innlegg om odels- og åseteretten. Kravet var at odels- og åseteretten skulle førast attende til slik han var føre lovendringa i 1811.   Les mer … E.S.Høyum. Kunstnar ukjent. Enevold Steenblock Høyum (fødd i Heddal eller Sauherad 15. mai 1775, død i Holla i nåverande Nome kommune 24. januar 1830), var offiser, gardbrukar og eidsvollsmann. Henrik Wergeland skriv følgjande om han at han var «Falsensk i Forsamlingen, men udenfor i Samtaler med Modpartiet mindre krigersk. Man fik saaledes af ham at vide, at de militære havde værre end de andre Repræsentanter ved at være oprigtige i det Punkt»   Les mer … En minneplate på Konventionsgården i Moss viser hvor konvensjonen ble signert. Foto: Chris Nyborg Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814. Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var: Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen. Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen. Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget. Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.   Les mer … I grenseområdene mot Sverige finnes det mange minnesmerker fra denne krigen. Her bautaen i Ullensaker, med henvisning til slagene på Matrand og Lier i Hedmark. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Krigen mot Sverige 1814 eller Det norske felttoget var en krig mellom Norge og Sverige i 1814. Den varte fra 26. juli til 14. august. Bakgrunnen var at Danmark i Kielfreden hadde blitt tvunget til å avstå Norge til Sverige, men Norge erklærte i mai 1814 sin uavhengighet. Sverige aksepterte ikke dette, og det brøt ut krig mellom landene. Krigen endte med en fredsavtale, Mossekonvensjonen, som la grunnlaget for at Norge og Sverige inngikk en personalunion. Krigshandlingene foregikk i Østfold og Hedmark. Denne kortvarige krigen er også blitt kalt «Kattekrigen», visstnok et utslag av den utbredte folkelige forakten over måten kong Christian Frederik og hans øverste generaler hadde ledet felttoget på. Svenskene hadde lekt katt og mus med de norske styrkene.   Les mer … Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland Kongeriket Norges Grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814, og underskrevet og datert den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik valgt til konge. Etter en kortvarig krig med Sverige måtte Norge akseptere en personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814, og den ble supplert med Riksakten av 6. august 1815 i forhold til de deler av grunloven som berørte unionen. Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjonen i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk konstitusjon, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordelingsprinsippet. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge.   Les mer … Claus Bendeke. Etter tegning av Paul Ipsen 1791. Claus Bendeke (født 3. desember 1763 eller 1764 i Vang på Hedmarken, død 29. mai 1828) var amtmann og en av eidsvollsmennene. Bendeke var sønn av kanselliråd og sorenskriver Andreas Claussøn Bendeke (1710–omkr. 1780) og hustru Amalia Margrete Rosenkrantz Lercke (1733–1767). I 1783 ble han student ved Helsingør skole, og i 1788 ble han cand.jur. med laud. I 1795 ble han handels- og hvalfangstinspektør på Grønland, med tjenestested i Godthåb. I 1797 ble han overflyttet til inspektoratet for Nordgrønland og tok da over stillingen til en annen hedmarking, Børge Johan Schultz. Bendeke var muligens den som innførte bruken av penger på Grønland. Fra 1801 laget han «kredittsedler» som avregning til hvalfangerne. Sedlene var enkelt utført; Bendeke produserte dem selv av spillkort. Han ble amtmann i Hedemarkens amt 1804, og hadde dette embetet til 1816. Som amtmann i Hedemarken var Bendeke omstridt og hadde ikke alltid sine saker i orden. Friderich zu Hessen, visestattholder frem til 1813, ville derfor ha Bendeke fjernet. I 1814 var Bendeke imidlertid amtets førsterepresentant på Riksforsamlingen på Eidsvoll hvor han knyttet seg til Selvstendighetspartiet. 1815–1816 var han andre varamann til det første ordentlige Storting. 14. september 1816 ble han utnevnt til assessor i Kristiansand stiftsoverrett, og ble justitiarius sammesteds 1823.   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Kielfreden Selvstendighetspartiet 1814 Valg til Riksforsamlinga 1814 i Gran Valg til Riksforsamlinga 1814 i Jevnaker Valg til Riksforsamlinga 1814 i Værøy Grunnlovsvarden på Hjerkinn Valg til Riksforsamlinga 1814 i Asker Christian Adolph Diriks Fredrik Meltzer Palle Rømer Fleischer Jacob Erik Lange John Moses d.y. Carl Stoltenberg (1770–1830) Anders Rambech Peter Schmidt Jens Stub Helge Ellingsen Waagaard John Hansen Sørbrøden NEG 161 Nasjonalfølelse