Forside:1814

Om 1814
Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland
Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.
 
Smakebiter fra artikler
N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson.
Nicolai Schejtli (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.

Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen.

På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar.   Les mer …

Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad
Foto: Morten Stene 2008

Sivert Pålsson Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gardbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til Selvstendighetspartiet. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til proprietærene, en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.

  Les mer …

Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.
Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.

Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.

Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard.   Les mer …

En minneplate på Konventionsgården i Moss viser hvor konvensjonen ble signert.
Foto: Chris Nyborg
Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.

Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:

  • Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
  • Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
  • Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
  • Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
  Les mer …

Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra Jacob Munchs kroningsmaleri fra 1818.
Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763, død 2. juni 1836) var offiser og Eidsvollsmann.

Han ble født i Hole, og var sønn av holzførster Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av regimentfeltskjær Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).

I 1777 ble han overjeger i Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Han var så elev ved den matematiske skolen i Christiania fra 1780 til 1783, og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved Slesvigske infanteriregiment. I 1785 ble han overført til Holstenske jegerkorps, og året etter ble han fenrik ved Kongsvingerske lette infanterikompani. I 1788 ble kompaniet tatt opp i Det norske jegerkorps. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den 17. januar 1792 giftet han seg med Helene Voigt.

  Les mer …

Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813
Georg Sverdrup (født Jørgen Sverdrup 25. april 1770 i Laugen i Nærøy, død 1850) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

Sverdrup tok embetseksamen i filologi ved Københavns universitet i 1798, og ble professor i gresk samme sted i 1805. I 1813 ble han professor ved universitetet i Christiania. Han var president for Riksforsamlingen da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Da universitetet i Christiania ble opprettet i 1811 (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i Universitetsbiblioteket. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i 1828 kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.

Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til 1845. Den nye bygningen til Universitetsbiblioteket i Oslo, som ble åpnet i 1999, har fått navn etter Sverdrup.   Les mer …
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Mest lest