Forside:1814

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1814
Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland
Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.
 
Smakebiter fra artikler
Portrett av Teis Lundegaard, malt av Knud Bergslien i 1854.
Foto: Eidsvoll 1814

Teis Jacob Torkildsson Lundegaard (født 8. oktober 1774 i Austad, død 26. februar 1856 samme sted) var bonde, skipseier, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var en lederskikkelse i hjembygda Austad i Lyngdal kommune. Som eidsvollsmann er han særlig kjent for sin rolle i å få vedtatt jødeparagrafen.

Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården Høyland i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev jektefart mellom Bergen og Christiania.   Les mer …
Jacob Hersleb Darre. Målarstykke av Gabriel Kielland i Klæbu kyrkje.

Jacob Hersleb Darre (fødd i Overhalla 20. november 1757, død i Klæbu 15. desember 1841) var prest og eidsvollsmann. I meir enn ein mannsalder var han sokneprest i Klæbu prestegjeld. På Eidsvoll tilhøyrde han Sjølvstendepartiet.

Foreldra var prost Jørgen Darre (1711-1791) og Anna Heltberg (død 1763). Jacob Darre gifta seg 24. mars 1795 med Louise Caroline Steenbuch (15. juli 1773–16. mai 1860). Ho var også dotter til ein prest, Hans Steenbuch (1722–1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733–1809).   Les mer …
17. maisteinen ved Ranem kirke er en omtrent tre meter høy bauta.
Foto: Trygve Sagmo

17. maisteinen ved Ranem kirke er ett av to 17. maiminnesmerker i Overhalla kommune. Den omkring tre meter høye bautaen står plassert rett ved Ranem kirke, mens det andre minnesmerket står ved Trekvisla.

17. mai 1914 skulle 100-årsdagen for Grunnloven feires i by og bygd over hele landet. Ved Ranem kirke ble det avduka en ca. tre meter høy bauta med følgende inskripsjon: «Reist 17de Mai 1914 til Minne um dei Overhaldingar som kring 1814 stridde for vor Fridom og Sjølvstende».

På sokkelen under sjølve bautaen står det: «Kosta av Overhalds Sparebank». Av bankregnskapene går det fram at banken i 1914 utgiftførte kr 400,- til bautaen. Dette ble tydeligvis ikke nok, for i regnskapet for 1915 er det ført opp ytterligere kr 195,- til minnesmerket. Det er en tradisjon at det legges ned krans ved bautaen på 17. mai.   Les mer …
Fredrik Meltzer malt av F. Jensen i 1850. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.

Fredrik Meltzer (født 29. september 1779, død 17. desember 1855) var en forretningsmann og politiker fra Bergen. Han var gift med Margaretha Stub, og hadde tretten barn med henne.

I 1814 ble han valgt som Bergen bys andre representant til Riksforsamlingen. Han knyttet seg der til Selvstendighetspartiet. Senere representerte han Bergen på Stortinget i flere perioder. Han er spesielt kjent for at han la frem forslag til et nytt flagg, som ble vedtatt av Stortinget og som siden har vært Norges flagg. Ifølge en udokumentert historie var det hans tolv år gamle Gerhard sønn som tegnet flagget. I en nyere versjon av historien var det en yngre sønn, Harald som var født i 1814, som tegnet flagget. Det er lite grunn til å feste lit til historien, ikke minst ettersom sønnene var i Bergen da Meltzer fikk idéen til flagget i Christiania.   Les mer …
Lauritz Weidemann.
Lauritz Weidemann (født 27. november 1775 på Sukkestad på Toten, død 1. august 1856 på Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».   Les mer …
Bautaen ved Sem kirke.
Ole Rasmussen Apenes, født 1765 på Apenes i Borre, død 1859 på Gulli i Sem, var bonde, lensmann og eidsvoldsmann. Han var haugianer. Halvdan Koht skriver om ham at «han fik en førerstilling blandt bønderne i Jarlsberg».På Eidsvoll i 1814 representerte Apenes Jarlsberg grevskap. Han ble regnet til Unionspartiet, men tok aktiv del i forhandlingene bare i spørsmål som gjaldt bøndenes økonomiske og politiske stilling.   Les mer …
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Mest lest
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:1814&oldid=735968»