Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler H. Carstensen. Etter maleri av C. Lehmann. Henrik Carstensen (født 30. oktober 1753, død 1835) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra Risør. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813–14. Henrik Carstensen ble født i 1753 på Risøya i dagens Tvedestrand kommune, men familien flyttet snart til Laget i Risør kommune. Faren, Carsten Henriksen, var koffardikaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten Van Der Straten som hadde kommet til Christiania omkring 1680. Moren, Ingeborg Thorsdatter Tvede var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, Søren Bugge. I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til selvstendighetspartiet, noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige Jacob Aall.   Les mer … Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius. I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk. Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.   Les mer … Arnoldus Koren, 85 år gammal. Etter målarstykke av Anna Nerdrum. Arnoldus von Westen Sylow Koren (fødd i Bergen 22. juli 1764, død i Ullensvang 8. oktober 1854) var jurist, eidsvollsmann og stortingsmann. Lengste embetstenesta si hadde han som sorenskrivar i Hardanger og Voss. Han var også kjend som ein føregangsmann i landbruket, ikkje minst kva gjeld fruktdyrkinga i Hardanger. I Riksforsamlinga på Eidsvoll var han ein konsekvent sjølvstendemann, og han vidareførde denne linja på omframstortinget hausten 1814. Av politiske motstandarar vart han framstilt nærmast som ein overivrig våsekopp, og også hans eigne vener kunne finne han meir enn nødvendig taletrengd. Dette har nok verka til å setje i skuggen Korens fortenester som politikar, embetsmann og gardbrukar. Og det har svekt ettertidas syn for hans heilskaplege samfunnsideal, prega framfor alt av moderne liberale og demokratiske haldningar. Han var kanskje den på Eidsvoll som tydelegast målbar tanken om eit konsekvent brot med det gamle samfunn, for å realisere den franske revolusjonens ideal om fridom, likskap og brorskap.   Les mer … Konventionsgården. Foto: Chris Nyborg (2006) Konventionsgården, også kjent som Verket nr. 1, er en fredet toetasjes murbygning i Moss. Navnet Konventionsgården kommer av at det var i denne bygningen Mossekonvensjonen ble undertegnet den 14. august 1814. Bygningen ble påbegynt i 1756, og stod ferdig i 1778. Den ble reist som kontorbygning for Moss Jernverk. I det 18. århundre vakte den flotte barokkhagen og vannkaskadene stor oppsikt i byen.   Les mer … Christian Frederik (født 18. september 1786, død 20. januar 1848) var en dansk prins av Huset Oldenburg som ble valgt til konge av Norge den 17. mai 1814. Han måtte gå av den 10. oktober 1814, da Norge gikk inn i personalunion med Sverige. Da Frederik VI av Danmark døde barnløs, ble Christian Frederik som nærmeste arving konge av Danmark i 1839.I mai 1813 ble Christian Frederik sendt til Norge som stattholder. Målet var at han skulle styrke lojaliteten til den danske kronen, som hadde blitt svekket av Danmarks allianse med Napoleon. Hans mål for Norge skulle endre seg dramatisk etter at Danmark i Kielfreden av 14. januar 1814 ble tvunget til å avstå Norge til Sverige. Prinsen valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse, og foretok i februar 1814 en rundreise opp til Trondheim for å lodde stemningen. Han sammenkalte så til Stormannsmøtet på Eidsvoll, der landets ledende menn ble enige om å gjennomføre valg til Riksforsamlingen. Den 17. mai 1814 endte Riksforsamlingens arbeid opp i undertegnelsen av Norges Grunnlov og valget av Christian Frederik til Norges konge.   Les mer … Lauritz Weidemann. Lauritz Weidemann (født 27. november 1775 på Sukkestad på Toten, død 1. august 1856 på Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Selvstendighetspartiet Eidsvollsbygningen Gustav Adolf von Kræmer Vefsns adresse i 1814 Embetsmenn i Nordre Bergenhus amt i 1814 Val til Riksforsamlinga 1814 i Romsdals amt Nils Taugbøl Andreas Aagaard Kiønig Hans Christian Ulrik Midelfart Niels Dyhren Enevold Steenblock Høyum Iver Hesselberg Niels Nielsen (1777–1854) Anders Rambech Peter Schmidt Even Thorsen (1778–1867) Helge Ellingsen Waagaard Osmund Andersen Lømsland Ommund Bjørnsson Birkeland 17. maisteinen ved Ranem kirke