Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Portrett av Teis Lundegaard, malt av Knud Bergslien i 1854. Foto: Eidsvoll 1814 Teis Jacob Torkildsson Lundegaard (født 8. oktober 1774 i Austad, død 26. februar 1856 samme sted) var bonde, skipseier, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var en lederskikkelse i hjembygda Austad i Lyngdal kommune. Som eidsvollsmann er han særlig kjent for sin rolle i å få vedtatt jødeparagrafen. Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården Høyland i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev jektefart mellom Bergen og Christiania.   Les mer … Minnebautaen over Schevig og Bratberg. Foto: Morten Stene (2008) Daniel Larsen Schevig (født 1786 på Beitstad, død 6. oktober 1833 samme sted) var underoffiser, gårdbruker og eidsvollsmann. Han representerte Første Trondhjemske infanteriregiment på Riksforsamlinga. Han var sønn av bonde Lars Danielsen Schevig og Anna Håkensdatter Holt, og vokste opp som odelsgutt på gården Skjevik i Beitstad prestegjeld, som nå ligger i Steinkjer kommune. I 1811 gifta han seg med Anne Ingebrigtsdatter Sæter. Han var nevø av Sivert Paulsen Bratberg, som var gift med moras søster Marit Håkensdatter Skar. Faren tilhørte storbondemiljøet i Nord-Trøndelag. Det var farfaren, Daniel Torbergsen Malmo, som i 1778 kjøpte offisersgården Skjevik. Daniel Larsen kom tidlig inn i hæren, og ble sersjant. Han deltok i krigshandlinger under Napoleonskrigene, og mottok i 1808 Dannebrogsmændenes Hæderstegn, hvilket gjorde ham til Dannebrogsmand. Han ble i 1814 valgt som andre representant for infanteriregimentet til Riksforsamlinga, og møtte der sammen med kaptein Georg Ulrich Wasmuth. Det var også to sambygdinger som var med på Eidsvoll: Sogneprest Hans Christian Ulrik Midelfart og tremenningen lærer Sivert Bratberg. Daniel Larsen var passiv under forhandlingene, og stemte med Selvstendighetspartiet.   Les mer … Jacob Hersleb Darre. Målarstykke av Gabriel Kielland i Klæbu kyrkje. Foto: Astrid Grendstad Jacob Hersleb Darre (fødd i Overhalla 20. november 1757, død i Klæbu 15. desember 1841) var prest og eidsvollsmann. I meir enn ein mannsalder var han sokneprest i Klæbu prestegjeld. På Eidsvoll tilhøyrde han Sjølvstendepartiet. Foreldra var prost Jørgen Darre (1711-1791) og Anna Heltberg (død 1763). Jacob Darre gifta seg 24. mars 1795 med Louise Caroline Steenbuch (15. juli 1773–16. mai 1860). Ho var også dotter til ein prest, Hans Steenbuch (1722–1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733–1809).   Les mer … Generalmajor Diderich Hegermann. Diderich Hegermann (født i Altona i Holstein 6. desember 1763, død i Kristiansand 7. februar 1835) var offiser, eidsvollsmann, statsråd, og etter avsluttet offentlig karriere proprietær og brukseier. Han var i mer enn 25 år bestyrer/sjef for Krigsskolen i Kristiania, og gjennomførte en rekke viktige reformer i organisasjon og undervisning der. Han ledet større militære avdelinger i krigene 1808 og 1814. Som delegat til Riksforsamlingen på Eidsvoll markerte han seg som en av forgrunnsfigurene i selvstendighetspartiet, og stod for klare nasjonaldemokratiske standpunkter. Særlig huskes han som forkjemper for allmenn verneplikt. Fornavnet skrives mange steder Diderik.   Les mer … Eidsvollsbåten på Puddefjorden, truleg tidleg i 1890-åra «Eidsvollsbåten» har sidan tidleg på 1800-talet vore namnet var ein vengbåt som vart bygd kring 1770 for futen Hans Thiis Nagel eller sonen hans, Jens Worm Nagel, på Svanøy i Sunnfjord. Båten hadde fem par årar og var opphavleg råseglrigga på jektevis. Båten hadde akterspegel, og mellom bakronga og bakbandet var vengen som fungerte som lugar for dei som vart skyssa. Da enkja etter J.W. Nagel gifte seg med hoffagent Herman Dietrich Janson på Damsgaard i Bergen i 1791 (eller 1798?), vart vengbåten med som medgift. Frå den tida av var denne vengbåten Janson-slekta sin eigedom. Namnet «Eidsvollsbåten» fekk båten etter at han vart bruka til å skysse bergensrepresentantane frå Bergen til Lærdalsøyri på veg til Eidsvoll i samband med riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814.   Les mer … Christian Magnus Falsen - lederen av Selvsterndighetspartiet. Selvstendighetspartiet, også kjent som danskepartiet, prinsepartiet og «de ilende», var en av to løst organiserte grupperinger som dannet seg under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Verken selvstendigspartiet eller unionspartiet var politiske partier i moderne forstand, men grupper av delegater som hadde et felles grunnleggende syn på spørsmålet om norsk uavhengighet. Motivene til selvstendighetspartiet er uklare, men gjennomgående var de innstilt på å velge Christian Frederik som norsk konge (derav «prinsepartiet») og på fortsatt tette bånd til Danmark (derav «danskepartiet»).   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Konventionsgården Mossekonvensjonen Val til Riksforsamlinga 1814 i Hafslo Val til Riksforsamlinga 1814 i Evje Valg til Riksforsamlinga 1814 i Aurskog Anders Hansen Grønneberg Zacharias Mellebye Hans Christian Ulrik Midelfart Pål Torsson Harildstad Peter Motzfeldt Peder Jørgen Cloumann Gabriel Lund (1773–1832) Georg Ulrich Wasmuth Thomas Konow Carl Stoltenberg (1770–1830) Ole Clausen Mørch Daniel Larsen Schevig Eivind Torkjelson Lande Ole Olsen Amundrød Teis Jacob Torkildsson Lundegaard