Forside:Fotografer

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Fotografer (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Fotografer
Annonse fra fotograf Havee i Bergen. Den sto på trykk i 1859, da fotografering fortsatt var å regne som en nyvinning i Norge.

Fotograf er en yrkesbetegnelse som i Norge er kjent fra 1840-åra da teknikken daguerreotypi kom til landet. Rundt 1860 kom den langt mindre kostbare våtplateteknikken, og dermed kunne langt flere investere i utstyr og langt flere kunne gå til fotografen.

De første fotografene var ofte selvlærte, eller de hadde en uformell læretid hos en annen fotograf. I dag kan man ta en formell opplæring på to år ved videregående skole og to år i lære, fulgt av svennebrev. Fotograf er ikke en beskytta tittel, men de fleste som arbeider profesjonelt som fotografer har slik eller tilsvarende opplæring. Norges Fotografforbund ble grunnlagt i 1894. Pr. 2004 var det omkring 500 medlemmer.

Fotografyrket ble raskt et yrke som var åpent for kvinner. En finner mange eksempler på enslige kvinner som drev egen forretning eller omreisende fotografvirksomhet, og på kvinner som var likeverdige partnere med ektemannen.

Preus museum har laget en database over alle fotografer en har kunnet identifisere i Norge, basert blant annet på Susanne Bonges bok Eldre norske fotografer fra 1980. Innholdet i denne databasen er lagt ut digitalt av Nasjonalbiblioteket, og i 2014 ble det også overført til Lokalhistoriewiki.   Les mer ...

 
Smakebiter
Nils Viker
Foto: Norske skiløpere b.5
Nils Viker (født 2. juli 1911, død 14. desember 2009) var en tannlege og fotograf fra Ådal i Ringerike kommune, bosatt på Hønefoss hvor han hadde tannlegepraksis i 51 år. Viker fungerte som tannlege for Milorg under krigen og fotograferte flyslipp i Vassfaret-området i 1944-1945. Han ble senere en ivrig naturfotograf og står bak en rekke bokutgivelser og filmer fra norsk natur.   Les mer …

Fotograf Nils O. Reppen (1856-1925).
Foto: Ukjend.
Nils Olsen Reppen (født 1856 i Sogndal, død 1925) var fotograf.

Han blei født på garden Reppen i Sogndal. Gift første gong med Synneva Pedersdotter (1857-1931), og andre gong i 1906 med Eli Jonsdotter Elvagjeng (1878-1945). Reppen emigrerte til USA for første gongen 13. juni 1882. Han jobba som fotograf i Browns Valley, Minnesota i 1880-åra. Eit udatert visittkortportrett med firmaadresse Morris, Minnesota er også kjend.

Reppen returnerte til Norge, uvisst når, for så å emigrere til USA att den 13.september 1895. I 1898 overtok Reppen det såkalla tårnhuset i Sogndalsfjøra, og ved folketeljinga i 1900 er han registrert som fotograf busett i tårnhuset. Han er ført som fråskilt, med ei dotter i huset.   Les mer …

Fotograf Narve Skarpmoen.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine (Mina) Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

Fotografvirke

I 1893 eller 1894 startet han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.   Les mer …

Peder Kannelønning, også kalt «Pera-Per'n» (født 16. mars 1877KanelønningStord, død 1972) var en allsidig musiker, fotograf, tegner og kunstmaler. Foreldrene het Peder Gotskalksen og Anna Sebjørnsdatter, og da folketellinga 1900 ble tatt opp, bodde Peder hjemme og deltok i gårdsarbeidet. Den fire år eldre broren Severin arbeidet da som fotograf, og han var nok en inspirasjon for Peder, som allerede i guttedagene var glad i naturen og glad i å tegne. Vinteren 1903 gikk Peder på kurs i Bergen, og der fikk han god attest. Peder Kannelønning tok seg god tid og var nøye med arbeidene sine. Han fant oftest sine motiver i naturen, men han gjorde også portretter. I tillegg til å male, tegne og fotografere, spilte han fele.   Les mer …

Amalie Bollerud

Amalie Bollerud (født 5. november 1898, død 24. juli 1929 i Nedre Eiker) var løytnant i Frelsesarmeen. Hun var datter av Niels Christensen Bollerud fra Fiskum og Boel Marie Gundersdatter fra Mjøndalen. Hun var født og oppvokst på Bollerud (gbnr.119/3) på Fiskum. Amalie var søster av Agnes Bollerud.

I 1915 ble hun soldat i Frelsesarmeen på Nedre Eiker og gikk deretter Frelsesarmeens krigsskole, der hun ble uteksaminert i 1919. Hun tjenestegjorde som løytnant på Voss og i Sogndal, men ble smittet av tuberkulose og måtte gå ut av tjenesten alt i 1920. Etter et opphold på sanatorium, bosatte hun seg hos søstrene i Mjøndalen.   Les mer …

Anleggsarbeid på Polarbanen i Sørfold, ukjent år.
Foto: Lyder Kvantoland

Lyder Ellingsen Kvantoland (født 28. juli 1893Kvantoland i Sørfold, død 10. januar 1972) var fotograf, og også aktiv som folkeminnegransker, lokalhistoriker og skribent i avisa Nordlandsposten.

Kvantoland rodde fiske som ungdom, men fikk tuberkulose, og begynte å fotografere i 1924 under et opphold på Røvik pleiehjem i Fauske. De første bildene tok han i 6x9-format. Fra 1927 arbeidet han som fotograf på heltid. Det året anskaffet han seg apparat for plater, og de mest verdifulle bildene etter ham finnes på glassplater i 13x18 og 18x24. Kvaliteten blir etterhvert god, og det er tydelig at det ligger hardt arbeid bak resultatene. Han fikk noe opplæring av fotograf Helgesen i Bodø, men av hans notater går det frem at han har lært seg det meste selv ved prøving og feiling. I de to første årene 1924-1926 har han nok ikke vært bestemt på om fotograferingen skulle bli hans levevei.

Han tok bilder i hele Salten, men mest i hjemkommunen Sørfold. Mange av bildene hans er av brudepar, konfirmanter osv., men han tok også bilder av bygdene og naturen i distriktet, hverdagsliv og spesielle hendelser. Han har verdifulle motiver fra gamle Bodø, Rødøy, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Fauske og Skjerstad i tillegg til bildene fra Sørfold. Han fotograferte også i Narvik i 1952 og i 1957.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Fotografer
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Fotografer

Flere endringer ...

  1. Narve Nielsen Skarpmoen i folketelling 1891 for Brunlanes herred fra Digitalarkivet.
  2. Narve Nielsen i folketelling 1891 for Rollag herred fra Digitalarkivet.