Fredrik Fischer
Fredrik Lauritz Fischer (født 19. oktober 1856 på Hamar, død 6. februar 1915 på Gjøvik) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. Fischersaga var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet Gjøvik Bruk. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for Høyre.
I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er Fischers veg på Engelandsjordet og Fischerparken i Strandgata, rett sør for det tidligere sagbruket.
Bakgrunn
Han var sønn av kjøpmann Fredrik Wilhelm Fischer (1830–1860) og Marie Eriksdatter f. Ajer (1830–1897). Foreldrene hadde fått en sønn som de kalte Fredrik Lauritz i 1855, men han døde i april 1856. Da Fredrik var tre og et halvt år døde altså faren. Som niåring bodde Fredrik på garden Rønnebekk på Nes «mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann Hans Olaus Eger.
Fredrik Fischer etablerte tidlig i 1880-åra sin egen kolonial- og manufakturforretning på Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i Storgata 21, og forretningen kan også ha ligget der.
Fischersaga
I 1888 begynte han å sage bord på tomta der Hoffsaga tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at Gjøvikbanen skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.
Etter Fischers død i 1915 tok svigersønnen August Bertrand Clifton over drifta. Firmaet gikk i 1927 konkurs, men to år seinere videreførte det nystarta selskapet Gjøvik Bruk sagbruksvirksomheten.
Den borgerlige Fischer-familien
Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i Åmot. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier Anders Østbye og konene deres. Fischer-døtrene gikk på privatskolen på Ynglingen.
Familiene Fischer, Østbye og Marcussen var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Ifølge folketellinga for 1910 var Inga Moe, opprinnelig fra Østre Toten, kokke for Fischer-familien. Samtidig hadde de også stuepike.
Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert vardalsdialekt, var fru Fischer også i språkvegen blant «de fine». Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om «hu hadde vøri i kjerka». Svaret var at «nu har jeg været i kirken».
Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med Vårnes i Vardal, cirka 3 kilometer sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til Henrik J. Børstad.
Kilder og litteratur
- Borgerskap i Gjøvik 1860-1922.
- Eike, Christine: «Vårnes Gård», i Oppland Arbeiderblad, 14. mars 1992.
- Enger, Håkon: Min barndom på Gjøvik, Gjøvik 2004.
- Panteregister for Vardal, Hunn sogn
- Fredrik Laurits Ficher i folketelling 1865 for Nes prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Fredrik Laurits Fischer i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Fredrik Lauritz Fischer i folketelling 1885 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Fredrik Lauritz Fischer i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Fredrik Laurits Fischer i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Fredrik Fischer i Historisk befolkningsregister
- Mollgard, Reidar: A/S Gjøvik Bruk 1929-1954, Gjøvik 1954.
- Østby, Arvid (1998). Hamar borgerbok. Litt om de første handels- og håndverksborgere i Hamar. 2. utg., samlet av Per-Øivind Sandberg og Asbjørn Hagen. Hamar historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 155
- Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i Årbok for Gjøvik 2005, s. 33, 38 og 45.
