Fritt Ords honnør
Fritt Ords honnør er en pris som deles ut av stiftelsen Fritt Ord. Den gis til personer som har gjort et verdifullt virke i det frie ords tjeneste, oftest i tilknytning til en aktuell sak. Honnørprisen deles ut når stiftelsen mener noen har gjort seg fortjent til den, og det kan derfor bli flere mottakere i løpet av et år. Prisen ble delt ut for første gang i 1979.
Selve prisen består av en krystallvase og et pengebeløp.
Stiftelsen Fritt Ord deler også ut Fritt Ords pris. Mens honnørprisen som nevnt gjerne deles ut i forbindelse med en aktuell sak, går den noe mer høythengende hovedprisen til personer eller organisasjoner som over tid har hatt gjort viktig arbeid for det frie ord.
I vår lokalhistoriske sammenheng er det verdt å nevne at prisen flere ganger har gått til grupper som har stått bak restaurering av bygninger, til bygdebokforfatteren Alf Steinsøy og til museer.
Mottakere og tildelingsgrunn
Begrunnelsene som er oppgitt i denne oversikten er basert på formuleringene i tildelinga, men er til dels forkorta og omskrevet. Den fulle begrunnelsen er gjengitt på Fritt Ords hjemmeside, se litteratur og kilder under.
- 1979: Hans Heiberg (posthumt) for kraftfull, evnerik og uredd bruk av det frie ord gjennom femti år.
- 1980: Philip Houm for kampen for åndsfrihet og toleranse der fortielse av annerledes tenkende ofte har vært eneherskende.
- Hermod Skånland for å ha festa oppmerksomheten på betenkelige sider ved utviklinga av landets økonomi.
- Anne Ma Ødegaard for å bruke det frie ord til forsvar for ei svak gruppe til tross for belastninger i eget miljø.
- 1981: Ingen pris utdelt.
- 1982: Hans Børli for det han hadde gitt det norske folk gjennom sin diktning.
- 1983: Ingen pris utdelt.
- 1984: Arvid Hansen for sitt forfatterskap som har beriket vår nasjonale visekunst og poesi i ekte nord-norsk språkform.
- Lars Roar Langslet for å ha åpna for forsøk med flere kringkastingsformer.
- Alf Steinsøy for gjennom sin bygdebok for Solund å ha vist slektsrøttene i den vestligste bosettinga i landet vårt.
- Anne-Lisa Amadou for hennes oversettelse av Marcel Prousts På sporet av den tapte tid.
- 1985: Johs. Andenæs for å være læremester for hele samfunnet om rettens og rettferdighetens grunnsetninger.
- Carsten Smith for arbeidet som formann for Samerettsutvalget.
- Dag Sørli for sin innsats for det trykte ord i Nord-Norge.
- 1986: Åge Rønning for et forfatterskap med skapende fantasi og utsyn ut over våre landegrenser.
- Odd Kvaal Pedersen for utstrakt publisistvirksomhet om den undertrykte befolkninga i Sør-Afrika og om u-landsproblemer-
- Radio Immigranten for aktiv brukt av sjølstyrt nærradio til å fremme forståelse for innvandrere og nordmenns kultur.
- Anders Bratholm for langt engasjement og uredd bruk av det frie ord, senest i forbindelse med politivoldsaken.
- 1987: Peter Wessel Zapffe for hans mangesidige og originale forfatterskap.
- Harald Tveterås for banebrytende forskning i norsk forlagsvirksomhet, bokhandel og folkelesing.
- Birgitte Grimstad for levendegjøring av norske og utenlandske viseskatter.
- Lillebjørn Nilsen for fornyelse av norsk visetradisjon.
- 1988: Barthélemy Niava for å øke mellommenneskelig forståelse ved å spre kunnskap om afrikansk kultur i Norge.
- 1989: Hå gamle prestegård for restaurering av gårdstunet og levende kulturarbeid i husene
- Espevær Husmorlag for restaurering av Baadehuset.
- Thomas Thiis-Evensen for fremragende kulturjournalistikk.
- 1990: Jahn Thon for innsiktsfull litteraturkritikk i forbindelse med Arnulf Øverlands 100-årsdag,
- Egil Bakke for vedvarende økonomisk publisistisk virksomhet.
- Edvard Beyer for inititiv til og arbeid med verket Norsk litteraturkritikks historie 1770–1940,
- Elisabeth Gording for livslang innsats for barne- og ungdomsteater.
- Bestemødrene foran Stortinget for utrettelig innsats for fred.
- Sidsel Mørck for modig bruk av ordet i pionerinnsats for miljøvern.
- 1991: Stiftelsen Aur Prestegård for restaurering av prestegårdens forpakterbolig.
- 1992: Odd Abrahamsen for dikterisk innsats for de baltiske landene.
- Arquebus krigshistorisk museum for innsatsen for å bevare materiale fra okkupasjonen.
- Svein Ellingsen, Erik Hillestad og Egil Hovland for nyskapende virke innen kirkelig kunst.
- 1993: Jon Bojer Godal ved Museet Kystens arv og Sverre Ødegaard ved Bergverksmuseet på Røros for fremragende museumsarbeid og kulturformidling.
- Arild Haaland for allsidig kulturarbeid og utrettelig deltakelse i samfunsdebatten.
- Dagmar Loe for undersøkende journalistikk i pressen og NRK.
- Anne-May Nilsen for pionerarbeidet ved Det Åpne Teater.
- 1994: Carl Fredrik Thorsager for arbeidet med bevaring av et tradisjonsrikt industrimiljø.
- Helga Arntzen for arbeidet med Stiftelsen Hvite Busser.
- 1995: Harald Nordeng for fullføring av Norsk riksmålsordbok.
- Hans Petter Knudsen for forskning i norsk folkelesings historie.
- 1996: Axel Jensen for nyskapende diktning og forsvar for ytringsfriheten.
- Knut Wigert for arbeidet med Ibsenmuseet og formidling av Henrik Ibsens ord.
- Kari Risvik for engasjementet for å bringe Salman Rushdies forfatterskap til norske lesere.
- Kari Vogt for bidrag til forståelse av islam og muslimsk kultur.
- Christian Norberg-Schulz for hans forfatterskap om arkitektur.
- Rune Slagstad for utvikling av Nytt Norsk Tidsskrift og bidrag til samfunnsdebatten.
- Cato Guhnfeldt for et unikt historisk forfatterskap basert på oppsøkende granskning.
- 1997: Nasa Borba i Beograd for avisas forsvar for ytringsfriheten i Serbia.
- 1998: Kristin Brudevoll for arbeid for norsk skjønnlitteratur i utlandet.
- Erik Dammann for holdningsskapende innsats.
- Ørnulf Ranheimsæter for fremragende essaykunst.
- 1999: Aldo Keel for omfattende bidrag til Bjørnson-forskningen.
- 2000: Tor Bomann-Larsen, Hans Fredrik Dahl, Geir Hestmark, Geir Kjetsaa og Torill Steinfeld for bidrag til norsk biografisk litteratur.
- Jan Otto Hauge, Reidar Hirsti, Ivan Kristioffersen og Arve Solstad for innsats for avisenes selvstendighet.
- Kadra for avdekking av inhuman behandling av kvinner.
- 2001: Åsne Seierstad for uredde reportasjer fra krigsområder.
- 2002: Ottar Brox for vesentlige bidrag til norsk samfunnsdebatt.
- Åge Hovengen for mangeårig engasjement for småkårsfolk og mennesker på kant med samfunnet.
- 2003: Willy A. Kirkeby for bidrag til norsk og internasjonal ordbokslitteratur.
- 2004: Kristian Ottosen for arbeidet med å framskaffe og formidle kunnskap om norske fanger under andre verdenskrig.
- 2005: Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid for innsats for å fremme folkedanning og offentlig ordskifte.
- 2006: Tom Martinsen for utvikling og formidling av norsk fotografi i flere sjangre.
- 2007: Janet Garton og Ljubiša Rajić for bidrag til undervisning i norsk språk og litteratur ved universiteter i utlandet.
- Ebba Haslund for livslangt engasjement for litteratur og ytringsfrihet.
- Sissel Benneche Osvold for hennes virke som skribent båret fram av et sosial engasjement.
- Niels Christian Geelmuyden for originale og frittalende bidrag i norsk offentlighet.
- 2008: Arnhild Lauveng for å ha brutt barrierer innen psykisk helsevern med sine bøker.
- 2009: Else Michelet for mangeårig journalistisk virke, og spesielt for Hallo i uken på NRK P2.
- Erik Fosse og Mads Gilbert for formidling av sivilbefolkningas lidelser under bombing av Gaza.
- 2010: Harald Eia for å ha utløst en av de heftigste debattene om forskning i nyere tid gjennom programmet Hjernevask.
- Dag Olav Hessen for formidling av vitenskapelig innsats og deltakelse i offentlig debatt.
- Bjørn Vassnes for allsidige bidrag til naturvitenskapelig forskning og debatt.
- 2011: Odd S. Lovoll for bidrag til historieskriving om det norske Amerika.
- 2012: Nina Johnsrud for modig journalistikk og forsvar av ytringsfriheten.
- Louiza Louhibi for mot i debatten om seksualistert vold mot kvinner.
- Simon Flem Devold for engasjement som formidler av barnes stemmer, livserfaringer og rettigheter.
- 2013: Per Edgar Kokkvold for prinsippfast forsvar for ytringsfriheten og skarpe kommentarer til journalistisk praksis.
- Nils E. Øy for utrettelig innsats for offentlighet, innsynsrett, redaksjons selsstendighet og profesjonalitet, og oppbygging av et fagarkiv på disse feltene.
- 2014: Ingen pris utdelt.
- 2015: Flemming Rose og Vebjørn Selbekk for prinsippfast forsvar for ytringsfriheten gjennom ti år med karikaturstrid.
- 2016: Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi for innspill i innvandrings- og integreringsdiskusjoner og vitalisering av mangfoldsdebatten.
- 2017: Leo Ajkic for serien Flukt og «de skamløse jentene» ved tre av dem: Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour.
- 2018: Simon Malkenes for hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Osloskolen.
- 2019: Norun Hagen, Frank Nervik og Ola Waagen for filmen Griseindustriens hemmeligheter.
- Levi Fragell for mangeårig innsats for kritisk religionsdebatt.
- 2020: Sara Johnsen og Pål Sletaune for TV-serien 22. juli
Litteratur og kilder
- Fritt Ords honnør, Fritt Ords hjemmeside.
- Fritt Ords honnør på Wikipedia på bokmål og riksmål.