Gizem Dogan (1994–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Gizem Dogan 17 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Trondheim kommunes 22. juli-minnested "Terra Incognita" sett fra Vår frues strete
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Gizem Dogan, 17 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22.juli-senterets bursdagsblomst til Gizem Dogan.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside (2023)

Gizem Dogan (født 1. mai 1994, død 22. juli 2011) var en av AUF-erne fra Trondheim som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Hun meldte seg inn i AUF i 2009 og var på Utøya for første gang. Dogan var i skogen øst for SkolestuaUtøya.

Gizem Dogan var akkurat ferdig med første år med studiespesialisering ved Byåsen videregående skole i Trondheim. Hun blir beskrevet som en aktiv og flink jente. Venninnene sa hun var «verdens snilleste jente».

Familie

Gizem Dogan kom fra Tyrkia til Norge ved tusenårsskiftet for å gjenforenes med faren. Hun har tvillingbrødre som var fem år i 2011.

Bisettelsen

Mandag 1. august 2011 ble det holdt en stor seremoni på fotballbanen i Kolstad idrettspark for Dogan. Det var venta opp til 4-5000 mennesker, slik at den lokale moskeen også ville bli for liten. Etter seremonien ble båren fraktet til Moholt kirkegård.

Begravelsesfølget fikk røde roser og bilde av henne med teksten «Gizem Dogan 1994-2011. Vi savner deg.» Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu var tilstede.

Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) talte og sa bl.a.

«Den enorme oppslutningen vi har sett, viser at dette er et angrep på grunnleggende norske verdier som både nye og gamle landsmenn deler.»[1]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Gizem Dogan til minne

17 år gamle Gizem Dogan fra Trondheim var på sin første sommerleir på Utøya i år. Det er med dyp sorg og medfølelse at vi må erkjenne at hun er blant de omkomne etter tragedien den 22. juli.

Våre tanker går ført og fremst til hennes foreldre, familie og venner i denne tunge tiden. Det er vanskelig å forestille seg hvordan de må ha det. Tragedien som rammet alle så hardt, har rammet dem spesielt.

Hun beskrives som en snill og omtenksom jente av sine venner fra Tiller. Til høsten skulle hun begynne på dramalinjen ved Ringve videregående skole i Trondheim. Gizem fikk aldri mulighet til dette. Hennes alt for tidlige bortgang er uvirkelig, og ufattelig trist. Tapet for hennes nærmeste kan vi vanskelig forestille oss. Det vi vet er at tapet av Gizem også er et stort tap for byen sin, og landet vårt. Hun var en som engasjerte seg, og hun var en av våre fineste ungdommer.

Gizem hadde vært aktiv i AUF i snart to år. For litt over en måned siden ble hun valgt inn i styret i AUF i Trondheim. Hun reiste til Utøya for å møte venner, ha det kjekt, og ta del i politiske diskusjoner. Hun reiste på politisk sommerleir for å dyrke ordets makt, troen på at diskusjon og debatt nytter. Hun ble et offer for krefter som ville det annerledes. Vi får aldri Gizem tilbake. Men vi føler at den beste måten å hedre hennes minne er gjennom å aldri – aldri - gi etter for dem som vil bekjempe debatt og demokrati med vold.

Gizem ble født på den internasjonale solidaritetsdagen 1. mai. Det er en dag som er viktig for alle i arbeiderbevegelsen. I lys av den tragiske hendelsen og hennes bortgang blir 1. mai desto mer betydningsfull. Vi må holde sammen i denne vanskelige tiden, og aldri gi slipp på de verdiene Gizem kjempet for gjennom sitt politiske engasjement. Demokrati, medmenneskelighet, antirasisme og åpenhet er verdier vi må fortsette å holde høyt, i minne om Gizem og hennes venner som falt på Utøya.

Vi lyser fred over Gizem Dogan sitt minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [2]

Minnesteder

Etter terrorangrepene, 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. Trondheim valgte imidlertid en annen løsning - et helt område. Trondheim kommunes 22. juli-minnesmerke heter «Terra Incognita – Den hvite plassen» og ble åpna 18.10.2016 av ordfører Rita Ottervik. Minnestedet er plassert i Tordenskioldsparken , det vil si området mellom Frimurerlogen og Vår Frue kirke.

Der finnes flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". [3]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av det og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Minneteksten i 2003 lyder:

Glem ikke ♥️

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre.

I dag skulle Gizem fylt år.

Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli.

Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt. [4]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

Ettermæle

Læringssenteret ''Gizem Dogan Centre'' for vanskeligstilte barn i den tyrkiske byen Gaziantep er oppkalt etter Gizem Dogan. Det ble åpna 29. oktober 2011 av Gazianteps borgermester Acim Guzelbey. Kommunalråd Sissel Trønsdal var til stede på vegne av ordføreren i Trondheim. Norges ferske ambassadør til Tyrkia, Janis Bjørn Kanavin, sa at Gizem Dogan er blitt et symbol på forholdet mellom Norge og Tyrkia. [5]

Det er samla inn penger til dette senteret ved ulike anledninger her i Norge, f.eks. samla dramaelevene ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim inn 85.000 kroner for å hedre henne. De laga en teaterforestilling og overskuddet gikk til Gizem Dogan Centre. [6]

Referanser

  1. Rønningsbakk, Iselin og Irene Halvorsen: De aller tyngste dagene. Dagsavisen, tirsdag 2. august 2011, s. 6-7. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  3. Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  4. 22. juli-senteret: Gizem Dogans bursdagsblomst 2023.
  5. Bajoghli, Sæba: Oppkalte læringssenter etter Gizem. Gizem Dogan døde på Utøya. Nå lever minnet om henne videre i Gaziantep i Tyrkia. Aftenposten.no, 29.10.2011. Besøkt 30.05.2023.
  6. Mathisen, Ella Berit: Samlet inn 85.000 til Gizem-senteret. Dramaelevene ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim hedret Utøya-offeret Gizem Dogan i teaterforestilling og samlet inn 85.000 kroner. nrk.no, 9. mai 2012. Besøkt 30.05.2023.

Kilder og litteratur

  • Christensen, Stig H.: Drepte LO-medlemmer. LO-aktuelt 2011 Vol. 106 Nr. 12. Stiftelsen LO media. Oslo, 2011, s. 24-25. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Dogan på Find a Grave. [1]
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Oversikt over dødsofrene. nrk.no, juli 2011. Besøkt 30.06.2021.