Gudmund Bjørkenes

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Gudmund Jørgen Eliseussen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudmund Bjørkenes i 1969. Foto: Ukjent.

Gudmund Jørgen (Eliseussen) Bjørkenes (født 27. oktober 1916 i Ålesund - død 4. august 1988 i Harstad), var sønn av murmester Jacob Eliseussen fra Tromsø og Ragna Eliseussen fra Harstad. Han vokste opp i Tønsberg sammen med fire brødre, Paul, Roald, Svein og Ingard, og to søstre, Ingebjørg og Hildegunn. Han ble gift i Harstad i 1944 med Bergljot Holte, og fikk fire døtre. Familien endret navn fra Eliseussen til Bjørkenes etter ti år.

Krigsinnsats

Høsten 1939 ble Gudmund J. Eliseussen innkalt til nøytralitetsvakt, som han avtjente på Rauer ei øy i det som nå er Fredrikstad kommune i Oslofjorden. I januar 1940 ble han permittert for å reise til Finland hvor han meldte seg som frivillig under Vinterkrigen. 9. april 1940 befant han seg i Kajani i Finland. Han reiste sammen med et hundretalls andre Finlandsfrivillige via Stockholm til Funäsdalen (sørsamisk Bienjedaelie) i Härjedalen kommune i Jämtlands län. I perioden 22 - 30. april kjempet han sammen med denne gruppen i forsvarslinjen ved fjellbygda Brekken i Røros kommune. De klarte også å fordrive tyskerne fra Røros. 1. mai 1940 ble Funäsdalen erklært å være militær sone, og de måtte de gi opp stillingene idet Sverige da jaget dem ut av området.

Gudmund Jørgen Eliseussen fotografert i Finland 1940.

Gudmund ville kjempe videre, og dro sammen med to andre til Storuman i Västerbotten. Der tok de kontakt med legasjonssekretær Helge Ingstad og fikk anvist rute for å komme seg over til Norge. De måtte gå på ski mesteparten av veien, og kom fram til Mo i Rana 11. mai. Der ble han korporal, fikk utdelt en Colt mitraljøse og ble førsteskytter under kaptein Ellinger i 2. linjekompani av IR 14. Samme kveld han ble innrullert, ble han sendt til Finneid med Ellingers kompani for å stoppe tyskerne som hadde satt i land store styrker på Hemnesberget. De lyktes, slik at IR 15 på vei fra Mosjøen kunne komme seg forbi det kritiske punktet ved Finneid og videre til Mo i Rana. Fra 11. mai var Gudmund i konstant kamp i linjen, og de holdt stillingen ved Dalselv bru sør for Mo i en uke. På strekningen fra Mo til Rognan var han i baktroppen som ga dekning til ingeniørkompaniet som sprengte ca 30 bruer og akvedukter etter hvert som de allierte styrkene trakk seg tilbake. 20. mai deltok han i et slag ved Storjord i Saltdalen, der tre fra kompaniet ble drept og flere såret. Samme dag ble de bombet ved Drageid der seks ble drept og fire såret. Den 22. mai dro de fra Rognan med ferge under konstant maskingeværsalver og bomber fra tyske fly. Etter to dagers hvile ble de sendt tilbake til Saltdal. og Gudmund deltok i harde kamper ved Pothus bru og Vensmoensanatorium natt til 26. mai. Dagen etter sprengte de Kvænflåget, (lulesamisk: Goarnnabákte); en fjellvegg i Fauske kommune. Derved stoppet det tyskernes framrykking over land mot Fauske, hvorfra de ville komme seg til Narvik. Så ble de sendt mot Bodø og var vitne til at tyske bombefly var i ferd med å legge byen i grus. Den 28. mai ble det kjent at engelske og franske styrker i stillhet hadde forlatt Bodø. Kompaniet forlot Røsvik med fiskeskøyter, og ankom Soløy i Lavangen den 31. mai. Gudmund ble da overført til generalstab og ble sersjant under oberstløytnant Ole Berg. Deretter deltok han i kamper i fjellområdene rundt Narvik, også her betjente han en Colt mitraljøse. Da meldingen om kapitulasjonen kom 8. juni var han på Bjørnfjell, hvor hans avdeling nettopp hadde tatt 400 tyskere til fange. Våpen og uniform ble innlevert i Bogen i Ofoten den 10. juni 1940.

Under okkupasjonen jobbet han som kinomaskinist i Harstad, og hadde da fått innebygd en radiomottaker i filmfremviseren der han fikk nyheter fra London på øreklokkene. Hjemme hadde han en radio innebygget i et armlene på en lenestol, og en annen radio under en løs gulvplanke på soverommet. Nyhetene han snappet opp ble formidlet videre til Harstads befolkning. For sin innsats under krigen ble han tildelt deltagermedaljen med diplom.

Deltakermedalen med diplom tildelt sersjant Gudmund Jørgen Eliseussen for deltakelse fra 9. april til 9. juni 1940

Militærtjeneste

Gudmund Jørgen Eliseussen sitt id-kort fra tiden som vervet sersjant .

Til tross for nøytralitetsvakt, krigsinnsats og årene som vervet sersjant, ble Gudmund innkalt for å avtjene verneplikt i 1951. Han var da 35 år gammel, og fikk tjestegjøre 18 måneder som sambandsmann ved luftforsvaret i Heggelia i Bardu. Der fikk han beholde graden sersjant som han hadde hatt som vervet i 1945.

Skole og arbeidsliv

Gudmund begynte i arbeidslivet i 12-årsalderen, da han var med sin far som murerhåndtlanger de dagene han ikke var på skolen. På den tiden var det bare 12 ukers skolegang per år. Etter endt folkeskole gikk Gudmund i murerlære og tok svennebrev som murer. Han var selvlært i elektrikerfaget før dette ble et yrkesskolefag. I okkupasjonstida arbeidet han blant annet som som murer for K. Strøm i Harstad, hvor han var med å bygge nytt vannverk. Etter krigen var han også vervet sersjant ved velferdskontoret DKN. Han fortsatte som kinomaskinist til langt ut i 1950-åra. I 1952 begynte han hos firma Arne Hay i Harstad, som drev med elektriske installasjoner på skip. Der monterte han de første ekkolodd på fiskebåter i distriktet. Han drev en tid egen radioforretning, Bjørkenes Radio-Elektro i Skolegata i Harstad. Han var med å montere den første linken som sendte TV-signaler til Harstad i 1964, og repeater på Seljestad skole, og de første TV-signaler mottatt i Harstad var i hans hjem på Seljestad.

I 1968 ble han alvorlig syk, og var ute av arbeislivet en tid, men ble senere ansatt som timelærer ved Seljestd Ungdomsskole i valgfaget elektronikk. Dette var et nytt fag som det ikke fantes lærebøker for, så han skrev lærebøkene selv.

Fritid

«Gudmund LA7RB» var radioamatør og blant initiativtakerne til opprettelsen av Harstad-avdelingen av NRRL (Norsk Radio Relæ Liga), ble valgt til nestformann i 1946 og formann i 1948. Da han kom tilbake fra militærtjeneste høsten 1952, oppdaget han at at virksomheten i laget var stoppet opp. Laget kom i gang igjen, og han var formann i perioden 1953-54 og 1971-72. Gudmund var også medlem av Hålogaland Filatelistklubb, der han opp gjennom årene hadde diverse styreverv. Han var i mange år ansvarlig for lydanlegget på Harstad Stadion. Da Harstad i 1962 arrangert NM påskøyter, måtte han overta som speaker på grunn av sykdomsforfall. Det gikk fint, han hadde en god radio-stemme, og ingen merket at det var en amatør de hørte over høyttaleranlegget. Gudmund skaffet seg mange venner over hele verden som radioamatør og filatelist, og han fikk mange besøk fra inn- og utland, noen så langt borte fra som USA og Australia.

Kilder