Gustav Adolf Larsen (1866–1951)
Gustav Adolf Larsen, også kjent som G. A. Larsen (født 20. januar 1866 i Christiania, død 28. mai 1951 i Oslo) var glassmester og landets første kunstglassmester.
Familie
Han var sønn av ståltrådsarbeider og hektemaker Johan Larsen fra Østre Aker og Karen Larsen (Johansdatter) fra Stange. Han var eldst av åtte søsken i Platous gate 16 og ble konfirmert i Grønland kirke 3. oktober 1880.
Han ble gift i Gamlebyen kirke 20. februar 1886 med Hilda Mathilde Winther (1867–1942). Hun var født i Eidsvoll hvor moren var fra, men hun bodde i Enebakkveien 26 med sin familie før ekteskapet og faren var lokomotvfører. De fikk en datter og to sønner som vokste opp, i tillegg to døtre som døde tidlig.
Da de giftet seg, bodde Larsen i Frimanns gate 20. Fra 1890 hadde de sin bopel i Nordahl Bruns gate 7. I første etasje hadde han lokaler for virksomheten og de bodde i fjerde etasje mot gaten. Også ved folketelllingene i 1900 og i 1910 er de registert på denne adressen.
Senere bodde de fram til 1929 i en storslått en nybarokk villa med mansardtak, kalt Villa Lidskjalv, oppført i 1918, arkitekt Sverre Knudsen i Jomfrubråtveien 50 i daværende Aker kommune. Resten av livet bodde de i andre etasje i Akersgata 68.
Glassmester
Etter å ha arbeidet om ettermiddagene fra han var 7-8 år hos Tiedemanns Tobakkspinneri i Linaaes gate for 13 øre dagen, begynte han som 10 åring i glassmesterlære hos Johansen i Storgaten, hvor han var til han var 15 år. I 1885 kjøpte han virksomheten til en glassmester som skulle emigrere til Amerika for 40 kroner og startet opp denne 13. februar 1885 i Maltheby i Akersgata 65.
Han utviklet etter hvert en interesse for kunstglassverk, og startet med dette i 1913. Da det ikke var noen drev med dette i Norge på den tiden, hentet han inn fagfolk fra Danmark og Tyskland. Han ble etter hvert
en mester i faget og fikk en rekke oppdrag, blant annet for kirker.
Hans arbeider er blant annet i Trefoldighetskirken, Skedsmo kirke, Herre kirke, Sagene kirke, Fagerborg kirke og Østre Aker kirke. Han høstet stor anerkjennelse for sitt fagarbeid, og ble tildelt gullmedaljer og høyeste utmerkelser ved Verdensutstillingene i Oslo i 1914, Barcelona 1929, Trondheim 1930 og Paris 1937.
Han ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull 1. juli 1930.
Foreningsliv
Han var blant medstifterne og aktiv i styrene for Arbeidsgiverforeningen, Glassmesterlauget og Glassmestrenes landsforbund.
Han var en aktiv idrettsmann, medlem av Christiania Turnforening og andre foreninger, drev også på med skisport. Han var også en aktiv avholdsmann og satt i styret for Det Norske Totalavholdsselskap.
Politisk virke
Larsen ble fast møtende representant i bystyret i Kristiania for Venstre i 1905, da Sofus Arctander ble statsråd i Christian Michelsens regjering.
3. mars 1926 var han blant medundertegnerne på et opprop i Tidens Tegn for at de borgerlige partiene på Stortinget skal utnevne Fritjof Nansen som statsminister. I 1933, samme år som partiet ble stiftet, meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var en del av kretsen som støttet Vidkun Quisling og uttalte at «En større og bedre mann har Norge aldri fostret».
Ved Stortingsvalget i 1936 står han på 11. plass på Nasjonal Samlings liste i Oslo. Han står her oppført med adressen Akersgata 68. Under okkupasjonen satt han som formann i Oslo Turnforening, og dette ble en del av tiltalen etter krigen. Han ble ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig dømt til et års betinget fengsel med tre års prøvetid og 25 000 kroner i bot, samt fradømt sivile rettigheter i 10 år.
Han ble gravlagt 1. juni 1951 på Gamlebyen gravlund, samme sted som hans hustru som døde ni år før ham.
Kilder
- Gustav Adolf Larsen, geni.com
- Nasjonal Samlings liste i Oslo ved Stortingsvalget 1936 (side 2)
- Begravde i Oslo, Gravferdsetaten i Oslo
- Gustav Adolf Larsen i Historisk befolkningsregister