Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 på Store Frøen i Aker herred, død 13. mai 1930 på Polhøgda i Lysaker i Bærum) var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han Nobels fredspris, og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger.
Familie
Fridtjof Nansen var sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg (1823–1877), som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel Jarlsberg. Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor Michael Sars og søster av historie-professor Ernst Sars og havforsker Georg Ossian Sars. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler Irmelin Revold og arkitekt Odd Nansen (1901-73).
Se også: Nansen (slektsartikkel) og Wedel Jarlsberg (slektsartikkel)
Kort oversikt, liv og virke
Nansen tok examen artium i 1880 på Aars og Voss skole og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene.
Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein Otto Sverdrup, husmannen på Trana gård i Steinkjer, Kristian Kristiansen, reindriftssamene Samuel Johannesen Balto og Ole Nilsen Ravna samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over Grønland. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.
Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker Hjalmar Johansen, lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta Fram, med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi.
I 1905 medvirket Nansen personlig ved de forhandlinger som førte til at den danske prins Carl ble i konge i Norge, og 1906–08 var han Norges første sendemann i London.
Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte Nansen-passet gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land.
For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris for 1922. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden etter Grønlandsferden i 1889, fikk storkorset etter Fram-ferden i 1896 og storkorskjedet i 1925. Han fortsatte å engasjere seg i flyktningarbeid også senere, både gjennom direkte innsats og gjennom debattartikler[1].
Bosteder
Etter at Nansen hadde giftet seg, sto han bak byggingen av villaen «Godthaap» på Lysaker. Huset ble revet i slutten av 1980-årene for å gi plass for de nåværende kontorbygningene i Strandveien 50.
Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen Polhøgda. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er Fridtjof Nansens vei 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for Fridtjof Nansens institutt. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.
I 1899 kjøpte Nansen stølseiendommen Sørkje sør i Rollag kommune i Numedal, som han brukte årlig som feriested fram til kona Eva døde i 1907. Nansen solgte Sørkje i 1908.
Nansens bisettelse 17. mai 1930
Nansen døde 68 år gammel på Polhøgda. Bisettelsen fant sted fra Universitetets aula 17. mai 1930, etter barnetoget. Den ble en nasjonal begivenhet som begynte med ett enkelt skudd fra Akershus festning kl. 13, etterfulgt av to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet.
Aftenposten hadde en omfattende dekning av Nansens bisettelse i sin utgave 19. mai 1930, og kunne blant annet referere følgende:
| Nansens bisettelse blev en enestående høitidelighet, uforglemmelig for alle som overvar den, mer gripende i sin høireiste velde enn nogen makter å gi uttrykk for. … Ingen uttrykk og ingen billeder kan forklare de følelser, stemninger og tanker som grep de titusener og atter titusener av mennesker som var forsamlet mellem Universitetet og Stortinget, mellom Nasjonalgalleriet og det historiske museum. … Universitetets aula var enkelt, men vakkert dekorert med norske flagg og granguirlander. På trappeavsatsen, foran inngangen til aulasalen, stod en bronsebyste av Nansen, og nedenfor trappen, litt bakenfor de to midterste søiler, stod båren, dekket av et stort norsk flagg. | ||
Under seremonien ble det holdt taler av universitetsrektor Sem Sæland, stortingspresident Carl J. Hambro og statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Deretter ble båren, trukket av fire hester, ført til kapellet ved krematoriet på Vestre gravlund via Drammensveien, fulgt av et folketog. Under høytideligheten på Vestre gravlund ble kisten voktet av en æresvakt bestående blant andre av Nansens bror, Alexander Nansen, Otto Sverdrup og Erik Werenskiold.
Fridtjof Nansen er gravlagt i privatgrav på Polhøgda, på plenen nedenfor huset (kan besøkes, se bilde nedenfor).
Veier og plasser som er oppkalt etter Nansen
- Fridtjof Nansens vei (Bærum)
- Fridtjof Nansens vei (Larvik)
- Fridtjof Nansens vei (Lørenskog)
- Fridtjof Nansens vei (Oslo)
- Nansens gate (Kongsberg)
- Nansenpfad (Nansenstien), Kiel
- Nansen Road, London
Galleri
Tegning av barndomshjemmet «Nansen»-Frøen.Foto: Asbjørn Aamodt/Oslo Museum (ca 1955).
Forhandlingsdelegasjonen i 1917 for å sikre varer fra USA til Norge under første verdenskrig, ledet av Nansen. Her ved ankomst til USA.Foto: Bain News Service/Library of Congress (1917).
Nansen og datteren Liv i USA i 1918, sammen med den norske diplomaten Wilhelm Morgenstierne.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
«Godthaab», Nansens hjem fra 1890 til 1901.Foto: Nasjonalbiblioteket (1890).
Folketog til Nansens eiendom Sørkje i august 1899, som en hyllest fra bygdefolket i Rollag.Foto: P. H. Lofthus/Nasjonalbiblioteket
Byste av Nansen ved Fridtjof Nansens vei 17-19 i Oslo, nær Frøen gård hvor han ble født.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av Nansen ved Vinderen skole. Den ble gitt til Aars og Voss skole i 1948, men ble flyttet til Vinderen i 1974.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av Nansen i Universitetshagen i Oslo, utført 1921 av Kai Nielsen, sto tidligere ved Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Polhøgda i Bærum, Nansens hjem fra 1901.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Nansens arbeidsværelse i tårnet på Polhøgda.Foto: Stig Rune Pedersen
Balkongen i 2. etasje på Polhøgda. Her satt Nansen da han døde.Foto: Stig Rune Pedersen
Nansens grav på Polhøgda.Foto: Henriksen & Steen/Nasjonalbiblioteket (1930).
Fridtjof Nansens grav på Polhøgda.Foto: Stig Rune Pedersen
Nansens foreldre, bror og andre familiemedlemmer er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerket over Nansen-passet ved Oslo rådhus ble avduket i 2007.Foto: Stig Rune Pedersen
Statuen av Nansen som står ved Skimuseet i Holmenkollen ble flyttet hit fra Frammuseet i 1964.Foto: Stig Rune Pedersen
Fridtjof Nansen på turne for Fedrelandslaget langs norskekysten med MY Stella Polaris sommeren 1929. Her går han i land i Harstad, hvor han ble møtt av Erland Frisvold.Foto: Bernhard Slagstad.
Fridtjof Nansens plass ved Oslo rådhus ble navngitt i 1934.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnestein i fjelltraktene ved Nansens eiendom Sørkje i Rollag.Foto: Anne Wårviken Bjørkgarden
Skilt, Nansens lugar på Fram.Foto: Stig Rune Pedersen
Fridtjof Nansens vei i Oslo, bydel Frogner, passerer området der Frøen-gårdene lå, hvor Nansen ble født.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Nansens gate i Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Fridtjof Nansens vei i Bærum.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Nansen Road i London.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile fra Aftenposten 9. september 1896: Annonse for utleie av vindusplass ved Frams hjemkomst samme dag.
Faksimile fra Aftenposten 10. september 1896: Annonse for «Nansenkager» hos et bakeri i Kristiania.
Karl Johans gate. Er det Nansen vi ser midt på bildet? Han var en av samtidas største «kjendiser».Foto: Narve Skarpmoen (1915).
Nansen året før han døde.Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket (1929).
Utsnitt av portettserie tatt i London ca februar 1897, etter hans polarekspedisjon. Digitalt fargelagtFoto: Henry Van der Weyde (1897).
_Nansens_hjem.jpg)
Referanser
- ↑ Se f.eks. artikkelen "Flyktninger" i Tidens Tegn 30. januar 1926. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Aftenposten 19. mai 1930, om bisettelsen.
- Karl Brox om Nansen i Norsk biografisk leksikon
- Fridtjof Nansen på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no
Eksterne lenker
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Fridtjof Nansen på Digitalt museum.
- Fridtjof Nansen på KulturNav
- Fridtjof Nansen i folketelling 1865 for Vestre Aker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Fridtjof Nans. i folketelling 1900 for Bærum herred fra Digitalarkivet.
- Fridtjof Nansen i folketelling 1910 for Bærum herred fra Digitalarkivet.