Håvard Vederhus (1989–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Håvard Vederhus 21 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Håvard Vederhus, 21 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22.juli-senterets bursdagsblomst til Håvard Vederhus, 10. november 2022.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside

Håvard Vederhus født 10. november 1989 i Oslo, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Han var en av AUF-erne fra Oslo som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Det verste terrorangrepet i Norge etter andre verdenskrig ble planlagt og utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik som til sammen kostet 77 mennesker livet. Håvard Vederhus var på sin første sommerleir på Utøya i 2007 og i 2011 var han ved Pumpehuset på Utøya.

Vederhus ble valgt til leder for Oslo AUF i februar 2011. Han hadde også vært leder for Elevorganisasjonen, og er det yngste medlemmet som noen gang er blitt oppnevnt til et offentlig utvalg i statsråd.

Både i AUF og Arbeiderpartiet ble Vederhus beskrevet som et stort politisk talent. Han stilte som listekandidat til kommune- og fylkestingsvalget i 2011 som nummer 24. Valglister og kandidater 2011. Oslo. valg.no, besøkt 10.05.2023. Han fikk 1221 personstemmer selv om folk visste han var død. [1] Han studerte ved Universitetet i Oslo og satt i bibliotekstyret, som er det øverste organet for Universitetsbiblioteket. Vederhus satt også i ungdomsrådet i Oslo bispedømme og var kandidat til bispedømmerådet ved kirkevalget i 2009. Han ønsket en mer liberal kirke og jobbet også i sitt verv som EO-leder for en livssynsnøytral formålsparagraf.

Familie

Sønn av Alf Vederhus og Kirsten Vesterhus. Håvard Vederhus var mellomste barn i søskenflokken på tre, med storebror Jo og lillesøster Torunn.

Bisettelsen

Vederhus ble bisatt fra Grefsen kirke torsdag 4. august 2011. Et hundretalls mennesker måtte bli stående utenfor da Marte Vassbotten sang sluttstrofen av «Gabriellas sång», som åpnet seremonien: «Jag vill känna att jag levt mitt liv».

Mange ville ta farvel med den populære AUF-lederen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) representerte regjeringa. Til stede var også Oslo Arbeiderparti sin leder Jan Bøhler (Ap), AUF-leder Eskil Pedersen, Bård Vegard Solhjell (SV), Høyre-leder Erna Solberg, leder av utenrikskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen (H), byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og utdanningsbyråd Torger Ødegaard (H). Fra bydelen Nordre Aker representerte bydelsdirektør Mona Taasen, bydelsoverlege Georg Semcesen, bydelsutvalgsleder Bent Gether-Rønning og nestleder May-Brith Døssland. I sin minnetale sa kunnskapsminister Halvorsen blant annet:

– Håvard var en unik personlighet som alle ble glad i. Han var raus, humoristisk og positiv, med stor omsorg for alle. Han så alle

Fra talerstolen ble det tegnet et bilde av en aktiv, nysgjerrig, livsglad og familiekjær gutt, som vokste opp til å bli en brennende engasjert ung mann med enorm arbeidskapasitet og et stort hjerte.

Prableen Kaur, nestleder i Oslo AUF, snakket i sin minnetale varmt om sin nære venn og lovte å kjempe videre for de verdiene han sto for:

– Håvard var en fantastisk leder, med mange visjoner. Vi fikk blomstre under hans ledelse.

Minneord

Kjære Håvard. Minneord fra Kamzy Gunaratnam

Kjære Håvard. I dag fyller du 33 år. Gratulerer så mye med dagen.

Jeg klarer ikke å definere vårt forhold. Sikkert en type forhold som du hadde med mange andre mennesker også. Men som mange andre fikk du meg til å føle meg helt spesiell.

Vi var ikke bare kolleger, vi var noe mer. Du var både den som gjorde meg mest sint, men likevel også en av de som gjorde meg mest glad.

Du var en av mine beste venner i AUF. Det var deg og meg, og det var vel aldri en hemmelighet at vi teamet opp. Jeg husker første gangen jeg møtte deg. Et møte i Oslo Arbeiderparti mars 2007. Du satte deg ved siden av meg, introduserte deg selv og la ut om hvor «fyfy» homofili var. Indignert og oppgitt kom jeg hjem til min yngre bror og fortalte om denne homofobe Håvard Vederhus fra Oslo Katedralskole, for og deretter få vite av han at du gikk i hans klasse — og du var homofil. «Haha, dust!»

Noen måneder senere var vi begge på vår første Utøya-leir. Få ville være med på bading med oss, så vi tok en egen svømmetur fra pumpehuset til Bolsjevika. Jeg ville aldri gjettet at det lille huset ville skape helt andre minner noen år senere.

I årene som følger blir du leder av Elevorganisasjon både i Oslo og senere også nasjonalt. Du var handlingens mann. Tilpasset opplæring, elevmedvirkning, fremmedspråk, karakter i kroppsøving... du engasjerte deg i så mange temaer innenfor utdanningspolitikken.

I mange år vil du være en pioner i elevbevegelsen. Og mange er så stolte av deg, Håvard. Særlig den innsatsen du la i Østberg-utvalget som den yngste til å sitte i et regjeringsoppnevnt utvalg noensinne. Samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og EO ble mer offensivt med deg. Du satte dype spor hos departementets ganger. Så ble jeg valgt til leder av AUF i Oslo i februar 2009 og møtte deg tilfeldigvis på et utested to måneder senere. Jeg vet ikke om det var meg eller deg — men det sa klikk og vi begge bestemte oss for at du en dag måtte bli den nye lederen av AUF i Oslo. Så visjonær og dyktig var du!

Vi delte en rekke viktige prinsipper som organisasjonsmennesker. At debatt er veien til progresjon. Ny politikk. At alle måtte løftes opp, og ingen skulle dras ned. Kunnskap skal legges til grunn for enhver politisk avgjørelse, ikke tradisjon. Som du selv pleier å si: «Det er jo nemlig sånn, at kunnskap forandrer alt». Vi delte synet på organisasjon og vi hadde mange ideer for hva vi ville med ungdomspartiet vi var så glad i.

Du og jeg kunne også krangle som bare faen. Vi har stått på Youngstorget og skreket til hverandre i sinne, men så har ofte du ringt meg gråtende etterpå… vi har jo begge et brennende engasjement. Da kan det jo fort bli litt temperatur. Det var aldri et problem å påpeke de sterke og svake sidene. Det var aldri mangel på ærlighet. Derfor var det aldri tvil fra min side at du Håvard, «du kan bli en jævlig bra leder for AUF i Oslo». No doubt. Det ble du også. Tydelig i budskapet.

Fra den tydelige Europa-debatten på årsmøtet i 2011 som påtroppende leder, gjennom landsmøte i Arbeiderpartiet samme år der du frontet hodeplagg-saken og til sist men ikke minst den store, respektive innsatsen du la i valgkampforberedelsen. Det var mye takket være deg, Håvard. Du var den flinkeste, smarteste — og ord blir rett og slett bare fattige. Men du var den beste.

22. Juli. Jeg løp gjennom skogen, forbi Bolsjevika og Stoltenberget — helt til spissen. Jeg la på svøm, ble plukket opp og ventet noen timer på Sundvollen. Jeg dro hjem før midnatt. I mitt hode var det aldri et alternativ at du ikke kunne klare deg. Du klarte deg alltid. «Håvard ordner». For det gjorde du alltid.

Når jeg tenker tilbake på første gangen vi svømte ved pumpehuset, kan jeg ikke hjelpe min indre gråtende stemme som hele tiden spør: Hvorfor svømte du ikke, Håvard? Hvorfor la du ikke på svøm og berget deg selv?

Jeg husker det siste jeg så av deg. Vi hadde felles informasjonsmøte for Oslo- og Akershus delegasjonene. Du stod ved siden av Eskil, utøvet den tydelige ansvarsrollen og du viste omsorg. Til siste øyeblikk opptrådde du som den omsorgsfulle lederen og satte andre foran deg selv. Det var jo det som gjorde deg spesiell, unik og «hellig».

Men her sitter jeg nå. Ikke viggo, men likevel alene på mange måter. Jeg kan velge å klandre meg selv. Og kanskje jeg aldri burde motivert deg til å stille som leder av AUF i Oslo? Kanskje jeg aldri burde lagt på svøm før du var i trygghet — nå som vi vet at Breivik kom bortover til pumpehuset mens jeg var på god veien over fjorden mot Utvika Camping. Spørsmål som ikke gagner noen, men som dessverre ikke forsvinner helt av seg selv heller.

Min hjerne vet at du aldri vil komme tilbake, men mitt hjerte nekter å godta det. Så jeg lar hjernen ta over, og følger ditt hjerte istedenfor. Din drøm. Vår drøm. Om en bedre verden.

Jeg vet ikke hva jeg kommer til å bli når jeg blir stor. Jeg vet ikke hvor jeg vil være. Men jeg vet at uansett hva jeg velger å gjøre, skal vår drøm realiseres gjennom dette.

Jeg er ikke troende, men det var du. Derfor håper jeg at du ser meg, er stolt av meg — og venter med en flaske cava på et homoutested i himmelen, slik at du kan svinge meg rundt en gang til - slik du gjorde sist vi entret dansegulvet sammen. Vi sees. [2]

Minnesteder

Etter terrorangrepene 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. De er produsert av Skjeberg-bedriften Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, og er donert av en anonym giver. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen. Oslo valgte å vente på det nasjonale minnesmerket som skal komme i regjeringskvartalet.

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". [3]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

Hvert år markerer 22. juli-senteret bursdagen til ofrene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Dette er bursdagsblomsten til Håvard Vederhus, satt i resepsjonen i 22. juli-senteret 10. november 2022. Teksten lyder:

Glem ikke

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre.

I dag skulle Håvard fylt år.

Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli.

Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.[4]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011. Jessens minneboktekst lyder:

Vår livsglade og energiske Håvard ble bare 21 år. Han hadde et nært forhold til alle i familien og viste stor omsorg. Han hadde så mange planer, så mye han skulle ha gjort, så mange flere musikkstykker han skulle spilt. «Vær utålmodig menneske, tida er knapp for den som vil gjøre en forskjell». Og det ville Håvard. Han ville gjøre en forskjell, enten det var som leder i Elevorganisasjonen, han var også leder av Oslo AUF, og han jobba i studentpolitikken og i kirka. Kunnskap forandrer verden, mente han, og Håvard så fram til å arbeide lenge og hardt for fellesskapet.

Han blanda stor arbeidskapasitet, innsikt, varme og omtanke på en inspirerende måte for de andre i familien og alle rundt seg. Han var også opptatt av at hvert menneske skal finne sin plass i det norske samfunnet på en likeverdig måte.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i. Foto: Eva Rogneflåten (2022)
    Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Håvard Vederhus 21 år Oslo. Foto: Eva Rogneflåten (2022)
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Håvard Vederhus 21 år Oslo.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Håvard Vederhus 21 år Oslo. Foto: Eva Rogneflåten (2022)
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Håvard Vederhus 21 år Oslo.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)

Ettermæle

Biografi

Forfatteren Hans Olav Lahlum skrev boka "Et kvart liv : Håvard Vederhus 1989-2011" i 2013 og han ønska ikke å tjene penger på den. Fire formål får dermed royalties etter skatt. I samråd med Vederhus' familie er disse tilgodesett: Amnesty International, Kirkens Nødhjelp, SAIH og Schakklubben 1911/Håvard Vederhus’ minneturnering 2013. [5]

Minnefond

Håvard Vederhus og IOP Norges Utdanningsfond ble oppretta 10. desember 2014 til minne om ham. Det er et stort behov for midler til utdanning etter videregående skole i Tanzania. Fondet blei oppretta for å møte noe av dette behovet, og tar sikte på å finansiere minimum treårig yrkesutdanning for elever som er ferdig med videregående skole.

Priser og utmerkelser

2010 - Håvard Vederhus kom på 9. plass på Gaysirs liste «Årets Homotopp». Begrunnelsen var at han hadde som mål at Kirkemøtet skulle utvikle en ny ekteskapsliturgi. [6]

2009 – Nominert til «Årets navn» i Nordre Aker. [7]

Referanser

  1. ↑ Lahlum, Hans Olav: Et kvart liv : Håvard Vederhus 1989-2011. Cappelen Damm, 2013, s. 129. ISBN 9788202411206. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Minneord fra Kamzy Gunaratnam på hennes Facebook-vegg, 10. november 2022.
  3. ↑ Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  4. ↑ 22. juli-senterets Facebookside 17.11.2022 Håvard Vederhus' bursdagsblomst 2022.
  5. ↑ Lahlum, Hans Olav: Et kvart liv : Håvard Vederhus 1989-2011. Cappelen Damm, 2013, s. 141. ISBN 9788202411206. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Trøite, Jenny Kanestrøm: Årets Homotopp. 6. januar 2010. Besøkt 10.05.2023.
  7. ↑ Stemmene strømmer på. Nominasjon av «Årets navn» i Nordre Aker. Nordre Aker budstikke, torsdag 22. januar 2009, s. 10. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Alsaker, Line og Kjetil Saugestad: Hele historien. 22. juli. En serie i 8 deler i NRK Radio fra 8. april 2021. NRK-podkast. 2021.
  • Find a grave: Håvard Vederhus. [1]
  • – Folk ble i godt humør bare ved å møte ham. Utdanning : fagmagasin for Utdanningsforbundet. 2011 Nr. 13, s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ruud, Marianne: Politianmelderen. I serien «Aktuell profil»; Håvard Vederhus ny leder i Elevorganisasjonen fra 1. juli 2008. Utdanning : fagmagasin for Utdanningsforbundet. 2008 Nr. 14, s. 10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Stemmene strømmer på. Nominasjon av «Årets navn» i Nordre Aker. Nordre Aker budstikke, torsdag 22. januar 2009, s. 10. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Håvard_Vederhus_(1989–2011)&oldid=1921436»