Havnegata (Harstad)
.JPG)
Havnegata i Harstad strakk seg opprinnelig fra Hamnneset til Strandgata. Den het da Havnegaten og fikk senere skrivemåten Havnegata. Det diskuteres om navnet har med båthavn eller havn (i betydningen beitemark) for buskapen til Giævergården. NB! Noen av husene med front mot Havnegata har adresse til tilstøtende gater og er beskrevet i egne artikler om disse gatene.
Nedre del av Havnegata, Harstadhamn og Samasjøen var en gang byens industriområde med store fabrikkbygninger og virksomheter knyttet til fiskeri og landbruk. Navn som Harstad Canning Co, Harstad Blikkembalasje, Chr. Bjelland, Midnattsol Preservering, Neptun Canning Co, Kristian Holst, Brødr. Bothner A/S og Nord-Norges Salgslag er eksempler på produksjonsvirksomheter som hadde stor betydning for byens fremvekst. I tillegg var det flere enmannsbedrifter som drev i ulike faggrupper.
I 1930-åra var det en gresskledd bergkolle nederst i Havnegata som ble kalt «Hamneshaugen». Her hadde tyskerne etablert mitraljøsestillinger under krigen. Etter krigen ble haugen fjernet og brukt til utfylling av havna.
Det er ikke lett å holde rede på navnene på fabrikkene i Havnegata, Harstadhamn og Samasjøen, da det ble brukt ulike betegnelser som Canning, Preserving, Packing eller Sardine om hverandre. Dette hadde sammenheng med konkurser og stadig nye eierkonstellasjoner. Hindø Canning var f.eks en filial av Neptun Canning i Stavanger i samarbeid med Kristian Holst og ble startet i 1916. I 1920 ble bedriften eget aksjeselskap og ble flyttet til Samasjøen, der den var i virksomhet til 1967. North Sea Packing Co ble etablert 1915 i Harstad og oppkjøpt I 1917 av Harstad Canning og brukte da antakelig navnet Harstad Preserving. Midnattsolen Canning startet 1915 skiftet i 1917 navn til Midnattsolens Preserving Co A/S. John Larsen Preserving Co A/S ble startet i Harstad 1921.
Hamnneset, som støter opp mot Havnegata 1 og 2, er utbygd med høye boligblokker, og har adresse Hamnneset.
Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum
Bygninger
| # | Bilde | Bygning |
|---|---|---|
| 1 | 
|
I 1919 bygde smedmester Jonas Sæbø verksted med leiligjet på tomta. Senere brukere: E.A. Smiths Jernlager,Birger Gjertsen & Co, bil- og vikleforretning og Bothners Blikk Canning A/S. Troms Felleskjøp, avdeling Harstad bygde ny gård her tidlig på 1950-tallet. Høgskolen hadde sine lokaler her før skolen fikk eget bygg i Havnegata 5. Leietakere 2001: Badekarran AS, Harstad Legesenter, Ivertorp Rør AS, Nilsson VVS, NRK Troms, Nova Interiør. |
| 2 A | 
|
Kristian Strøm bygde sementlager og verksted her i 1919. (Ifølge Sigurd Simensens bok hadde Johan Gjertsen sitt motor- og dynamoverksted i Havnegata 2, men nærmere adresse er ikke nevnt.) |
| 2 B | 
|
I 1918 bygde M. Johnsen pakkhus i fire etasjer. K. Strøm, (Konrad Strøm) rør og bygingsartikler hadde deler av sin virksomhet her. I 1929 ble det auksjon og Senjens Privatbank overtok bygningen. Senere brukt av DKN-intendanturen. Leietakere 2001: Compartner AS, Auto Nord AS. |
| 2 C og D | 
|
Chr. Bjelland & Co A/S – avd. 14 ble re-etablert på Havnegata 2 C og D i 1934.Tomta utgjorde 1146 kvm. Fabrikk nr 14 hadde før vært i bruk på Vestlandet. Bygget ble revet i 2008. Nytt boligkompleks ble oppført på tomta. |
| 3 | 
|
Harstad Blikkemballasjefabrikk (på folkemunne kalt «Blikken») oppførte en fabrikkbygning her etter å ha drevet en tid i Asbjørn Selsbanes gate 1 (i Tobakksfabrikken). Selve fabrikkbygningen ble sterkt skadet i brann i 1950, men ble bygd opp igjen. Harstad Canning (i Havnegata 3 B) overtok senere «Blikken» Den ble da på folkemunne kalt «Lille-Canning». Senere overtok Søren Bothner denne bedriften og drev den under navnet Bothners Blikk Canning A/S. Enda senere drev firma Bj. Rasch-Tellefsen mottak av ull i konkurranse med Nord-Norges Salgslag her. I 1978 kjøpte Rasch-Tellefsen Bjelland-fabrikken på Hamnneset og flyttet ullmottaket dit. Ulla ble sendt til Sandnes Uldvarefabrik A/S i Stavanger. På 1960-tallet bygde Brødr. Bothner ny fabrikkbygning på denne adressen, som på 1990-tallet ble ombygd til hotell og Kulturhus. Andre leietakere i Kulturhuset: Harstad Folkebibliotek, Festspillene i Nord-Norge, Harstad Kulturhus AS, Musikk i Troms, TotalFina Excploration Norge AS. |
| 3 B | Harstad Canning A/S bygde fabrikk her ca. 1916 og tre lagerskur i tiden 1917-1920. Bak bedriften sto kjente forretningsmenn som Bertheus J. Nilsen, Kristian Strøm og Reidar Kaarbø. Reidar Heidenstrøm fra Bodø var disponent. Etter at fabrikken opphørte i 1932, ble bygningen benyttet til verksted for Harstad Bilsalg. Også Havnegata 3 B inngikk i det nye kulturhuset etter at fabrikkbygningen var revet. | |
| 4 | 
|
Var tidligere del av Brødr. Bothners fabrikkanlegg. Er senere ombygd og inndelt i 10 seksjoner. Bedrifter med kontorer i huset 2001: Consis Harstad AS, Econ Consult AS, Harstad Utviklingsselskap AS, Havna Matsenter AS, Hiteo ASA, Kvedfjord Fabrikker AS, Næringsmiddeltilsynet, PW arkitekter AS, Statens Næringsmiddeltilsyn Nordland og Troms, Veterinærinstituttet i Harstad. Seksjon 4 G ble 2014 solgt fra Ørjan Straume og Turid Vivoll til Gro Lagesen og Geir Richardsen. |
| 5 | 
|
Nord-Norges Salgslag bygde et ullvaskeri her som ble innviet 10. november 1956. Senere ble nr. 5 en del av Høgskolen i Harstad (UiT, Harstad). Bygningen eies og vedlikeholdes av Statsbygg og leies ut til UiT Campus Harstad. |
| 5 B | 
|
Midnattsolen Preserving Co. A/S bygde fabrikkbygningen på tomta i 1916/1917. Fabrikken fikk senere nytt navn. John Larsen Preserving Co. A/S. Bygningen ble en del av Høgskolen i Harstad (UiT, Harstad) og tjener som studentkro. Bygningen eies og vedlikeholdes av Statsbygg og leies ut til UiT Campus Harstad. (Havnegata 5 B er en eldre adresse. I dag har bygningen adresse Smedgata 4.) |
| 6 | 
|
Norull-bygget: Nordlands Forenede Uldvarefabriker A/S, strakk seg over nr. 6 og 8. Her ble saueull fra hele Nord-Norge sortert, klassifisert og pakket og sendt interlokale spinnerier, men mye av ulla ble også eksportert, både til Storbritannia, Holland og Belgia. Etter Norulls konkurs i 1965 kjøpte Brødr. Bothner og Nord-Norges Salgslag bygningen - (Bothner nr. 6 og NNS nr. 8.) Ullvirksomheten ble videreført i huset av Nord-Norges Salgslag, som også hadde ullvaskeri i en av sine andre bygninger på andre siden av gata. |
| 7 | 
|
Nord-Norges Salgslag S/L, avdeling Harstad (slakteri, pølsemakeri, hermetisering av kjøttvarer og påleggsproduksjon) og Byveterinærlaboratorium. Eggcentralen holdt også hus her, i samvirke med Gartnerhallen, der begge var inkorporert i Salgslaget. Etter at S/L NNS avviklet slakterivirket og flyttet til Stangnes, kom Høgskolen i Harstad og overtok både nr. 5 og 7. Andre som har hatt adresse i havnegata 7: Marco Polo AS og Harstad Vikings. |
| 8 |
|
(Se Havnegata 6.) |
| 9 | 
|
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S bygde i 1919 kontor og bolig for kontorsjefen og B. Friele & Sønner A/S med inngjerdet lager i bakgården. Virksomheten opphørte i 1984. Bygningen er blitt en del av Høgskolen i Harstad og huser Studentsamskipnaden i Harstad. Fasadene skal være tegnet av arkitekt Einar Engelstad. Bygningen har et skifertekket valmtak med svai. Fasaden er vertikaldelt med hvite lisener, og veggene er kledd med stående panel og overstykkene over krysspostvinduene har nybarokk utforming. Huset eies av Statsbygg og leies ut til UiT Campus Harstad. Statsbygg har sine driftslokaler her. |
| 10 | Ifølge Sigurd Simensens bok fra 1953 bygde Wilhelm K. Gjertsen hus i Havnegata 10 i 1936 hvor han drev forretningen Lys & Bilagentur. | |
| 11 | På denne adressen hadde Harstad Trelastforretning A/S sin virksomhet etter at Hans Hansen hadde startet forretningen i 1928 i Fjordgata. I 1943 overtok sønnen Fritz Hansen (1896-1956). Lokalene ble imidlertid overtatt av de tyske okkupantene like etterpå. Først i juni 1946 kunne forretningen fortsette. Foruten trelast forhandlet firmaet ovner fra Jøtul og Kværner. Tomta eies og vedlikeholdes av Statsbygg og leies ut som parkeringsplass til UiT Campus Harstad. | |
| 12 | ? Inngikk antakelig i Norull-bygget (på nr. 8). | |
| 13 | 
|
Staal & Jern A/S, lager. Firmaet ble senere innlemmet Schreiner Fleischer AS og fikk navnet Schreiner Fleischer Harstad A/S. Bygningen ble revet i 2002 og tomta fungerer som parkeringsplass. Se egen artikkel om Staal & Jern og Johan Dahl. |
| 14 | 
|
Harstad Elektrisitetsverk/Harstad Kraftverk bygde i 1917 huset til stasjon for dieselaggregat. I nyere tid er det benyttet av Norsk Folkehjelp som depot. |
| 15 | 
|
Staal & Jern A/S hadde lager og kontorer her og bygde nytt forretningsbygg tidlig på 1950-tallet. Leietaker 2001: Glass og Service Harstad AS, glassmester Agnor Kristiansen. Se egen artikkel om Staal & Jern. |
| 16 | 
|
Sivert Eidnes AS, maskinforretning og agentur, (Jernia Eidnes). |
| 17 | ? | |
| 18 A | 
|
I 1913 eide Hans Olsen dette huset. Senere ble det bolighus for familien Berg. Kåre Jensen startet frisersalong i kjelleretasjen i 1947. Han var kjent under klengenavet "Kåre propell" og for aktiv deltakelse i Harstad Amatørteater. Senere reiste han fra byen, og Arvid Gudmundsen overtok salongen. |
| 18 B | ? | |
| 19 | 
|
Tomta var opprinnelig delt i seksjonene A, B, C, og D, og var i tiden 1916-1919 eid av banksjef Andreas Vorren. Han bygde tre pakkhus og stall/fjøs på eiendommen. Dessuten bygde han tilbygg til to bolighus på nr 22. Senere hadde firma K. Strøm, butikk og lager på nr. 19 – Innehaver: Konrad Strøm. |
| 19 A | 
|
Ellif Mikkelsen, engros-agentur og Mikkel Motor A/S, med bolig ovenpå. |
| 20 | 
|
Tomta ble i 1906 bygslet av agent Andreas Vorren og overtatt 1908/1909 av redaktør Rasmus L. Eide i bladet Haalogaland, som bygde huset. Frem til 1930 var det forretningsgård for bladet. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri (Se også Ole Iver Aas), som på 1970-tallet rev gården og bygde nytt trykkeribygg. Senere leietakere: Røde Kors. Leietakere 2001: Frivillighetssentralen, Olav Stokke Trafikkskole, Trafikkskolesenteret, Salong Topas. |
| 21 A | 
|
Agent Johan Mikkelsen bygde huset ca. 1909. Sønnen Ellif Mikkelsen overtok huset og opprettet Varelageret A/S, trelast og bygningsartikler med bolig for familien ovenpå. Etter det har det vært flere virksomheter i butikklokalene, og i 2008 Kanstad Trelast og Systemhus. |
| 21 B | I 1929 ble det utstedt målebrev på tomta 21 B til A/S Havnelageret v/ Harald Uhre og Ellif Mikkelsen. | |
| 22 A | 
|
Huset ble bygd av Andreas Vorren, som i 1908 bygde felles uthus med Rasmus L. Eide i nr. 20. Huset gikk senere under navnet Johan Rørbakk-gården (t.v.) hvor bladet Folkeviljen holdt til før 1941. Finnsether Bil-Co, Autodiesel A/S og Kjørekontoret. Advokatkontor. Boliger i 2. etasje. T.h.: Hamnegata 20 og Hamnegata 18. Eier av huset var 2014 Drømmeslottet AS, som dette året solgte det Farzana ashiq og Ghazanfar Mumtaz. |
| 23 A | 
|
Huset ble bygd ca. 1920 av agent Johan Mikkelsen, far til Ellif Mikkelsen. Arkitekt var Sigurd Bjørhovde. I 1929 ble huset skjøtet over til Jul. B. Johnsen. Han døde i 1938 og enka solgte eiendommen til brødrene Ola, Sverre og Henrik Henriksen i 1946 for kr 70.000,-. Leietakere i huset: Harstad Provianteringsråd (som i 1917 bygde provisorisk røkeri på tomta). Harstad Kooperative Forening startet opp sin virksomhet her 1. mars 1921, men flyttet ut allerede 23. november 1922. Av eldre bilder kan vi se reklame for Harstad Kaabemagasin på den vindusløse nordveggen - og senere reklame for Frisco sigaretter. På 1970-tallet kjøpte firmaet Brødrene Henriksen A/S huset. De hadde tidligere hatt sin virksomhet med kolonial, glasstøy og jernvarer i Torvet 3 (Kulseng-gården). Med Bjørn Danielsen som medeier og bestyrer flyttet firmaet sin virksomhet til første etasje i huset. Varesortimentet var jernvarer. Etter hvert overtok Danielsen forretningen, og også andre etasje ble tatt i bruk til spesialavdeling for glasstøy. I 1980 opprettet Merethe Ytterstad Havnegata fysikalske institutt, leide 3. etasje i huset, pusset opp og la parkettgulv og startet ballettskolen Harstad danseloft. Virksomheten tiltrakk seg ca. 400 elever, som også hadde flere oppvisninger. I 1986 ble virksomheten sammensluttet med Musikkskolen og etter hvert flyttet til Samfunnssalen. Blant andre ulike aktiviteter i huset i nyere tid kan nevnes Nordlandsdata, Fame-fotografene, og fra 2013 restauranten Umami. |
| 23 B | 
|
Gammelbrygga. Peter Schjelderup & Co, agentur. Nedlagt restaurant.
Bildet er fra 1928. |
| 24 | 
|
Åpen tomt som benyttes til privat parkeringsplass. Tomta er en del av eiendommen Strandgata 22 og har fra 1983 vært eid av Gunn Klæboe Andreassen. |
| 25 | 
|
Huset til venstre på bildet gikk under benevnelsen Tvedt-huset. Tvedt var slaktermester og hadde slakteriet sitt i brygga/uthuset like ved huset. Huset hadde sannsynligvis tidligere tilhørt hotelldirektør Andreas L. Larsen, for i 1914 fikk han byggetillatelse for å føre opp et «skur» på denne adressen. Det er usikkert om det er den frittstående bygningen midt i bildet. |
Kilder
- Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
- Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.
- Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
- Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, Gunnar E. Kristiansen.
- Bygdnes, Frode: «Hermetikkindustrien i Harstad» i Årbok for Harstad 2008.
- Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920.
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953.