Haugom vestre (Kongsvinger gnr. 74/23)
| Haugom vestre | |
|---|---|
| |
| Vestre Haugom med Vestby i bakgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Nyhus |
| Utskilt: | 1911 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 74/23 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
_gnr._74.23_Kongsvinger_kart_1807.jpg)
Haugom vestre er en tidligere husmannsplass under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen ligger på nordsiden av Odalsvegen og 300 m vest for Agnåa. Skrivemåten av navnet tyder på at dette er en gammel plass. Interessant er at på kart fra år 1800 er den benevnt Nyhuus, så kanskje indikerer det at det har stått gamle bygninger her. I perioden 1790 – fram til rundt 1820, omtales plassen som Nyhus, og deretter som (vestre) Haugom.
Nils Kristoffersen var husmann med jord på Nyhus under Ramsøien ved tellingen i 1801. Han var 64 år, og i sitt andre ekteskap etter at han i 1791 ble gift med Marie Olsdatter. Hun var 35 år ved tellingen, og de bodde sammen med de tre barna, Eli 8 år, Halvor 4 år og Anne 1 år. På plassen finnes dette året også et innerstpar. Ole Halvorsen på 67 år, og han bodde sammen med kona Anne Halvorsdatter på 64 år. Ole dør på plassen i 1811.
Nils og Marie mistet et barn under fødselen 1793 og sønnen Ole døde i 1796, bare ett år gammel. I desember 1803 ble en nyfødt gutt døpt Ole. Nils hadde fem barn i sitt første ekteskap. Datteren Anne, født 1800, ble i 1831 gift med Ole Jonsen, født 1802 fra Foseid. Nils døde på plassen i 1805 – 68 år gammel, mens som vist under benyttes Haugom som bosted for andre familiemedlemmer. Blant annet døde enka Marie Olsdatter på Haugom i 1836 – 69 år gammel. Datteren Eli Nilsdatter, født 1792, er tjenestepike på Breen når hun i 1815 giftet seg med soldat på Foss, Nils Gulliksen, født 1792. Når paret året etter får sønnen Gunder er de innerster på Haugom.
Sønnen Halvor Nilsen opplyses å ha opphold på Haugom da han ble konfirmert i 1815 og i 1820 giftet seg med Anne Mikkelsdatter og overtar som husmann her. Anne var tjenestepike på Breen i 1820, men født 1799 i Vang. De fikk flere barn, blant annet Nils i 1821, Olea i 1823, Maren i 1826, Eli i 1828 Anne i 1831 og Ole i 1833. I 1835 døde kona Anne, og Halvor giftet seg på nytt i 1837 med enken Olea Eriksdatter, født 1801 fra plassen Vestby. De fikk Berthe i 1837, Året etter fikk de en gutt som døde bare tre uker gammel. Johanne kom i 1840 og Andrine i 1842. Halvor hadde åtte barn i første og fire i annet ekteskap.
Nils Halvorsen, født 1821, ble i 1850 gift med Eli Olsdatter, født 1820 fra Nessæter og de ble husmenn på plassen. De hadde elleve barn da han døde i 1883. Ved folketellingen 1865 bor Nils og kona Eli sammen med barna Halvor 16 år, Andrine 14 år, Ole 11 år, Anne 8 år, Karelius 4 år og Nella 2 år. Halvor Nilsen og Olea Eriksdatter har føderåd. Senere kom Elena i 1867, Arne i 1869 og Gustav i 1871. I 1882 reiser sønnen Karelius til Eau Clair i Wisconsin, USA, mens broren Gunerius like etter overtok som husmann her på Haugom.
Haugom var en middels stor plass. I 1865 hadde Nils 4 kuer og 5 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn og 1 tønne havre. I tillegg hadde faren Halvor 1 ku og 3 sauer. Han satte 1 tønne poteter, og høstet litt bygg og litt havre. I 1875 drev Nils plassen alene og hadde 4 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3½ tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1 tønne havre.
Gunerius Nilsen født 1857, giftet seg i 1880 med Marie Einarsdatter, født 1854 på plassen Einarsrud. Ved tellingen 1900 bor Gunerius og Marie sammen med seks barn: Emil født i 1881, Nils i 1885, Morten i 1888, Gustav i 1890, Mathilde i 1894 og Marius i 1897. Ved tellingen 1910 opplyses at Gunerius er jordbruker og skogsarbeider og bor sammen med fem barn, medregnet Olivia som ikke var hjemme ved tellingen i 1900. Plassen ble utskilt i 1911, og i 1950 står sønnen Emil som eier.
| 23 | Haugom vestre | 0 mark 57 øre | Emil G. Haugom |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.