Hoppbakker i Bærum
Antallet hoppbakker i Bærum har vært sterkt synkende siden etterkrigstiden.
Aktive hoppbakker
Fossumbakken
Fossumbakkene er tre hoppbakker (K 16, K 24 og K 45) ved Fossum Idrettsforenings anlegg i Ankerveien i Bærum. Den største bakken ble anlagt i 1939 og fikk flomlys i 1946. I 1949 kom en «lillebror» der den første bakkerekorden var 15 m. Stillaset i storbakken måtte rives i 1955, men et nytt ble satt opp året etter. Det kostet 15 000 kroner og 2000 dugnadstimer. Senere er begge disse bakkene bygd ut, mens en tredje, mindre bakke med naturlig ovarenn er kommet i tillegg. Den største bakken har ikke vært i bruk siden tidlig på 1990-tallet og er nå stengt.
Jardarkollen
Jardarkollen er tre hoppbakker (K 26, K 18 og K 12) og et skileikanlegg ved Juterudveien på Slependen i Bærum. Første gang IL Jardar laget hoppbakke her, var i 1962, det året klubben ble stiftet. Det hadde også tidligere vært hoppbakke på stedet, da under navnet Staverkollen.I 2003 ble anlegget ytterligere oppgradert; en tredje bakke ble bygd, og den mellomste bakken fikk stillas. Anlegget har flomlys.
Kirkebybakken
Kirkebybakkene er tre hoppbakker (K 18, K 25, K 34) i Nedre Kirkeby vei, Lommedalen i Bærum. De drives av hoppgruppen i Lommedalens Idrettslag. Kirkebybakkene er blant de få hoppbakkene som fremdeles er i bruk til trening og konkurranser i Asker og Bærum. Også andre klubber benytter bakkene til sine renn.
Blant Lommedalens hoppere finner vi verdensmester Rune Velta.
|
Hoppbakker i Bærum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Nedlagte hoppbakker
Ekern
Veien Ekern fikk sitt navn vedtatt i 1968 etter en liten skibakke som lå i skråningen ned mot Holtekilen.
Gjønnesbakken
Gjønnesbakken var en hoppbakke (K 25) i skråningen vest for gården Gjønnes, med unnarenn ned på jordet Tolvmålsekra; sletta lå midt i traseen for Ny Høvikvei (senere Gjønnesjordet).
Bakken ble anlagt i begynnelsen av 1950-årene og ble drevet av Stabæk IF, som hvert år arrangerte guttehopprenn med stor deltakelse i Gjønnesbakken. Dårlige snøforhold gjorde at arrangementet et par vintrer måtte flyttes til andre bakker, og det siste Gjønnesrennet ble arrangert i 1973.
Hagabråten
Hagabråten er tre hoppbakker (K 13, K 22 og K 28) i veien av samme navn på Hosle i Bærum.
Hagabråten var hoppbakkene der Hosles (nå Øvrevoll Hosles) egen storhopper Bjørn Einar Romøren første gang satte utfor med hoppski på bena. I 2003 ble stillaset i store Hagabråten revet, og bakkene har senere ikke vært i bruk.
Hoslebakken
Hoslebakken på Hosle til ender i en snuplass på sørsiden av Hoslebanen. Den er 170 meter lang, og har i tillegg et par avgreininger.I lia sør for veien ble det i 1950-årene anlagt en hoppbakke for Stabæk Idrætsforening med stillas som tillot hopplengder rundt 25–30 m. Bakken ble nedlagt rundt 1980.
Jarbakken
Kokkerudbakken
Kokkerudbakken var en hoppbakke (K 25) i Ingerlien på Blommenholm i Bærum. Bakken ble anlagt før andre verdenskrig.
Rundt 1960 overtok Bærums Skiklub driften. Da ble det bygget stillas på støpte fundamenter, og overgangen til sletta ble gravd ut. På denne tiden var Kokkerud en populær guttebakke og ble brukt til både klubbrenn i Bærums Skiklub og skolerenn for Høvik skole. Bakken har ikke vært i bruk siden 1970-årene, og stillaset er nå revet.
Kolsåsbakken
Kolsåsbakken er en hoppbakke rett øst for slalåmbakken på Kolsås i Bærum. Den første hoppbakken på Kolsås ble bygget i slutten av 1920-årene, og var lenge «hjemmebane» for hopperne i Stabæk IF. Bakkerekorden var på 57 m og var satt av Kristian Johnsen.
Kolsåsbakken hadde ligget brakk siden 1960-årene da den ble gjenoppbygd – delvis ved hjelp av det gamle stillaset fra Gjønnesbakken – og tatt i bruk i 1975. Den nye bakken (K 55) ble tegnet av Ingolf Mork og var lenge en av de mest brukte 50-metersbakker i Akershus skikrets. I 1980 overtok Lommedalens IL driften av bakken, som var i bruk til midt i 1990-årene. I 1999 ble stillaset revet, og nå har snowboarderne overtatt området.
Ormekollen
Ormekollen var en guttehoppbakke på Bærums Verk.
I 1992 var Ormekollen og området omkring arena for den første Norwegian Wood-festivalen, der Johnny Cash var hovedattraksjonen.
Skuibakken
Skuibakken er en hoppbakke i Svartoråsen på Skui i Vestre Bærum, anlagt i 1928 etter initiativ av Bærums Skiklubs fremragende hopper og kombinertløper – og senere bakkesjef, Harald Økern. Skui var lenge en av verdens største og bratteste hoppbakker. Det årlige Skuirennet var det mest populære hopprennet i Norge etter Holmenkollen. Man regner med at de ca. 60 rennene i bakkens historie er blitt sett av omkring 450 000 tilskuere. Publikumsrekorden er på 30 000 tilskuere, den ble satt under NM søndag 26. februar 1950, da Thorbjørn Falkanger vant og Hans Bjørnstad satte bakkerekord med 83,5 m. Kong Olav var fast gjest i Skuibakken og var til stede under samtlige NM-renn og en rekke andre Skuirenn. Etter at Skuibakken 1990 mistet sitt internasjonale sertifikat på grunn av sin gammeldagse profil, måtte Bærums Skiklub arrangere renn på dispensasjon. Bakken har ikke vært i bruk siden 1996, og det foreligger planer om riving.
Solbergbakken
Solbergbakken var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.
Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.
Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.
Stanga
Hoppbakken Stanga lå i området på Emil Stangs eiendom.
Vensåsbakken
Vensåsbakken var Lommedalens største hoppbakke med bakkerekord på 59,5 m. Den ble bygd i 1917 og revet i 1956. I 1953 var det landsrenn der. Bakken lå på Øvre Vensås vestres grunn.
Østernvannsbakken
På Dælikollen sør for Østernvann på 1920- og 1930-tallet gikk hoppbakken Østernvannsbakken med naturlig ovarenn fra kollen ned på Østernvann, hopplengder 20–25 meter.