Jacob Brager

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen Eivind Nielsen.

Jacob Brager (født 1826 i Søndre Land, død 1898 i Kristiania) var jurist og lokalpolitiker, blant annet ordfører i Østre Toten fra 1862 til 1865. Han eide og bodde på garden Askjum i Nordlia.

Bakgrunn og familie

Brager var sønn av klokker Andreas Brager, Harkenes i Fluberg. Han gifta seg med søskenbarnet sitt, Anna Askheim (1832–1895) fra Nordlia i Østre Toten, og de tok farsgarden hennes. Anna og Jacob Brager fikk disse barna:

  • Ingeborg (1856–1947), gardkone på Steffensrud, gift med Ole Øfstaas.
  • Jacob (1859–1891), bosatt i Kristiania.
  • Petra (1861–1920), ugift, bosatt i Kristiania.
  • Marthe (1864–1891), gift med illustratøren og maleren Eivind Nielsen.
  • Hans (1866–1917), bosatt i Kristiania.
  • Karoline (1868–1960), gifta seg med Eivind Nielsen etter at Marthe døde.

Sakfører og ordfører

Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i Hadeland og Land sorenskriveri, hos sorenskriver Thaulow på Velo i Jevnaker. Han hadde seinere egen sakførerpraksis og var kommisjonær for Hypotekbanken. Ifølge naboen Ludvik Olsen Breilid var særlig arbeidet for banken lukrativt.

Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Jacob Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av Peder Jensen Fauchalds bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i Nordliens arbeiderforening var han kjent for sin «veltalenhed».

Konkurs

Askjum var en av de største gardene i Nordlia. I ekteparet Bragers tid her ble det alltid brukt husbondskar til å lede det praktiske arbeidet.

Jacob Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte låne penger av Johannes Karsrud (Karsrudkongen). De klarte ikke å betale på lånet, og prøvde som siste utveg å bytte bort Askjum med en Kristiania-leiegard. Dette gikk heller ikke, så Brager og kona måtte bo på svigermoras føderåd resten av livet.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker