Jean Heiberg
Jean Hjalmar Dahl Heiberg (født 19. desember 1884 i Kristiania, død 27. mai 1976 i Oslo) var maler og billedhugger, elev av blant andre Henri Matisse i Paris, en sentral skikkelse innen modernismens gjennombrudd i Norge. Han var dessuten professor ved Statens Kunstakademi gjennom 20 år, og i ni år også rektor samme sted.
Familie
Jean Heiberg var sønn av lege, professor Hjalmar Heiberg (1837–1897) og Jeanette Sofie Augusta Dahl (1848–1884). Han giftet seg i 1913 med billedhugger Sigri Welhaven (1894–1991), datter av arkitekt og slottsforvalter Hjalmar Welhaven (1850–1922), ekteskapet oppløst i 1920, deretter, i 1922, med maler Agnes Mannheimer (1894–1934), og til sist, i 1954 som enkemann, med mensendiecklærer Anna (“Vesla”) Cleve (1916–1996). Han var sønnesønn av lege, professor Christen Heiberg (1799–1872).
Liv og virke
Jean Heibergs mor døde av barselfeber like etter at sønnen ble født, og faren døde da han var 13 år gammel. Søskenflokken på fem ble etter dette spredt, og Jean Heiberg bodde hos venner av familien, først i Kristiania og deretter på Hamar. I Kristiania var han elev ved Aars og Voss skole, men han tok examen artium i Hamar i 1903. Han og søsknene var han arvinger til Tomb herregård i Østfold, men ingen av dem tok over gården, som istedet ble solgt. Dette gjorde Heiberg økonomisk uavhengig.
1903–1904 var Heiberg student ved Den kongelige tegneskole i Kristiania, og 1904–1905 var han elev ved Heinrich Knirrs tegneskole i Munchen. I 1905 kom han til Paris som elev på Académie Colarossi, hvor han ble kjent med flere norske kunstnere, blant dem Henrik Sørensen. I 1906 returnerte Heiberg til Kristiania, hvor han i 1907 debuterte på Høstutstillingen med et portrett av maleren Sigurd Eriksen.
I 1908 dro Heiberg igjen til Paris, hvor han ble han en av de første elevene hos Henri Matisse. Han ble i Paris fram til 1912. I 1913 giftet han seg med billedhuggeren Sigri Welhaven, og ekteparet oppholdt seg i Roma og Firenze vinteren 1913–1914, før de returnerte til Norge.
Ved Jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania i 1914 var Heiberg en av 14 norske malere som hadde sin egen paviljong på utstillingsområdet. Han stilte ut seks bilder, blant annet Boksekamp.
I 1919 returnerte Heiberg til Paris, hvor han med unntak av kortere opphold i Norge, virket fram til 1929. I 1935 ble han professor ved Statens Kunstakademi. Han forble tilknyttet akademiet som professor fram til 1955, fra 1946 også som rektor.
Heiberg ble avskjediget fra Kunstakademiet i 1941, under nyordningen, sammen med den andre professoren, Axel Revold. Begge deltok deretter aktivt i Det illegale akademi fra samme høst, et illegalt motsvar til den nazifiserte norske kunstnerutdannelsen.
Som kunstner kalte Heiberg seg figurmaler, og er kanskje særlig kjent for sine mange portretter og figur- og gruppebilder, blant annet av vennene Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen, dobbeltportrettet To malerinner (av hans andre kone Agnes og hennes søster), gruppeportrettet Familien, og portrettene Theodor Frølich, Georg Jacobsen, Jens Thiis, og Hans Aall. Med årene malte han for øvrig færre portretter, og flere friluftsbilder.
Heiberg var også billedhugger, blant arbeidene innen dette feltet kan nevnes barnehodene av sønnen Helge og datteren Liv. Han utførte også én freske, i Papirindustriens forskningsinstitutt i Oslo (1956).
Heiberg virket også som formgiver ved et par anledninger. Rundt 1920 tegnet han møbler til en serie “Norske kunstner-møbler” for Einar Lunde på Lillehammer, og i 1930 fikk han i oppgave å utforme et telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson. Dette resulterte i den såkalte 1932-modellen i sort bakelitt, som var i bruk i Norge og Sverige til 1952.
Heiberg hadde en rekke verv, blant annet var han formann i direksjonen for Kunstnernes Hus i Oslo 1930-1946, og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1930-1946. I 1910 var han med på å stifte Kunstnerforbundet.
Jean Heiberg er representert ved en rekke kunstgallerier, blant annet har Nasjonalgalleriet i Oslo 23 malerier og akvareller av ham. Han hadde en rekke utstillinger, både alene og sammen med andre, den siste separatutstillingen var ved Gall. 27 i Oslo i 1973.
Heiberg ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1956. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1959.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1885 var Jean Heiberg oppført sammen med faren, som da var enkemann, og sine fire søsken, på adressen Akersgata 22. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han som skoleelev oppført i Riddervolds gate 8 hos Wilhelmine Wisbech, sammen med to andre elever. Han har denne påskriften i folketellingen: Gaar paa Aars & Voss skole, har Formue. I adresseboka for Oslo for 1933 er Heiberg oppført som kunstmaler med adresse Industrigata 15d (funksjonalistisk rekkehus tegnet av Nicolai Beer). Den samme adressen er han oppført på i adresseboka for 1975/76. Heiberg hadde i en årrekke feriested på Kjelsøy ved Skåtøy i Kragerø.
Ettermæle
I en artikkel av Reidar Revold, trykket i Aftenposten 3. mars 1959 i anledning av at Jean Heiberg var tildelt Statens kunstnerlønn, ble han omtalt slik (utdrag):
| Den snart 75 år gamle Jean Heiberg har i nærmere 50 år vært en hovedskikkelse i norsk kunstnerliv, stillferdig, men alltid målbevisst arbeidende med kunstens sentrale problemer og rede til å gjøre nye landevinninger. Han var en av de berømmelige Matisse-elever som i årene omkring 1914 med ett slag bragte norsk maleri i nær kontakt med tidens franske avantgardekunst. | ||
Jean Heiberg er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1933
- Adressebok for Oslo 1975/76
- Aftenposten 3. mars 1959: kronikk/artikkel av Reidar Revold (tittel: "En fortjent heder") om at Jean Heiberg og Anne Grimdalen var tildelt Statens kunstnerlønn.
- Glenny Alfsen om Jean Heiberg i Norsk biografisk leksikon
- Glenny Alfsen om Jean Heiberg i Norsk kunstnerleksikon
- Jean Heiberg i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet Merk at fødselsåret her er feilaktig oppgitt til 1885
- Jean Heiberg i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet