Jernbanehistorisk vandring i Sarpsborg
Jernbanehistorisk vandring i Sarpsborg er en løype som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Sarpsborg kommune i Østfold.
Tema for løypen er Sarpsborgs rolle som knutepunkt mellom Østfolds to jernbanestrekninger, Østre og Vestre linje, og de to industrilinjene til Borregaard og Hafslund. Første stopp er Sandesund stasjon som var sentral i utbyggingen. Først ble en bane anlagt til Haraldstad-gropa grustak, over Tune-jordene, mellom Tune kirke og Tunevannet. Banen hadde et sidespor ned til Asbjørnsensaga. Da Vestre linje åpnet i 1879, var Sarpsborg stasjon klar. Østre linje ble åpnet i 1882. I 1940 var det slutt på at damplokomotiv trakk togene på Vestre linje, mens de på Østre fortsatte frem til 1958. På serviceområdet lå lokomotivstallen og vendeskiven som snudde damplokomotivene. Vendeskiven ligger der fremdeles. De to industrijernbanene i kommunen ble anlagt av Borregaard og Hafslund. Den eldste er Borregaards, og opprinnelig var dette en heste-trukken jernbane mellom Melløs kai i syd og Lambrechts dam. Banen ble senere koblet sammen med NSBs og i 1891 ble hestene skiftet ut med lokomotiver. Hafslunds elektriske bane ble anlagt i 1898, fra Hafslund stoppested via Karbidfabrikken til Sundløkka kai.
Stoppesteder underveis
Sandesund stasjon
Sandesund stasjon lå på Østfoldbanens vestre linje, på strekningen mellom Sarpsborg og daværende Greaaker. Ved åpningen het stasjonen Alvim stasjon da Østfoldbanen ble tatt i bruk, og fikk dagens navn i 1881. Den ligger 106,640 km fra Oslo sentralstasjon.
Stasjonsbygningen var fra banens åpning i 1879 og var tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix.
Fra 1. juli 1885 til 30. september 1924 eksisterte Sannesund poståpneriet på Sannesund jernbanestasjon. Fram til 1919 var stasjonsmestrene også poståpnere.
Det gikk en flyktningerute via Sandesund stasjon under Andre verdenskrig. Flyktningetransporten ble drevet av fiskehandler Jens Løkkevik jr. fra Sarpsborg. Meldinger om flyktninger kom fra brannsjef Walter Klausen i Aker brannvesen. Løkkevik tok imot på Sandesund stasjon etter bestemte kjenningssignal og fikk plassert dem på St. Olavs Hospits hos eier Gunhild Fuglerud.[1] Når tiden var inne sto Håkon Molteberg, Lorens Kristiansen klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte på Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg. Derfra tok de unge gymnasiastene Carsten Due Gundersen og brødrene Jan og Erik Magnusson den siste ro-etappen til Sverige. [2] [3]
Stasjonen ble fjernstyrt i 1974 og ubetjent i 1980. I 1983 ble Sandesund nedgradert til fjernstyrt stasjon med et 742 meter langt kryssingsspor uten gods- eller passasjertrafikk.
Stasjonen ble lagt ned i 1983 og bygningen revet i 2006.
Sarpsborg stasjon
Sarpsborg stasjon er Sarpsborgs hovedjernbanestasjon. Stasjonen ligger på Østfoldbanen, ble tegna av Peter Andreas Blix og ble åpna i 1869. Idag er Sarpsborg stasjon stoppestedet etter Fredrikstad, men før Halden, men den har tidligere vært del i et større stasjonsnettverk, som omfatter flere mindre stoppesteder. Pga skifting av tømmervogner og flisvogner til Borregård er stasjonen alltid betjent av togekspeditør.
Sarpsborgs industrijernbaner
Hafslund stasjon
Hafslund stasjon er en jernbanestasjon mellom Halden og Sarpsborg. Stasjonen ble opprettet som togmeldestasjon i 1926, ble oppgradert til holdeplass i 1933, men er idag tatt ut av bruk.
Hafslund stasjon ligger få hundre meter fra Hafslund hovedgård, og Hafslund kraftstasjon, på østsiden av Sarpefossen i Sarpsborg. Stasjonen står idag med vokterbolig, stasjonsbygning, perrong og utedo.
|
Hele eller deler av Jernbanehistorisk vandring i Sarpsborg er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |
- ↑ Innberetning om krigs- og okkupasjonstiden i Sarpsborg 1940-45. Utg. Sarpsborg kommune. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Roset, Ivar: Sarpsborg 1939-1945. Utg. Sarpsborg kommune. Sarpsborg. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036