Jon Michelet

Faksimile fra Dagbladet 10. juli 1975: utsnitt av intervju med Jon Michelet i forbindelse med utgivelsen av hans første krim-roman, Den drukner ei som henges skal.

Jon Michelet (født 14. juni 1944 i Moss, død 14. april 2018) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok Rivertonprisen for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om krigsseileren «Halvor Skramstad» fra Rena.

Slekt og familie

Han var sønn av kunstmaler Johan Fredrik Michelet (1905–1984) og Emma Fredy Thorne. Faren tilhørte slekta Michelet, mens mora var fra slekta Thorne.

Han var først gift med Bente von der Lippe (1947–1983). Med henne fikk han dattera Tania Michelet (f. 1969), som også er forfatter.

Han ble senere gift med litograf Toril Brekke (f. 1952). Paret var i flere år separert, men fant sammen igjen. De fikk to døtre: Marte Michelet (f. 1975), forfatter og Ellen Michelet.

Han hadde også dattera Stella Michelet fra et annet forhold.

Liv og virke

Filmen Orions belte fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi Ola Solum).

Foto: Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.

Etter å ha avlagt examen artium ved Ullern gymnas i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på Journalistskolen. Den første journalistjobben hadde han i avisa Nordlys i Tromsø. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde Hamar Stiftstidende fra nedleggelse.

Michelet ble politisk aktiv i ml-bevegelsen mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til Oslo, der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for Forlaget Oktober, og han fikk også en fast spalte i Klassekampen. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 1997 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for AKP (m-l) til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for Rød Valgallianse på fylkestinget i Østfold fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i Rygge kommune; Michelet bodde i mange år på Larkollen i Rygge. Han satt også i Kringkastingsrådet i en periode, og han var styremedlem i Norsk Styrmandsforening og i Rød Valgallianse.

Forfatterdebuten kom i 1975 med Den drukner ei som henges skal, en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen Mellom barken og veden, der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen Orions belte fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi Ola Solum).

I spenningsromanen Jernkorset fra 1976 er det linjene fra krigens nazisme til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen Gerrit Løberg gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef Brikt Jensen. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag. Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.

Michelets erfaring fra sjøen kom til uttrykk i seilskuteromanen Tiger Bay fra 1977 og i skuespillet Matros Tore Solem og hans skip som han skrev sammen med Gunnar Bull Gundersen. Stykket huskes av mange under en annen tittel, Bonanza superskip, som er tittelen som ble brukt da Det Norske Teatret satte det opp i 1980.

Vi skal tilbake til debutboka fra 1975. Der introduserte Michelet den forhenværende politimannen Wilhelm Thygesen. Det var meninga at dette skulle være en engangsfigur, men det ble tolv bøker med Thygesen i hovedrollen. Den siste var Døden i baugen fra 2010. For den fjerde av disse bøkene, Hvit som snø fra 1980, mottok han Rivertonprisen. Fram til 2001 var det slik at en forfatter bare kunne motta den prisen én gang, men reglene ble endra slik at man ved et betydelig comeback eller et åpenbart høydepunkt i karrieren kunne få den igjen. I 2001 ble Michelet som nevnt den første som fikk Rivertonprisen for andre gang, for Den frosne kvinnen. Dette var den niende boka med Thygesen i hovedrollen. Fra 2002 til 2009 var han president i Rivertonklubben.

Michelet skrev på såkalt radikalt bokmål, noe som førte til at han i 1991 fikk tildelt Språklig samlings litteraturpris.

Jon Michelet var en bereist mann. Som sjømann beøkte han mange land, og senere i livet besøkte han mange steder i Latin-Amerika og Afrika. Engasjementet hans for den tredje verden har også fått uttrykk i flere bøker. Etter noen år i Zambia tidlig i 1980-åra kom ungdomsboka Vår afrikanske eksplosjon, mens erfaringer fra Latin-Amerika lå bak spenningsromanen Terra Roxa fra 1982. Det ble også en trilogi av ungdomsromaner fra Brasil, kjent under samletittelen Den flygende brasilianer.

Koblinga til Brasil fører oss videre til fotballinteressen, med Brasils landslag som favoritt. Michelet skrev fem bøker om VM i fotball sammen med Dag Solstad mellom 1982 og 1998. Det har også blitt annen sakprosa, og da spesielt politiske og litterære debattbøker. En av disse, Mappa mi. En beretning om ulovlig politisk overvåking fra 2011, er også selvbiografisk og handler om perioden da Michelet som så mange andre i ml-bevegelsen var utsatt for ulovlig overvåking. Han fikk i 2003 erstatning fra Innsynsutvalget for dette.

Han var med i mange offentlige debatter, og hans tydelige standpunkter og klare språk førte til at han ofte ble henta inn til fjernsynsdebatter. Han var også en tid programleder for spørreprogramet Verdensmester på fjernsyn.

I 2007 ble han diagnostisert med prostatakreft. Behandlingen var vellykka, men sammen med hjertesykdom som han hadde slitt med i noen år ble han svært redusert.

I 2012 kom han tilbake som forfatter. Det siste litterære prosjektet er som nevnt historien om en krigsseiler. I serien En sjøens helt fortalte han ghjennom seks bøker historien om krigsseilerne gjennom den fiktive Halvor Skramstad fra Rena. Den første boka, Skogsmatrosen fra 2012, ble en umiddelbar suksess. Gjenlevende krigsseilere trykket Michelet til sitt hjerte, og det var utvilsomt den beste kritikken han kunne ha fått. Neste bok, Skytteren, kom i 2013, og det lå da an til at det skulle bli en trilogi. Gullgutten kom i 2014, og prosjektet ble utvida til et planlagt seksbindsverk. Blodige strender kom i 2015, og Brennende skip i 2016. For denne serien mottok han blant annet Norsk sjøoffisersforbunds hederspris i 2015, Anders Jahres kulturpris i 2016 og Erik Byes minnepris i 2017.

Sommeren 2017 fikk han en ny kreftdiagnose, denne gang kreft i svelget. Den sjette og siste boka i serien En sjøens helt skulle kommet ut den høsten, men ble utsatt. Da han døde i april 2018 kunne forlaget fortelle at han var ferdig med boka, og at Krigerens hjemkomst var planlagt utgitt høsten 2018. Han skrev til det siste, og klarte å bli ferdig med det som både for ham og for mange andre har blitt hans største verk.

Jon Michelet er gravlagt på Rygge kirkegård.

Litteratur og kilder

• Jon Michelet på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• «Jon Michelet er død», NRK Kultur og underholdning. Publ. 2018-04-15, lest 2018-04-16.
• «Jon Michelet er død», VG. Publ. 2018-04-15, lest 2018-04-16.
• Rønning, Helge: Jon Michelet i Norsk biografisk leksikon.