Karen Mortensdatter (1830–1924)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Karen Mortensdatter (midterst) sammen med fire barnebarn samt svigersønnen Christian Nicolai Norum Pedersen på Hammarhei. Bildet ble kanskje tatt rundt 1900

Karen Maria Mortensdatter (gift Eliassen; født 27. juni 1830 i Telnes, død 9. september 1924 i Nordfjordnes) vokste opp i Telnes i Rødøy kommune, Nordlands amt. Telnes-folket hørte til de fremste slektene i Rødøy. De var skippere og lensmenn, og eiet jord som var nedarvet fra adelsslekten Benkestok. Karen giftet seg tjueto år gammel til den mellomstore gården Nordfjordnes, som gjennom Karens levetid utviklet seg til et lite tettsted med skole, poståpneri og handel. Sammen med Haagen Eliassen hadde Karen ti barn. Men flere måtte hun se havet ta.

Biografi

Karen Maria Mortensdatter ble født den 27. juni 1830[1] til Morten Kristian Olsen og Helene Andersdatter i Telnes i Rødøy kommune. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av Johan Jakob Mogensen i Telnes, og ble deretter døpt i kirken den 25. juli. Hun ble gitt navn etter oldemoren Karen Mogensdatter i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i Nord-Nesøya. Dåpsfadrene var Sakarias Iversen i Telnes (gift med morfarens søster Susanna Todal Johansdatter), Amund Kristian Olsen og Abelone Christensen i Oldervika (barnebarn av Christen Melchiorsen og Abelone Mechlenborg), Ellen Danielsdatter i Rangsund og Bente Jakobia Jensdatter i Rangsund.

Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av skipper Mogens Anderssen og Elisabet Tollefsdatter i Telnes, barnebarn av Rødøy-lensmann Anders Mogensen og Valborg Jakobsdatter samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» Berit Olsdatter. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige bønder: de hadde adelig opphav på spinnesiden, og satt helt opp til 1800-tallet med jord som hadde tilhørt Benkestok-godset. Blant annet eiet de jord i Våga, som nevnes i arveskiftet av 1570 etter væpner Trond Benkestok til Meløya. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av Margrethe Benkestok av Meløya.

Karen Mortensdatters far døde allerede i 1834 da han og gårdsdrengen Nils Eriksen druknet mens de dro sildegarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin tremenning Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den 22. juni 1845[2] ble Karen konfirmert. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

Karen Mortensdatter giftet seg den 12. september 1852[3] med Haagen Eliassen i Nordfjordnes. Forloverne var kommende svigerfar Elias Augustinussen («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på Renga.[4] Haagens slekt var opprinnelig ranværinger, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble brukere – leilendinger og deretter selveiere – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli skolegrend og anløpssted med handel og poståpneri.

Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra 1853 til 1872. Samtidig kom Melfjorden til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i 1873 da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i 1889; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn. Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan bli ublid hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I 1883 giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.

Sammen med Haagen Eliassen hadde Karen Mortensdatter følgende barn.

Karen Mortensdatters mor døde i 1872 etter å senest ha bodd i Nordfjordnes siden 1865. Karen ble selv enke i 1894. Hun døde den 9. september 1924, og ble begravet på Melfjordbotn kirkegård den 15. september.[5][6] Jordfestelsen fant sted den 2. september påfølgende år. Etterslekten på Nordfjordnes har brukt navnene Mikalsen og Eliassen etter Karens to gjenlevende sønner Mikal og Elias Haagensen.

Referanser

  1. ↑ Kirkebok nr. 841A06/1 (1825-1844) for Rødøy sokn i Rødøy prestegjeld. Side 19.
  2. ↑ Klokkerbok nr. 841C02 (1833-1855) for Rødøy sokn i Rødøy prestegjeld. Side 276.
  3. ↑ Klokkerbok nr. 841C02 (1833-1855) for Rødøy sokn i Rødøy prestegjeld. Sider 416-417.
  4. ↑ Lysningsprotokoll nr. 841A05 (1824-1863) for Meløy sokn og Rødøy sokn i Rødøy prestegjeld. Uten sidetall.
  5. ↑ Klokkerbok nr. 841C06 (1924-1942) for Rødøy sokn i Rødøy prestegjeld. Side 206.
  6. ↑ Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 1262358.

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karen_Mortensdatter_(1830–1924)&oldid=1107249»